Dobbeltmoralister

Er det noe jeg virkelig ikke takler så er det dobbeltmoralister. I går ble Saddam Hussein ført til galgen og Israel er fornøyde, enda en fiende av den israelske staten som endelig er fjernet fra jordens overflate. Men de glemmer at tidligere statsminister Sharon er ansvarlig for flere sivilie dødsfall, blant annet han generalen 800 liv på samvittigheten for massakren i flyktningleirene Sabra og Shatila. Men så lenge USA er Israels høye beskytter, har de ikke blitt stilt til ansvar for noe som helst.

Men dobbeltmoralister finner du ikke bare blant verdens statsledere, neida, du finner den overalt. Jeg har møtt flere som har sagt følgende: "Altså, jeg er imot dødsstraff, men han Saddam fortjente det jo!" Jeg blir lettere fortvila av sånne mennesker, enten så er du imot, eller så er du tilhenger av dødsstraff. Du kan ikke plassere deg midt imellom. Ta stilling, ikke fisle rundt!

Jeg er en prinsippfast jente og dødsstraff er jeg imot uansett. Drap er drap, og er metoder alle siviliserte mennesker burde holde seg unna. Jeg støtter meg til fantastisk vise Gandalf i dette tilfellet.

"Mange som lever fortjener døden, og mange som døde fortjente livet. Kan du skjenke dem det?"

Avhengig

Hva skjer hvis du får sesong 1 av Prison Break til jul?

1) Du er opptatt resten av jula og gidder ikke å oppdatere bloggen din;)

2) Du blir sittende på data'n for å lete etter episodene fra sesong 2 som du dessverre ikke har på data'n.

3) Du blir litt småbetatt av Wentworth Miller. Helten i filmen som ofrer seg for sin kjære bror som er uskyldig dømt til døden. Vakkert!

4) Du sitter og planlegger å reise tilbake til hybelen hvor du har TV3, og kan følge med på resten av episodene.

Avhengig?

Åjada:)

Ønskeliste

Midt i stressende julehandel, desperat verveinnspurt og en festfylt julebordsesong har bloggen min dessverre måtte lide de siste ukene. Men dere skal selvfølgelig få min ønskeliste. Er jo opptatt av å være vekstkritisk om dagen, så jeg skal ønske meg noe som kan brukes om igjen og om igjen, noe som ikke kan kastes og noe som trygt sagt kan sies å være en opplevelse. Hva er ikke mer naturlig enn å ønske seg en kjæreste til jul? En myk og varm pakke under treet hadde gjort julen enda mer fantastisk:)

På første plass kommer selvfølgelig Kristoffer Joner, ingen over, ingen ved siden av. Han er herlig beskjeden, har en sinnsvakt sjarmerende dialekt, et talent på skjermen og ikke minst glad i en fest. Har rett og slett vært betatt av han i lengre tid, og troner selvfølgelig på toppen av årets ønskeliste.

På andre plass kommer Robert Burås, gitarist i Madrugada. Han har stort hår, virker litt spesiell og spiller gitar. Hva mer kan du be om? Møtte han forresten på doen på et utested natt til tirsdag, og han smilte til meg. Jeg smeltet som en hvilken som helst 14-åring, og han får derfor andreplassen på ønskelista denne jula.

På tredjeplassen står Jack Black. Jeg elsker morsomme menn, det er egentlig alt jeg trenger, og han har mer enn nok av det. I tillegg er han musikalsk og politisk korrekt. Han reddet forresten en filmopplevelse i går. så Holiday som er en langt under gjennomsnittet god film, men Jack Black lyste opp kinolerretet og han får derfor tredjeplassen.

Det var min ønskeliste, fint om du legger ved en byttelapp i tilfelle ønskene og humøret mitt skulle forandre seg utover i januar;) I tillegg ønsker jeg meg selvfølgelig verdensfred, en fri palestinsk stat og valgseier i 2007!
GOD JUL!

Livet er kjipt akkurat i dag!

