23. desember 2007

Den obligatoriske ønskelista

Jess, da er det bare timer til familien Håheim skal feire jul. Som nevnt tidligere er vi litt forut for vår tid, og feirer julaften en dag før resten av Norge. Og da er det på tide å slenge inn en liten ønskeliste for årets julaften.

1) Fred på jord
Det kan være så mye klisje som det bare vil og så politisk korrekt at man blir kvalm av å lese det, men det må faktisk stå på toppen av lista. Ingen ønsker er viktigere, og det finnes nok dessverre ingen som er vanskeligere å få oppfylt. Men som AUFer tror jeg på en annen verden og jeg tror forandring er mulig. Men jeg er ikke så naiv at jeg tror ønsket blir oppfylt på julaften, så også i året som kommer er det nødvendig med en sterk og rakrygget fredsbevegelse som sier nei til krig.

2) At Jens Stoltenberg snart lander på månen
Dette månelandingsprosjektet synes jeg var skikkelig topp, men nå virker det som om jensemann er fornøyd å sveve litt uti atmosfæren. Opposisjonen godter seg og venstresida kjefter. Vi vil alle det samme, at jensemann skal lande med beina trygt planta på månen så fort som mulig!

3) En kjæreste
For å være litt vekstkritisk har jeg bestemt meg for å ikke ønske meg materialistiske gaver, og hva er vel bedre enn å ønske seg en gutt under juletreet. Men det kan ikke være en hvilken som helst gutt, han bør være like engasjert som Jan Fredrik Karlsen, like morsom som Jack Black og gjerne ha utseende til trommisen i Big Bang. Hvis han bare har litt av dette, skal jeg nok kunne vurdere det;)

4) Viljestyrke
Jess, jeg ønsker meg viljestyrke til jul i år. Slik at jeg har styrke til å si nei til ting jeg egentlig ikke må, men som jeg føler jeg må. Slik at jeg kan få mer fritid, og når jeg sier fritid mener jeg vel egentlig fri til å være litt på Blindern det neste halve året. Og når jeg sier det, mener jeg nok egentig viljestyrke til å prioritere kjedelig studier framfor artige møter, debatter, øl og venner. Jeg ønsker meg også viljestyrke til å la være å gjøre ting som skaffer meg angst på et senere tidspunkt. Og ikke minst viljestyrke til å ikke være så lat, jeg er nemlig ganske så lat når latskapen slår til for fullt..

Dett var dett for i år tror jeg, ellers har jeg det meste jeg trenger. Er ganske så priviligert egentlig:)

22. desember 2007

Jul i heimen

Et par måneder er gått siden forrige gang jeg nøt frisk og rein Valdresluft, og siden den gang har det kommet masse snø (ihvertfall i forhold til Oslo) og det er utrolig kaldt. Så kaldt at du puster frostrøyk og det knaker og knitrer når du går i snøen. Det er få ting som er så avslappende som å sitte på bussen over Tonsåsen, se på snøen som speiler seg i månelyset og lysene fra de små hyttene langs veien. Det er da du vet at du skal hjem.

I år har jeg virkelig ikke hatt julestemning, det har bare vært reising, vervemas og eksamensstress. Helt til jeg satte meg på bussen hjem. Hjemme i heimen ventet levende lys, julepynt, risengrynsgrøt og rød saft. Under juletreet ligger det julegaver og julestemninga har lagt seg i heimen. Vi pleier ikke å pynte treet før lille julaften, men fordi det jobbing på julaften, har familien Håheim lagt julaften til lille julaften. Ikke altfor mange av oss som er så opptatt av når Jesus faktisk ble født, så lenge vi kan være sammen hele familien. Så i dag er det egentlig lille julaften hos oss, og derfor er treet pyntet og det blir den tradisjonelle kveldsmaten med lefse og sylte i kveld. Og ettersom det egentlig er lille julaften, og vi alltid får lov til å åpne en gave på lille julaften, til tross for at både jeg og bruttern er over 20 år, så måtte vi jo få lov til det i dag også. Så hadde jeg så innmari lyst til å se Heroes, en serie jeg har hørt så altfor mye om, men aldri fått sjekke om ryktene faktisk var sanne. Så da løste jeg hele greia ved å kjøpe Heroes til meg selv og bruttern i lille julaftengave. Så holder vi ut spenninga til julaften, som her i hjemmet da altså er i morra. Det skal ikke være enkelt, men bra blir det nok helt sikkert!

Denne gangen har jeg planer om å være hjemme en stund, og jeg har foreløpig ikke planlagt så mye. Det eneste jeg har planer om er å lese alle bøkene jeg kjøpte i Jerusalem, sove masse, gå tur i den kalde lufta og komme inn igjen i varmen med roser i kinnene, spille poker, se hele første sesong av Heroes, drikke juleøl og muligens et par glass eller tre med Håheims hjemmelagde rødvin, spille Guitar Hero med bruttern og være masse sammen med resten av familien.

God jul!

14. desember 2007

Jeg undres

De siste dagene har jeg hatt tid til å undre meg over en del rare fenomener. Kom hjem fra Palestina, og så fort jeg slappet litt av ble jeg selvfølgelig sjuk. Hvorfor blir man bare sjuk når man slapper av? Er det kroppen som får en smak på det gode liv i sofaen og bestemmer seg for å bli syk sånn at den kan ligge der enda mer? Ikke vet jeg, men det skjer hver eneste gang jeg har litt fri...

I kveld skal jeg på 100-årsjubileum til AUF i Telemark, og som seg hør og bør, har jeg store planer om å dra på meg finstasen. Men den fine hvite kjolen min har rødvinsflekker etter forrige gang jeg pynta meg. Så da var eneste løsning å kjøpe seg ny kjole. Og her kommer det merkelige. Alle de gangene når jeg er blakk og egentlig ikke trenger noe nytt, da dukker det eneste fristende plagget etter det andre opp på stativene. Men når jeg har penger og trenger noe nytt, finner jeg noe da? Åneida... Merkelig? Åjada!

