På sjarmkurs

På Aftenbladet.no kan vi i dag lese at Trond Birkedal er på sjarmkurs i Tønsberg. Her sier nemlig Frp-ordføreren Per Arne Olsen at det ikke blir noe valg til høsten, men et gjenvalg. Selv om det sikkert er en dårlig spøk, kjenner jeg at jeg blir mer frustert enn lattermild. Olsen virker nemlig som litt av en spøkefugl og sikkert en trivlig mann. Her har Birkedal med andre ord noe å lære.

Ordføreren har også litt av en skryteliste å vise til:
Tønsberg har privatisert kino og renovasjon, friere brukervalg både på skole og omsorg, konkurranseutsatt matomsorg og kommunal revisjon. Og de har måttet gjøre et kompromiss på kulturpolitikk og har gått inn for et delvis kommunalt eid, nytt kulturhus.

Takke meg til en litt mindre sjarmerende ordfører som ikke privatiserer velferden og gjør bestemor til en kunde i et kaldt system!

Ønske om fred?

Nå nærmer det seg en uke siden jeg kom hjem fra Palestina, og det er helt uvirkelig å sitte her hjemme og se kampene som utspiller seg på Gaza og på Vestbredden. Da vi hadde noen timer fri den siste dagen før hjemreisen, lå vi på stranda i Tel Aviv og så israelske bombefly tok av mot sør. Og oppe på hotellrommet kunne vi se nyhetene om de harde kampene på Gaza. Vi så også oppslag fra Ramallah, en by vi var i senest dagen før.

På turen møtte vi israelere som mente at en palestinsk borgerkrig ikke var deres problem, og at de gjerne måtte skyte hverandre. Mulig borgerkrigen ikke er israels problem, men det er deres ansvar. Ved å stenge et helt folk inne på Gazastripen, frata de tollpenger de har rett på og gjøre det umulig for de å eksportere og bygge seg opp en økonomi. Jonas Gahr Støre har sagt det så mange ganger den siste tiden at under slike forhold vokser ekstremismen fram. Nå må det internasjonale samfunnet og Israel gå vekk fra sin boikottlinje og ta sitt ansvar. Det palestinske folket lider!

Og det er fristende å si: Hva var det vi sa? AUF var sterkt imot boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene, fordi vi mente at folket selv skulle kunne velge sin regjering. Men boikotten har fungert, den har isolert selvstyremyndighetene, undergravd Abu Mazen sin autoritet og styrket Hamas. Israel og USA sier at de støtter Abu Mazen, men gjennom praktisk politikk har de gjort noe helt annet.

Etter en uke i Palestina stilte vi oss alle spørsmålet: Vil egentlig Israel ha fred? Eller trives de best med at palestinerne kriger mot hverandre?