Eksamensnerver allerede nå

Artig å være på årets første forlesning i et sosant-fag og oppdage at alle andre har innføringsemne fra før, at de har kjøpt alt pensum og til og med lest allerede. Kommer nok ikke som noen overraskelse at jeg ikke er en av dem...

Enda mer deprimerende å oppdage at første eksamen er om under to måneder (åjada, er nemlig flere eksamner i dette artige faget), at nesten alt pensum er på engelsk og at foreleseren er av den mindre lystne typen. En ting hadde vært om jeg faktisk synes det var interessant, men det synes jeg slettes ikke det er.

Jeg visste at dette faget betydde trøbbel!

Livet er kjipt akkurat i dag!

Noen dager er bedre enn andre, i dag er ikke en sånn dag...
Våkna forbauset og plutselig på toget og fant ut at jeg ikke hadde gått av på Oslo S slik planen opprinnelig var. Hadde selvfølgelig sovnet og var på Stabekk stasjon, forøvrig en av de stussligste stedene jeg har vært på lenge. Måtte vente en halv time på toget tilbake til Oslo. Så ringer seminarlæreren min i ex.paed, de hadde ikke mottatt oppgaven min. Bittert! Men ringer Guri, hun leser nemlig til eksamen og er mer på Blindern enn meg, derfor kan hun sende den inn for meg. Men så gir jeg henne feil passord og maskina låser seg. Jeg må derfor reise på skolen alikevell for å skaffe meg nytt passord. Så her sitter jeg, møkk sliten, fyllesjuk i hele kroppen (spesielt i hodet!) og prøver å skrive en innledning jeg skal holde i morra. Tror neppe du blir overrasket hvis jeg sier at det går ganske dårlig...

Livet er for kjipt...aha!