Og så den siste tingen jeg undres litt over om dagen er dette med eksamen. Det skjer hvert semester, eksamen kommer så innmari brått på. Jeg har siste eksamen om under en uke og har enda ikke begynt å lest. I stedet har jeg sett dårlige filmer, skrevet tull på bloggen, spilt ufattelig mye poker på nett (kun på facebook, altså uten pengeinnsats, men artig tidsfordriv), sett på håndballkamper (selv om jeg ikke egentlig er så veldig interessert) og i helga reiser jeg til Tromsø for å holde innledning om Midtøsten. Og på tirsdag kommer jeg til å sitte på lesesalen og undre meg over hvorfor jeg ikke begynt å lese før dagen før eksamen. Det skjer hvert år, men jeg lærer aldri. Hvorfor? Hvis noen kan hjelpe er det bare å ta kontakt!

8. desember 2007

Noen minner fra Palestina

Nå er vår tur i Palestina over for denne gang. Har kun vært der i en uke, men jeg er helt overbevist om at jeg kunne fylt side på side med alle opplevelsene våre.

Det hele begynte på vei inn, tusen spørsmål og full gjennomsøkning av all håndbagasje. De hadde til og med gått gjennom bagasjen jeg sjekket inn i Oslo. Og de hadde funnet mobilladeren min som en trussel for rikets sikkerhet, og den hadde de bare tatt. Dama på flyet lovde den skulle komme på rullebåndet i en konvolutt, men den kom aldri.. For alt jeg vet har de sprengt den i fillebiter, ingenting forundrer meg lenger over dette veldig merkelige landet.

Men vi kom oss da fram til Ramallah, og det er ingenting som slår synet av det palestinske flagget som veier i vinden etter en lang reise og plagsomme mennesker som snakker om "security". Vi hadde seminar i Ramallah i to dager sammen med Fateh Youth, og det som kanskje var mest gledelig var alle de tøffe og aktive jentene som deltok. Mange nye venner, som vi heldigvis skulle se igjen senere på turen.

Så gikk turen til Nablus. Litt ubehagelig på checkpoint, men sikkert ingenting til det palestinerne må forholde seg til hver dag. Gamlebyen i Nablus var veldig spesielt, for hvert gatehjørne var det minnesmerker over martyrer og merker etter en blodig okkupasjon. Stemningen her går veldig opp og ned. Jeg blir så sint når jeg står på checkpoint og ser fattige mennesker blir utsatt for noe som kun ligner nedverdigelse satt i system. Så møter vi palestinerne, og de har humor, et glimt av håp og en gjestfrihet jeg aldri har opplevd maken til. I Nablus var vi hjemme hos Alaa og besøkte hele familien hennes. Faren var et fyrverkeri og på turen til hotellet kunne han avsløre en ting: Nemlig at vi hadde et felles problem, vi lo for mye og for høyt. Jeg svarte at jeg ikke så på det som et problem og vi lo like høyt begge to. Da vi skulle si ha det sa han at jeg kunne kalle han onkel og at jeg når som helst var velkommen hjem til familien!

I Nablus fikk vi også besøke fabrikken som laget alt som finnes av palestina-stash i hele verden. Og det er faktisk ingen overdrivelse. Vi fikk med en bunke flagg, sjerf, buttons, smykker, pins og nøkkelbånd. Og på vei ut fra Nablus med bagasjen full av effekter, var nok ikke bare meg som tenkte at det hadde vært litt artig å bli stoppa av de israelske sikkerhetsvaktene...

Så skulle vi endelig til Jerusalem. Byen jeg aldri slutter å bli fasinert av og muligens en av mine favorittbyer her på jord. Vi kastet fra oss bagasjen og tok veien til Damaskusporten og inn i gamlebyen. Det ble julegavehandling til den store gullmedaljen, og jommen traff vi ikke på noen kjentfolk jeg møtte når jeg var i Jerusalem i sommer. Dagen etter hoppet vi på en guidet politisk tur i Jerusalem, og fikk med egne øyne se Israels dobbeltmoralisme. De sier stopp i byggingen av settlements, men bygger for full maskin i Øst-jerusalem. De snakker om fred, men stenger et helt folk inne bak murer. I en flyktningeleir i Øst-jerusalem bor det 30.000 mennesker og alle er stengt inne bak muren. De har ingen rettigheter og
husene ble bygd for snart 50 år siden, og de skulle de være en midlertidig løsning. Ikke akkurat velstand som preger husene nå. På andre siden av muren ser de rett inn i gedigen bosetning, hvor Israel subsidierer fattige mennesker slik at de skal bo i ulovlige bosetninger. Folk er tvunget til å gå gjennom kloakkrør for å komme seg på jobb eller skole og muren ruver i landsskapet. Hus står tomme fordi muren går rett gjennom hagen.

Ingen tvil i at okkupasjonen er brutal, bosetningene utvides, checkpointene blir bygd om til faste terminaler, egne veier bygges kun for okkupantene og muren er i ferd med å ferdigstilles. Man kunne blitt deprimert av mindre. Men palestinerne imponerer meg hver eneste gang, en gavmildhet, humor og gjestfrihet som jeg aldri har opplevd maken til!

2. desember 2007

Flukten fra hverdagen

Første søndag i advent, og jeg kjenner at jeg gleder meg enormt til jul. Ikke fordi vi skal feire fødselen til en fyr jeg strengt tatt ikke tror på, ikke fordi jeg egentlig trenger så mye nytt, men jeg kjenner at det jeg trenger er litt fri! Sitter i 8. etasje på Youngstorget og gjør unna siste forberedelsene til neste ukes tur til Palestina. Ute spilles det julesanger på tidenes mest tacky juletorg, og det blir litt godt å komme seg vekk fra en travel hverdagen her hjemme.