Noen dager er bedre enn andre, i dag er ikke en sånn dag...
Våkna forbauset og plutselig på toget og fant ut at jeg ikke hadde gått av på Oslo S slik planen opprinnelig var. Hadde selvfølgelig sovnet og var på Stabekk stasjon, forøvrig en av de stussligste stedene jeg har vært på lenge. Måtte vente en halv time på toget tilbake til Oslo. Så ringer seminarlæreren min i ex.paed, de hadde ikke mottatt oppgaven min. Bittert! Men ringer Guri, hun leser nemlig til eksamen og er mer på Blindern enn meg, derfor kan hun sende den inn for meg. Men så gir jeg henne feil passord og maskina låser seg. Jeg må derfor reise på skolen alikevell for å skaffe meg nytt passord. Så her sitter jeg, møkk sliten, fyllesjuk i hele kroppen (spesielt i hodet!) og prøver å skrive en innledning jeg skal holde i morra. Tror neppe du blir overrasket hvis jeg sier at det går ganske dårlig...

Livet er for kjipt...aha!

Best under stress!

Den siste uka har vært stress, stress og atter stress. For de som er interessert kommer en oversikt her:

Onsdag
Hjem fra Midtøsten, var så sliten at jeg tok taxi hjem midt på dagen! Kaste fra seg sekken på gulvet, hoppe inn i pysjen og rett til sengs. Himmelsk!

Torsdag
Opp tidlig for å lese febrilsk til eksamen hele dagen. Fikk tid til å vaske noen klær, men mye pensum som jeg ikke en gang fikk sett på.

Fredag
Sto opp klokka halv seks for litt siste eksamenslesing. Måtte trist innse at jeg ikke rakk innom alt pensum. Så var det eksamen, tror jeg overraskende nok står i mitt andre fag dette semestert! Så var det rett til Youngstorget, møte Torunn og Gorm og hive seg i bilen til Hadeland.

Fredag til søndagKurs for AUF i Buskerud, Akershus og Oppland. Et av de bedre kursene på lenge, og har egentlig storkosa meg hele helga. Et høydepunkt var juleverksted lørdag kveld med gløgg og allsang av julesanger! Stemning så det holdt, og jeg fikk et snev av julestemning. Stas:) Søndag avsluttes med Jackass 2 sammen med noen andre AUF'ere, filmen anbefales på det sterkeste!

I dag sov jeg lenge, følte jeg fortjente det! Har levert siste oppgave på skolen, riktignok 47 minutter for sent, men krysser fingrene for at hellet er med meg denne gang! Nå skal jeg hjem til AK og henge en time eller to, før det bærer rett på Stortinget på julebord med Løvebakken AUF. Resten av uka er det verving, besøke Tønsberg AUF og snakke om bistand og på kurs til Hedmark for å snakke om Palestina. Godt at jeg jobber aller best under stress:) Men i kveld er det øl og morro, så skål!

Siste oppdatering fra Palestina

I går var vi i Jenin. Det er ikke uten grunn at byen er kalt mini-gaza. Nok en gang måtte vi gjennom et gedigent anlegg, som israelerne har laget for "security reasons". Gikk greit å komme inn, og vel inne i Jenin møtte vi muligens de mest gjestfrie menneskene jeg noen gang har møtt. På grunn av litt problemer med å komme oss inn i Israel fra Gaza, fikk våre venner i Jenin seint beskjed om at vi kom. De fikk beskjed kun timer før vi kom, men til tross for dette hadde de laget et skikkelig bra opplegg for oss.

Først møtte vi et parlamentsmedlem, som også var leder av Fateh Youth i Jenin. Litt te, kaker og noen gaver senere, bar det av gårde til borgermesterens kontor. Nok en gang veldig godt tatt imot, mer drikke og flere bilder. Så skulle vi møte guvernøren. Mer kaffe, en hyggelig prat og enda flere gaver. Så kjørte vi gjennom Jenin Camp, en flyktningeleir hvor det bor over 10.000 mennesker. Vi så stor fattigdom og stusselige hus og skur hvor det bodde mennesker. Så hjem for å møte familien til parlamentsmedlemmet, mer te, frukt, bilder og gaver. Så videre til en restaurant for å spise mat sammen med folk fra Fateh Youth, og så fikk vi enda flere gaver. Så var det tilbake til checkpointen.

