Håret mitt

Når man har et litt uvanlig hår er det ikke helt uvanlig med kommentarer fra både kjente og ukjente mennesker. Noen er hyggelige, noen ufine og noen undrende, og i dag har jeg lyst til å dele noen av disse kommentarene med dere.

Her en dagen var jeg alene og i edru tilstand på vei fra Majorstua og hjem. Det skal nevnes at det var midt i vorspilltrafikken, så det var mye fulle folk som var på vei ut på byen. For det første var dette en litt uvant situasjon for frk. Håheim, men da en jente ropte "Kjønnshår" veldig høyt og pekte i min retning følte jeg meg enda mer malplassert. Men så synes jeg egentlig mer synd på hun jenta, hvis det er sånn at hun har blonde dreads som kjønnshår...

Gamle damer pleier å pirke meg i skulderen i køen på butikken, se litt undrende på håret og spørre høflig om det er mitt hår. Og ja, det er ekte og det er bare mitt! Riktignok fikk jeg spørsmål fra en palestiner i gamlebyen i Jerusalem og jeg ville selge håret mitt for en ganske så god pris. Etter det har jeg gitt bort en dread i bursdagsgave, men tror jeg skal slutte mens leken er god.

Ellers er det vanligste spørsmålene om jeg vasker håret, hvem som har gjort det, om håret vokser ut av hodet mitt som ferdige dreads, når jeg skal klippe de av, om det lever ting i håret mitt og om jeg må lage dreadsene på nytt hver eneste morra. Eneste jeg ikke helt vet svaret på er når jeg skal klippe de av, men den som lever får se:)

Men tidenes beste kommentar kom fra en liten gutt på Gardermoen. Jeg hadde vært ute og reist, var sliten og ville bare hjem. Må kanskje innse at jeg ikke akkurat hadde den beste dagen i mitt liv og at jeg heller ikke så veldig fresh ut. Det ble bekreftet da den lille gutten ropte ganske så høyt ved bagasjebåndet:
"Se mamma! Ett troll!!!"

Det er vel barn og fulle folk man skal høre sannheten fra;)