De siste ukene har gått altfor fort og jeg har reist masse. En dagstur til Bergen, en ettdøgnstur til Namsos, dagsturer til Vestfold, Oppland og Telemark for å verve nye ungdommer til bevegelsen. I går rakk jeg både å være på internasjonale konferanse i AP på Gardermoen før jeg dro til Østfold for å holde innledning om EUs tjenestedirektiv. Frykter at jeg er i ferd med å bevege meg altfor langt unna det som er vanlige ungdommers liv. Men alt det endret seg da jeg endte opp på skikkelig fjortissfyll i går kveld. Jeg har kul på armen, noen meldinger som godt kunne vært usendt og noen samtaler som kanskje var litt preget av en anelse for mye hvitvin. Det er på dager som i dag at jeg virkelig er glad i hun jeg bor med. For hva er vel bedre enn å bli vekket med pizza og champagnebrus? Faktisk ingenting som overgår det når angsten presser seg på:)

I morgen tidlig setter jeg meg altså på flyet til Tel Aviv, og før morgendagen er omme skal jeg være framme i Ramallah. Krysser fingrene for at jeg slipper dumme spørsmål i sikkerhetskontrollen og at vi kommer oss greit fram. Lover å holde dere oppdatert:)

15. november 2007

Palestina inn i stua

Forrige uke var tydeligvis uka for de virkelig gode opplevelsene. Denne uka har vi besøk fra seks ungdommer fra Fatah Youth, vår søsterorganisasjon i Palestina. Når vi er i Palestina får vi alltid oppleve en fantastisk gjestfrihet og blir invitert hjem til omtrent alle vi møter. Vi tenkte derfor at vi ikke kunne vært noe dårligere, så det ble invitert til fest hjemme hos meg. Jeg laget mat til den store gullmedaljen, alle leilighetens stoler ble hentet inn i stua og plassert tett i tett rundt stuebordet. Det var god stemning og nye vennskapsbånd ble knyttet over kylling, ris, laks, hvitlæksbræd og brus.

Etter maten var det som seg hør og bør på tide med kaffe og te. Palestinsk musikk ble koblet opp på det fantastiske surrond-anlegget og etter noen korte minutter var bord og stoler ryddet unna og det ble tradisjonell palestinsk dans. Vi danset, klappet og sang så svetteperlene rant. Vi lo og trampet i gulvet, sånn at noen ansvarlige sjeler mente at naboklagene ikke var langt unna. Men det brydde vi oss ikke om, for i et lite øyeblikk var det som å være i Palestina igjen. Utallige bilder senere var det på tide å si god kveld og åpne vinduene, temperaturen var nemlig på høyde med en palestinsk sommerdag. Trenger kanskje ikke å si at jeg gleder meg enormt til å reise til Palestina for å møte folka igjen. Bare to uker til nå:)

Show og atter show

Tro det eller ei, men Tønsberg seiler opp som en av mine favorittbyer i Norge. Du får deg kanskje til å spørre hvorfor i all verden gjør den det? Men la meg fortelle om mine opplevelser der på tirsdag. Jeg og et par andre sto opp ganske tidlig for å reise til Tønsberg for å verve nye medlemmer til Norges desidert beste ungdomsorganisasjon. Det gjorde fysisk vondt å stå opp så tidlig, frokosten ble vestlandslefse på toget, vi ble jaget vekk fra setene våre fordi de var forbeholdt gamle og uføre (til tross for at det ikke var noen tilhørende den kategorien på toget) og da vi kom fram var de igang med å henge opp julebelysning på kjøpesenteret. Ikke akkurat en toppers begynnelse på dagen.

Men så kom vi igang med vervinga, og mange meldte seg inn! Mye fordi FrP i kommunen har bestemt seg for å kutte drastisk på kulturområdet og til ungdom, og dette var ikke akkurat populært hos musikk- og dramaelevene på skolen. Så fikk vi nyss i at det skulle være en debatt om engasjement, og vi inntok tilhørerbenken bakerst i gymsalen. Debatten var om HIV/AIDS og en del rare argumenter ble fremsatt:
- Var ingen sammenheng mellom sex og smitte
- Hvis de i Afrika hadde jobbet like hardt som oss så hadde de ikke vært så fattige
I tillegg var organisasjonen "Seksuelt frigjort ungdom" representert, og vi begynte å ane ugler i mosen. Og vi hadde rett, hele debatten var skuespill for å provosere fram engasjement rundt debatten om HIV/AIDS. Og etter avsløringen var det et fantastisk show som konfronterte holdningene vi har om de som er smittet av HIV-viruset og at vi i verdens rikeste land er nødt til å bry oss om det som skjer utenfor landegrensene våre. Vi bli inspirert og engasjert, og det ble nok også resten av tilhørerne. Og vi i AUF har uten tvil noe å lære om kampanjevirksomhet! Dagen begynte å bli så mye, mye bedre:)

Så var det tid for spisepause på kjøpesenteret. Tre gutter hadde kledd seg ut i grilldress og var utstyrt med campingstoler, og de sang "Kongen av campingplassen" til alle som ville betale litt for det. En gammel dame ga de noen penger og de sang. Og da de sang om utedassen, tok hun på seg ansvaret for å mime en utedass. Når jeg sier mime er dette kanskje litt ukorrekt, hun bidro også med høye prompelyder. Så begynte hun å danse og det ble ganske så liv en liten periode på kjøpesenteret i Tønsberg. Dagen ble bare endre bedre!

Hvis dette er dagligdags kost i Vestfoldbyen kommer jeg når som helst tilbake, maken til show har jeg ikke vært borti på en vanlig tirsdag siden det var OL på Lillehammer;) Skal legges til at vi verva en del nye medlemmer til AUF i Vestfold, og at det også var med på å gjøre dagen ekstra god!

26. oktober 2007

Unge Venstre synes synd på prinsessen...

Man skal vel kanskje ikke gjøre narr av andre ungdommer sitt engasjement, men noen av uttalelsene på Unge Venstres landsmøte er litt vanskelig å la være og le høyt av. Jeg velger derfor å dedikere denne bloggposten til Unge Venstre og deres artige landsmøteuttalelser. Min favoritt er foreløpig uttalelsen "La nå Prinsesse Märtha Louise være i fred!" Og jeg siterer:

Nå må det i anstendighetens navn være nok.
Unge Venstre vil på ingen måte sensurere den offentlige debatten om Prinsessen og hennes virke, men ønsker med dette å oppfordre til å behandle Prinsesse Märtha Louise og hennes tro med respekt.
Unge Venstre vil oppfordre til besinnelse og en dannet holdning i det offentlige rom.


Fra før av vet vi at ungdomsorganisasjonen, som hyller Lars Sponheim som en gud, vil gi narkomane heroin på resept. Jeg synes det best kan sammenlignes med å gi alkoholikere sprit på blå resept, og trenger vel kanskje ikke presisere at jeg synes det ikke er en god løsning. Foruten å engasjere seg i heroin og stakkars Märtha hadde landsmøtet også forslag om å tømme verktøykassa i næringspolitikken, like muligheter for B-mennesker, fjerne APF, gi Ahmadinejad en klem og innføre studieavgift.