Vi tilbrakte kun et par timer i Jenin, men maken til gjestfrihet, humor og glede har jeg sjelden vært med på. Jeg storkoste meg!! Kontrasten til den israelske checkpointen var stor! Nok en gang møtte vi lite vennlig innstilte israelske ungdom, som var mer opptatt av å flørte enn å slippe oss gjennom checkpointen. Vi måtte vente i nesten to timer, før vi slapp igjennom. Checkpointene minner mer om speiderleier (riktignok med våpen) enn på sikkerhetstiltak...

I dag har vi vært i Ramallah, og ikke overraskende ble vi stoppet på checkpointen når vi skulle tilbake til Jerusalem. Vi måtte forlate bilen og gå gjennom checkpointen. Nok en gang ydmykende og ikke minst tidkrevende. Men vi beholder humøret, og prøver å virke blidest mulig for å irritere vaktene.

Beklager om jeg henger meg opp i de mindre heldige episodene vi har opplevd, men det er de som virkelig gjør inntrykk. Som andre har sagt før meg: du blir ikke israelvenn av å være her nede... Når det er sagt, så må jeg bare si at jeg elsker alt ved Palestina. Maten er fantastisk, ølet er genialt, argilah (vannpipe) er himmelen og folket får deg til å føle deg mer hjemme her enn i det gule huset hjemme i Sagbråtenfeltet i Aurdal!

I kveld er siste kvelden på Jerusalem Hotel og i Palestina. Blir trist å forlate området, men også litt godt å komme hjem. Men før vi skal hjem, skal vi drikke litt mer Taibeh (palestinsk øl) og nyte siste rest av Palestina før vi reiser hjem.

PS: Lover flere bilder så fort jeg kommer hjem:)

Endelig inn på Gaza

Kommet tilbake til Jerusalem etter tre dager paa Gazastripen. Vi har holdt seminar for Fatah Youth, og jeg har holdt mine foerste innledninger paa engelsk. Tolken mente at jeg ikke var knakende god i engelsk, men tok igjen paa karisma. Det kan jeg leve med:) De som var paa seminaret var storfornoyde, og det var skikkelig stas at AUF endelig fikk ha aktivitet paa Gaza, det er nemlig over to aar siden vi var der sist. Jentene i Fatah Youth var skikkelig toeffe og artige, og jeg har faat mange mailadresser jeg er helt sikker paa at jeg kjommer til aa bruke flittig i tida som kommer.

Paa grunn av sikkerhetssitusajon (fare for aa bli kidnappet) og sammenstoet melleom en familieklan og myndighetene rett utenfor hotellet vaart, fikk vi ikke lov til aa gaa utenfor. Og naar vi skulle ut av hotellet, hadde vi en egen sikkerhetsstyrke med automatvaapen og skuddsikre vester som fotfulgte oss. En mildt sagt annerledes situasjon. Den ene dagen skulle vi ta en ettermiddagslur (det trengs naar dagene blir lange og inntrykkene mange) og da vaaknet vi av skuddveksling utenfor.

Som sagt fikk vi dessverre ikke sett saa mye av Gaza og hvordan situasjonen er. Men paa vei fra Erez checkpoint og til Gaza by, kjoerte vi fordi hus som var bombet soender og sammen av israelerne. Og det er ingen tvil om at noeden og fattigdommen er stor.

Inn til Gaza gikk bra, naar vi foerst hadde faat innreisetillatelse. Men israelerne har bygd et gedigent anlegg, som skal sikre at ingen kommer seg ubemerket inn paa Gaza. Blant annet en nesten kilometer lang tunnel som man maa passere gjennom til fots. For oss var det ubehagelig aa komme seg gjennom denne ene gangen, jeg kan ikke forestille meg hvordan det maa vaere aa leve med dette gjennom et helt liv. Naar vi skulle tilbake brukte vi over to timer paa checkpointen, jeg maate blant annet gjennom en roentgenmaskin tre ganger og Silje ble nok en gang stilt en rekke spoersmaal fordi hun har stempel fra Iran, Syria og Libanon i passet sitt. Ikke akkurat populaert det gitt. Erez checkpoint er ydmykelse satt i system, du foeler det liten og mindreverdig, og jeg er temmelig sikker paa at dyr blir behandlet bedre enn dette.

Men besoektet paa Gaza var allikevel oppmuntrende. For palestinerne har langt ifra gitt opp, og naar de snakker om dagen da Palestina skal bli fritt og selvstendig, lyser det av oeynene deres.

Bilder fra Gaza kommer senere...