Kanskje ikke så rart at min siste lille respekt for Unge Venstre er i ferd med å forsvinne...

25. oktober 2007

Håret mitt

Når man har et litt uvanlig hår er det ikke helt uvanlig med kommentarer fra både kjente og ukjente mennesker. Noen er hyggelige, noen ufine og noen undrende, og i dag har jeg lyst til å dele noen av disse kommentarene med dere.

Her en dagen var jeg alene og i edru tilstand på vei fra Majorstua og hjem. Det skal nevnes at det var midt i vorspilltrafikken, så det var mye fulle folk som var på vei ut på byen. For det første var dette en litt uvant situasjon for frk. Håheim, men da en jente ropte "Kjønnshår" veldig høyt og pekte i min retning følte jeg meg enda mer malplassert. Men så synes jeg egentlig mer synd på hun jenta, hvis det er sånn at hun har blonde dreads som kjønnshår...

Gamle damer pleier å pirke meg i skulderen i køen på butikken, se litt undrende på håret og spørre høflig om det er mitt hår. Og ja, det er ekte og det er bare mitt! Riktignok fikk jeg spørsmål fra en palestiner i gamlebyen i Jerusalem og jeg ville selge håret mitt for en ganske så god pris. Etter det har jeg gitt bort en dread i bursdagsgave, men tror jeg skal slutte mens leken er god.

Ellers er det vanligste spørsmålene om jeg vasker håret, hvem som har gjort det, om håret vokser ut av hodet mitt som ferdige dreads, når jeg skal klippe de av, om det lever ting i håret mitt og om jeg må lage dreadsene på nytt hver eneste morra. Eneste jeg ikke helt vet svaret på er når jeg skal klippe de av, men den som lever får se:)

Men tidenes beste kommentar kom fra en liten gutt på Gardermoen. Jeg hadde vært ute og reist, var sliten og ville bare hjem. Må kanskje innse at jeg ikke akkurat hadde den beste dagen i mitt liv og at jeg heller ikke så veldig fresh ut. Det ble bekreftet da den lille gutten ropte ganske så høyt ved bagasjebåndet:
"Se mamma! Ett troll!!!"

Det er vel barn og fulle folk man skal høre sannheten fra;)

10. oktober 2007

Den endelige apartheidløsningen


Byggingen av den folkerettsstridige muren inne på Vestbredden går nå inn i sluttfasen. Palestinerne kaller den for sitt folks tredje store katastrofe. Israel kaller den et sikkerhetsgjerde og Ehud Olmert har slått fast at muren skal danne Israels endelige grenser.

Muren er fordømt av FN og klart folkerettsstridig. Den bygges på okkupert område, og rapporter fra Verdensbanken viser at områdene som ligger mellom muren og 1967-grensene er de mest fruktbare og vannrike jordbruksområdene på Vestbredden.

Muren bygges i stillhet og nå må vi mobilisere mer motstand. Har du lyst til å vite mer om muren, bli engasjert i motstandskampen mot muren og for et fritt Palestina og ha en spennende kveld med nye mennesker? Møt opp på Chateau Neuf i morgen klokken 18.30!

15. august 2007

Du vet at valgkampen er i gang når...

...du sender meldinger mens du sitter på do
...du synes det er gøy å pakke valgmateriell i fem timer i strekk
...du har to A4-sider med TO DO liste
...du drømmer om skoledebatter
...du ringer lokalavisa opptil flere ganger om dagen

Jeg ELSKER valgkamp:)

3. august 2007

Jeg tror det ikke før jeg får se det...

FpU bruker en million kroner på skolering av sine skoledebattanter.
Hvis AUF hadde like bedriten politikk måtte nok vi også brukt like mye penger på å fremstille oss i et best mulig lys...

– Vi er blitt mye mer strigla enn tidligere. Uten tvil. Det er definitivt slutt på rølp og overdreven fyll, sier Trond Birkedal.
Jommen ser jeg fram til en skoledebatt uten FpUere som roper billig bensin og sprit og som ikke scorer billige poeng på fremmedfrykt.
Jeg tror det ikke før jeg får se det!

10. juli 2007

Det regner og det regner...

Hvor i all verden ble det av den lovende sommeren med grilling i parken, jordbær og utepils? Alt regnet har resultert i følgende:
- gummisko står øverst på ønskelista
- min sympati med bergensere er doblet
- flom og ekstremvær er dagens viktigste samtaleemne
- en aldri så liten værdepresjon er emning
- min nye favorittdrikk er varm te med honning

Jeg har med andre ord gått fra å være en livsglad, øldrikkende og positiv jente i min beste alder til å bli en sur, gammel og tedrikkende tante som kun er opptatt av været. Mitt eneste håp er at solen henger der oppe et sted og sparer krefter til neste ukes sommerleir på Utøya. En optimistisk AUF'er trøstet meg med at det var bra det regnet, for da kunne vi hvertfall ha bålkos under sommerleiren i år. I fjor var det nemlig for tørt til at vi kunne tenne bål. Men pessimisten i meg begynner å bli alvorlig redd for at blir for vått for bål i år...

Jeg trenger en oppmuntrende klapp på skulderen jeg.
Eller eventuelt et par rød gummistøvler:)

3. juli 2007

Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge.. eller ikke?

I dag oppdaget jeg ved en tilfeldighet bloggen til Pastor Torp. En ivrig ikke altfor glad, men veldig kristen blogger som er en krystallklar motstander av den rødgrønne regjeringen. Jeg siterer: "Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge". Han slår videre fast at en ny regjering må bygge opppå verdier fra "vår judeo-kristne arv vedrørende ekteskap & familie, livsrett & menneskeverd, samt for en ubestridt tilhørighet i en forsvarsallianse som sier nei til nazisme & kommunisme,og ja til jødenes rett til sitt land, Israel."

Med andre ord: nei til homofile (de må gjerne være det, men gud forby at de skulle praktisere styggdommen), nei til selvbestemt abort (og hvis du er voldtatt, har du mest sannsynlig flørtet for mye), ja og halleljua til NATO (pytt sann om det ikke er en forsvarsallianse lenger) og heia heia Israel (uansett hva de måtte finne på av faenskap..)

Når jeg ser bloggposter som dette, er dager jeg virkelig gleder meg til valgkampen tar skikkelig av. Da skal ermene brettes opp, argumentene skjerpes, fakta pugges og stemmebåndene oppvarmes! Vi skal slå et slag for frihet, likhet og solidaritet!

Pastor Torp avslutter med en oppfordring om å melde seg inn i facebook-gruppen han har opprettet. (For interesserte heter den "Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge! Ja til ny regjering innen 2009!") Litt interessant å se at den er beslektet til grupper som "Nei til felles ekteskapslov" og "Nordmenn som støtter Israel". Heldigvis har gruppa bare 160 medlemmer enda...

22. juni 2007

På sjarmkurs

På Aftenbladet.no kan vi i dag lese at Trond Birkedal er på sjarmkurs i Tønsberg. Her sier nemlig Frp-ordføreren Per Arne Olsen at det ikke blir noe valg til høsten, men et gjenvalg. Selv om det sikkert er en dårlig spøk, kjenner jeg at jeg blir mer frustert enn lattermild. Olsen virker nemlig som litt av en spøkefugl og sikkert en trivlig mann. Her har Birkedal med andre ord noe å lære.

Ordføreren har også litt av en skryteliste å vise til:
Tønsberg har privatisert kino og renovasjon, friere brukervalg både på skole og omsorg, konkurranseutsatt matomsorg og kommunal revisjon. Og de har måttet gjøre et kompromiss på kulturpolitikk og har gått inn for et delvis kommunalt eid, nytt kulturhus.

Takke meg til en litt mindre sjarmerende ordfører som ikke privatiserer velferden og gjør bestemor til en kunde i et kaldt system!

19. juni 2007

Ønske om fred?

Nå nærmer det seg en uke siden jeg kom hjem fra Palestina, og det er helt uvirkelig å sitte her hjemme og se kampene som utspiller seg på Gaza og på Vestbredden. Da vi hadde noen timer fri den siste dagen før hjemreisen, lå vi på stranda i Tel Aviv og så israelske bombefly tok av mot sør. Og oppe på hotellrommet kunne vi se nyhetene om de harde kampene på Gaza. Vi så også oppslag fra Ramallah, en by vi var i senest dagen før.

På turen møtte vi israelere som mente at en palestinsk borgerkrig ikke var deres problem, og at de gjerne måtte skyte hverandre. Mulig borgerkrigen ikke er israels problem, men det er deres ansvar. Ved å stenge et helt folk inne på Gazastripen, frata de tollpenger de har rett på og gjøre det umulig for de å eksportere og bygge seg opp en økonomi. Jonas Gahr Støre har sagt det så mange ganger den siste tiden at under slike forhold vokser ekstremismen fram. Nå må det internasjonale samfunnet og Israel gå vekk fra sin boikottlinje og ta sitt ansvar. Det palestinske folket lider!

Og det er fristende å si: Hva var det vi sa? AUF var sterkt imot boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene, fordi vi mente at folket selv skulle kunne velge sin regjering. Men boikotten har fungert, den har isolert selvstyremyndighetene, undergravd Abu Mazen sin autoritet og styrket Hamas. Israel og USA sier at de støtter Abu Mazen, men gjennom praktisk politikk har de gjort noe helt annet.

Etter en uke i Palestina stilte vi oss alle spørsmålet: Vil egentlig Israel ha fred? Eller trives de best med at palestinerne kriger mot hverandre?

29. mai 2007

Livet til Stine Renate, en oppdatering

Etter en særdeles koslig oppfordring fra Lene kommer det her en aldri så liten bloggoppdatering. Har hatt andre ting å tenke på i det siste, mye som skjer nå når sommeren er i ferd med å komme for fullt.

Jeg har begynt å trene (!), og da denne nyheten sprakk var det flere av mine venner som fikk tallerkenøyne og delvis sjokkskader. Men det er faktisk helt sant, og det har vart i litt over to uker faktisk!

Har også vært på fotballkamp, og det var til min store overraskelse faktisk artig. Min sympati for Vålerenga blir stadig større og hatet mot Liverpool vokser i samme takt.

Har gitt bort en dread i bursdagsgave, takke meg til at det ikke var flere som hadde bursdag, i så fall ville jeg hatt adskillig mindre hår i dag. Nå er det bare en liten bar flekk i bakhodet, og det kan jeg heldigvis leve med:) Kanskje er det begynnelsen på et liv uten dreads? Ikke vet jeg...

Er fremdeles en reser på å danse swing, innbiler jeg meg hvertfall i mitt eget hode og nå har vi begynt å snakke høyt om planene om å melde oss på et skikkelig kurs.

Men en ting er som det alltid har vært. Har eksamen i morra og stoler fremdeles på skippertakmetoden. Litt merkelig at jeg ikke har oppdatert bloggen min på en måned, men dagen før eksamen finner jeg brått tid til å skrive masse tull og fjas. Jeg er og blir en tilhenger av skippertak, og har i dette øyeblikk 12,5 timer og lese resten av pensum på. Kryss fingrene for meg:)

4. mai 2007

Min 1. mai

Klokken 06.00 begynner klokka på mobilen og ringe, og det eneste jeg greier å tenke er at jeg må slumre minst 9 minutter til. Etter ni minutter er det bare å hoppe rett i dusjen, så hopper jeg ut av dusjen og inn i den hvite hippie-kjolen som får meg til å se ut som et blomsterbarn av 70-tallet. Tydeligvis går det ingen trikker eller busser så tidlig om morgenen på arbeidernes internasjoale solidaritetsdag, så jeg tar taxi til Grünerløkka. Der står Astrid (bilen til Torunn og Marit, og ikke noen person) og venter, og jeg slenger meg inn og begynner den lange kjøreturen til Fåberg.

Etter to og en halv time kommer jeg fram til Fåberg og rundkjøringen hvor Gunnar lovte å møte meg. Gunnar er sekretær i Fåberg Arbeiderlag og en rett og slett hyggelig fyr. Jeg trodde at han ville stå i bilen sin siden av rundkjøringa, men neida, han har parkert bilen og står alene midt i rundkjøringa og venter trofast på meg. Idet jeg ruller ned bilvinduet smiler Gunnar og sier:
- Velkommen til distriktet, du lukter nok at du er kommet på bygda nå ja!
Jeg smiler og føler meg allerede hjemme.

På vei opp til misjonshuset møter vi 1. mai toget. Jeg kom tydeligvis for sent til det, men ingen sure miner i Fåberg, toget vinker og smiler. Jeg vinker, smiler tilbake og prøver å konsentrere meg om å holde Astrid på veien. Vel på plass i misjonshuset får jeg dagens første dose kaker og hører koret varme opp med Internasjonalen. Stemninga er på plass! Det er også dagens journalister, som av en eller annen merkelig grunn har forvirret seg opp i Fåberg. Noen bilder og intervju senere er jeg klar for å holde dagens første tale. Latter, anerkjennende nikk og lang applaus. Eneste som ikke så ut til å være fornøyde var de to FrP-folka som gikk rett etter talen var ferdig. En 80 år gammel mann som stiller på kommunestyrelista setter seg siden av meg og snakker om gamle dager. Jeg har bare to kroner, så han spleiser på ett lodd sammen med meg. Vi vnner ikke, men har det overraskende hyggelig alikevel. Så er det tid for den obligatoriske hilse og gratulerer med dagen runden, før jeg nok en gang kaster meg inn i Astrid og kjører mot Øyer.

På Øyer var det færre mennesker, mer laber stemning og mindre kaker. Men hyggelige folk og pizza fra den lokale shappa. Holdt talen min, og den jenta som gikk i fjerdeklasse hadde følgende kommentar:
- Du snakka veldig lenge.
- Ble det kanskje litt kjedelig, spør jeg tilbake.
- Ja, kommer det kort og kontant fra den lilla jenta som har fått ny kjole for anledningen.
Jaja, det er fra barn og fulle folk man skal høre sannheten.

Så bar det på veien igjen, og neste stopp var Jessheim. Noen kamerater av Tonje spilte knall musikk og Erling Borgen holdt dagens beste appell. Litt gratis solo senere hadde jeg fått pakka bilen full av mennesker og nå kjørte vi i retning Oslo. Det ble verandafylla hjemme hos meg, og da vi klokka halv tre hadde drukket opp all alkoholen, noen hadde gått og nye hadde kommet til, var det på tide å finne senga.

Sliten, men veldig godt fornøyd med dagen:)
Gleder meg allerede til neste 1. mai!

30. april 2007

Bye, bye Sogn

I går kveld låste jeg døra på Sogn studenthybel for siste gang i mitt liv, og det er noe av det beste jeg har gjort på lenge. Har flyttet til Pilestredet, og bor endelig med mennesker det er hyggelig å være sammen med, mennesker jeg har noe til felles med og mennesker som ikke koker eggene så lenge at de faktisk blir brent! Jeg slipper å stå i kø for å vaske klær, kan hente posten i oppgangen og kan gå hjem fra byen. Fantastisk:)

12. april 2007

Unge Høyre og gutta boys

Unge Høyre er viden kjent for sine eliteskoleringer. Skulle jo egentlig bare mangle at et parti for elitene, også har skolering for sine eliter. Og etter en omfattende søkeprosess er 12 heldige Unge Høyre-medlemmer nå plukket ut og gratulert på hjemmesidene deres.

Ikke akkurat overraskende finner jeg bare 3 jenter på lista over de 12 heldige. Er det tilfeldig, eller er det rett og slett slik det er i Unge Høyre? Og etter litt undersøkende aktivitet på internett fant jeg disse tallene:
2 av sentralstyrets 6 medlemmer er jenter
1 av 4 ansatte på kontoret er jenter
2 av fylkeslagslederne er jenter

Why?
Er ikke jenter velkomne i Unge Høyre fordi dressfaktoren er så høy?
Er det fordi jenter heller slutter opp om venstresida?
Eller er det fordi matriellet til Unge Høyre er gjennomsyret av blonde, pene damer som er imot nynorsk?

5. april 2007

Turtle power, yeah!

I går skulle jeg og brutter'n virkelig mimre om gamledager, og da ble det naturligvis til at vi så den nye Turtles-filmen. Vi var nemlig superfans når vi var mindre, kledde oss ut og lekte Turtles i hagen. Jeg var selvfølgelig Raphael. Ahhh, det var tider, og i går skulle vi tilbake til de tidene!

Filmens plott var ganske så elendig, men det gjorde ingenting. Rotta var en stilig rotte, og ikke en sliten rotte som i gamledager, men det gjorde ingenting. Var jo tross alt gode gamle helter på skjermen, og jeg koste meg.

Men så kom det som ødela hele opplevelsen. De hadde ikke med Turtles-sangen, den vi løp rundt i hagen og sang for full hals. Riktignok innser jeg i dag at det var totalt feil tekst, men melodien hadde vi inne. Jeg skjønner fremdeles ikke at det går ann, det er jo den beste sangen som er laga noensinne. De kan jo ikke bare kutte den ut?! Blir som å se MacGyver uten åpningsmelodien, blir helt feil...
Men brutter'n ordner opp, i dag skal vi se en av de gode gamle slagerne, hvor plottet er bra (iallefall når jeg var liten), rotta er gammel og sliten og sangen er med. Og fra Håheims hus i Sagbråtenfeltet skal det jalle: TURTLE POWER!

29. mars 2007

Husmorlivet på 50-tallet

Dette er utdrag fra en heimkunnskapsbok fra tidlig på 50-tallet. Denne lærdommen, som er rettet til kvinnen er artig å lese og gode tips til kvinnen for å få et lykkelig samliv.

Få arbeidet unnagjort
Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når hører deg bryte ut ” Er du hjemme allerede?”

Ha middagen klar
Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.

Forbered deg selv
Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløftning. Når du står opp, ta hånd om utseende ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.

Rydd vekk rotet
Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst.

Forbered barna
Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.

Minimer all lyd
Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.

Vær glad for å se ham
Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagens hans. Han trenger all romantikken han kan få fra deg.

Ikke!!
Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.

Vær hyggelig mod ham
Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ha med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.

Hør på ham
Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.

La kvelden være hans
Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur eller irritabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende verden.

Målet
Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.

Fy flate, gjett om jeg er glad jeg er født på åttitallet:)

21. mars 2007

Visste du dette?





16. mars 2007

Hjelp søkes

Jeg søker herved etter noen med bil som kan kjøre litt tur/retur mellom Sogn og Pilestredet park i uka etter påske. Dersom du ikke har bil, kan du donere pappesker, hjelpe til å bære eller bidra til en følelsmessig og vanskelig kasteprosess av gamle og ubrukelig ting.

Du spør deg kanskje hva du får igjen for strevet? Jeg kan love deg mat, latter og en heidundranes innflyttningsfest.

Noen frivillige?

7. mars 2007

Pølsefest

En forsåvidt uskyldig mail hoppet inn i mailboksen min forrige uke med invitasjon til bursdag og pølsefest. Stas, tenkte jeg, blir akkurat som i gode gamle dager. Men en stor forskjell på dagens bursdagsfester og de jeg var på når jeg var liten, er at det er alkohol på dagens fester, mye alkohol. Det som begynte uskyldig med med pølser, ketsjup og en kald tuborg, endte opp på Choice (et temmelig lugubert utested med billig øl og skummel do) hvor jeg ble rundlurt i korttriks av tre gutter på nabobordet. Og når du blir rundtlurt av simple korttriks, er det på tide å gå hjem! Ble med ei venninne til hennes fancy-smancy leilighet på Grønland, og vi skravlet til vi sovna. Eneste minus, var at Ida skulle stå opp klokken sju for å gå til Blindern. Auau, skrek kroppen min da klokka ringte altfor høyt i dag tidlig. Men vel hjemme fikk jeg meg en kort lur, en lang dusj og 20 minutter med Dr. Phil. Og nå er jeg utrolig nok på skolen for å tilbringe hele dagen her, eksamen på fredag og mye pensum som skal pugges. Kryss fingrene for meg:)

2. mars 2007

Facebook stjeler tiden din

I dag hadde jeg egentlig planer om å lese pensum. Eksamen er om en uke, og det begynner å haste litt med lesinga. Men istedenfor er jeg blitt helt hekta på Facebook. Jeg har møtt venner jeg ikke har møtt på lenge, funnet bilder av meg selv og chattet med mennesker i andre deler av verden. Fantastisk!

Og når Fredrikke spurte meg:
Har det kommet for å bli?
Er det det nye internett?
Smaker det som kylling?
Kan man bruke det sammen med orange?

Så var selvfølgelig svaret ja:)

Så da er det bare for dere som ikke er der, å registrere seg. Så sees vi på Facebook:)

28. februar 2007

Hurra for Terje Håkonsen

På spørsmål om hva synes om OL i Tromsø (eller eventuelt andre byer) sier Terje Håkonsen:

- Hadde jeg kunnet velge ville jeg heller ha brukt alle milliardene på å bygge ut jernbanen i Norge.




Jeg kunne ikke vært mer enig, dagens klapp på skulderen går derfor til kjekke Terje:)

22. februar 2007

Ştıne ı İstanbul

Jeg befınner meg ı oyeblıkket ı Istanbul. og jeg maa ınnromme at jeg er rımelıg godt fornoyd med aa ha funnet fram helt alene:) Skal paa konferanse de neste dagene og tror menıngen er aa skape dıalog mellom polıtısk aktıv ungdom ı Europa og Mıdtosten.

Bor paa supert hotell og det ser ut som jeg skal dele hotellrom med eı jente fra det tyrkıske kommunıstpartıet. Dette kan ıkke blı noe annet enn veldıg spennende:) Har en dag frı for jeg skal reıse hjem, saa hvıs noen har noen artıge ıdeer paa hva man kan fınne paa her, er det bare aa sı ıfra:)

19. februar 2007

Endelig samlingsregjering

Har innsett at det er på tide med noe politisk innhold på bloggen min. Og i dag kan vi jo feire at Hamas-regjeringen har gått av, og at en samlingsregjering med Fatah er nærmere enn noen gang. Det er utrolig hva en effektiv boikott fra resten av verden kan presse igjenom. Ikke misforstå, jeg er selvfølgelig glad for at palestinerne kan slåss samlet mot okkupasjonsmakten, og ikke mot hverandre. Men det er få ting som har gjort meg mer sint enn boikotten mot de palestinske selvstyremyndighetene. Men nå har Fatah og Hamas kommet til enighet, men for USA er ingenting godt nok. De har anonsert at de ikke vil ha noe med de nye regjeringemedlemmene og gjøre, og at de mener at regjeringsplattformen ikke er god nok. Det kan nesten virke som om noen ikke vil at palestinerne skal slutte å kjempe mot hverandre...

14. februar 2007

Samtale på tog

Denne samtalen fant sted på et tog mellom mennesker i bakrus og mangel på søvn.
Den er skrevet ned fritt etter hukommelsen.
S: Tror du på UFO'er?
G: Nei
S: Hallo, vet du hva UFO betyr?
G: Jah..uidentifisert flyvende objekt.
S: Nettopp, det går jo ikke ann å ikke tro på det.
L: Nei, det blir litt som om å ikke tro på biler..

Samtalen går sakte videre, og handler nå om Dødehavet.
L: Hvorfor heter Dødehavet akkurat det? Det er jo en innsjø.
S: Jeg er litt usikker på konseptet innsjø. Hav er salt, og innsjø er ferskvann?!
G: Hehe, en innsjø er også salt.
G: Hva er et hav om ikke bare en stor innsjø?

Jeg minnes at dette var høydepunktet på samtalen, og at vi fra da av konsentrerte oss mest om å holde L vekke fra søvnen...
Personene er anonymisert av hensyn til personene selv.

12. februar 2007

Reflekterte ja-folk

Det finnes mange EU-tilhengere, altfor mange vil noen kanskje mene.. Og i Dagsavisens faste spalte Dagens navn må alle gjøre rede for sitt EU-standpunkt. Og her en dagen synes jeg Stine Lise Hattestad Bratsberg svarte utmerket godt for seg:

– Bør Norge inn i EU?
– Ja.
Hvorfor det?
– Det får andre kommentere.

Halloooo? Har du tatt et standpunkt får du joggu meg ha et annet svar enn det der. Hvem andre skal kunne kommentere hvorfor du er for EU? Flate, jeg blir irritert...

I morra skal jeg på EU-debatt på en videregående skole, jeg gleder meg:)

7. februar 2007

To fluer i en smekk..

I går ble samenes nasjonaldag feiret. Gratulerer litt sånn på etterskudd! Men en som overhode ikke har tenkt å gratulere en eneste same er Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen. Han gikk heller ut dagen før og oppfordret til boikott av det samiske flagget. Per-Willy (artig navn forresten) er nemlig innvandrings- og samepolitisk talsmann for FrP. En litt merkelig blanding, men ikke overraskende fra FrP. De anerkjenner nemlig ikke samene som egen urbefolkning, og da er det jo helt naturlig å ha en person som uttaler seg negativt om både innvandrere og samer. Effektivt rett og slett...

6. februar 2007

Ting jeg skulle ønske jeg hadde sagt

Denne blgposten går til den frekke mannen som stoppet opp siden av meg på Majorstua, så godt på meg før han ropte til venninna si:
"Anne, hva synes vi egentlig om urinfarget hår?"

Jeg fikk ikke svart deg frekt tilbake, rett og slett fordi det kom litt overraskende at voksne mennesker kunne være så frekke og ekle. Så svaret mitt kommer her:

1) Har ikke bleka håret mitt urinfarget med vilje, det ble sånn ved et uhell, dessuten er ettervekst mye styggere.
2) Jeg er ikke så innmari forfengelig, og har hatt andre ting å drive med enn å farge hår de siste ukene.
3) Lene synes jeg ligner på Angelina Jolie med blonde dreads (tror det er mest på grunn av håret, men det driter jeg i)
4) Hallo, din frekke mann! Du er faktisk skalla, og burde bare holdt kjeft!
5) Vedder på at du stemmer Høyre...

Ahh, da fikk jeg tømt meg:)

29. januar 2007

Nødrim

Dette diktet fant jeg på en lyktestolpe i en sen natterstime med noen øl innabords. Er en slags herlig blanding av glad-kristenhet, miljøengasjement og halvdårlig rim, jeg ble rett og slett sjarmert.

Slutt med tagging
vi bruker gift til fjerning
vi må holde oss friske
for å gå og fiske

Jeg tilgir deg
Gud tilgir deg
det hjelper lite
giften kan vi ikke kvitte

Kom i kirken vår
så skal vi be fader vår
for å holde naturen vår
frisk og god i alle år

23. januar 2007

Israelsk kritikk mot bosettere

Tidligere justisminister i Israel går nå hardt ut og kritiserer de jødiske bosetterne i Hebron og sammenligner trakasseringen av palestinerne med det jødene opplevde på 30-tallet. Den sammenligningen har for mange av oss vært tydelig altfor lenge, og når tidligere israelske ministre nå sier ifra skulle man tro at det burde få andre til å få opp øynene. Det er merkelig at et folk som har gjennomgått så mye fælt, ikke ser at de er i ferd med å begå de samme forbrytelsene mot et annet folk.

Jeg var i Hebron for et og et halvt år siden, og så der selv med egne øyne hva palestinerne opplever. Helt syke regler som hindrer palestinerne i å kjøre bil og bruke de samme veiene som israelerne, gravide kvinner som måtte føde i veikanten fordi ambulansen ikke fikk kom fram og israelske soldater som okkuperte husene til palestinerne. Jeg husker innmari godt at vi møtte to palestinske jenter, de var redde og gjennom tolken vår kunne de fortelle at noen israelske menn nettopp hadde fulgt etter dem og kastet stein på dem. For meg var det hele ganske uvirkelig, for dem var det dagligdags kost.

22. januar 2007

Eksamensnerver allerede nå

Artig å være på årets første forlesning i et sosant-fag og oppdage at alle andre har innføringsemne fra før, at de har kjøpt alt pensum og til og med lest allerede. Kommer nok ikke som noen overraskelse at jeg ikke er en av dem...

Enda mer deprimerende å oppdage at første eksamen er om under to måneder (åjada, er nemlig flere eksamner i dette artige faget), at nesten alt pensum er på engelsk og at foreleseren er av den mindre lystne typen. En ting hadde vært om jeg faktisk synes det var interessant, men det synes jeg slettes ikke det er.

Jeg visste at dette faget betydde trøbbel!

15. januar 2007

It's hard to say goodbye...

Da var det gjort, nå har jeg gitt fra meg lederklubba og gått av som leder i AUF i Oppland. Ufattelig trist, og kommer til å savne fylkesstyremøtene på Folkets Hus i Hunndalen. Jeg er ingen person som griner i hytt og pine, men i går måtte jeg felle mange tårer fra talerstolen. Dessuten er jeg overbevist om at det er tøft å vise følelser:)

Har mengder med minner jeg ser tilbake på, og regner med å henge masse i Oppland også i tida som kommer. Lykke til, Even og alle dere andre som nå skal bringe fylkeslaget til nye høyder. Jeg gleder meg:)

12. januar 2007

Akkurat som alle andre?

Klokka er halv to om natta og jeg sitter på Folkets Hus i Hunndalen og skriver på åpningstale til i morra. Vi har kopiert, pynta og forberedt årsmøte i over sju timer. Diskusjonene har gått om verneplikt, prostitusjon, kulturskole, nynorsk, radikal kjønnskvotering, sekstimersdag og tusen andre mer og mindre viktige ting.

Hvem sa at politisk ungdom ikke er akkurat som annen ungdom?!

9. januar 2007

Tilbake i by'n

Etter juleferie hjemme i Valdres, er det faktisk litt godt å komme tilbake til byen. Til tross for at snø er et fremmedord og at folk har det så travelt at til og med blinde menneske småløper over gangfeltet. Dette er faktisk ikke tull, her en dagen så jeg en dame med hvit stokk løpe over veien, jeg ble skikkelig imponert!

Savner selvfølgelig de hjemmelagde middagene, se på TV med broder'n og det å kunne sove så lenge jeg vil. Ikke minst savner jeg snø, Valdres er så fint med den rette mengden snø!

Men Oslo er stas, ingenting slår vors hos AK, skravlefylla med morsomme mennesker, fast food klokka fire om natta for så å tusle hjem i nattemørket.