Studenter stemmer rødt

Hvis det hadde vært opp til norske studenter, hadde Stortinget vært knallrødt. Sosial- og velferdspolitikk er den desidert viktigste saken for norske studenter, og da er det kanskje ikke heller ikke så rart at de heller til venstre.

I løpet av denne regjeringsperioden har vi økt stipend og lån med 7.600 kroner. Riktignok er dette kun en prisjustering, men i forhold til den borgerlige regjeringen er dette et fremskritt. Den borgerlige regjeringen indeksregulerte ikke studiestøtten, noe som faktisk førte til at studentene ble fattigere mens de borgerlige satt ved makten. Men fremdeles er inntekten til studentene under det vi regner som fattigdomsgrensen, derfor går Arbeiderpartiet på valg på 11 måneders studiefinansiering. Det betyr økt studiestøtte, og sikrer også at studenter skal ha rett på ferie.

Mens den borgerlige regjeringen kuttet i bevilgningene til nye studentboliger, har vi bygd rekordmange studentboliger i denne perioden. Bare i 2009 har regjeringen bevilget penger til å bygge 1300 nye studentboliger. Vi har også økt kostnadsrammen, slik at det skal være mulig å bygge flere studentboliger.

Vår politikk har alltid handlet om å gi flere mulighet til høyere utdanning. Derfor sier vi et krystallklart nei til egenbetaling på høyere utdanning. Og hvis du mener det ikke er lommeboka di som skal få bestemme om du får mulighet til å studere, så må du stemme på venstresida ved høstens valg!

FrPs likestillingsbløff

Siv Jensen fridde til kvinnene under sin åpningstale på landsmøte, og jeg tror hun overrasket oss alle. Og det er litt av problemet med Jensen og Frp, du vet liksom aldri helt hvor du har de.

FrP har lenge snakket om at vi har likestilling i Norge (selvfølgelig ikke blant innvandrermiljøene) og at den store likestillingskampen ligger utenfor Norges grenser. De har kritisert venstresiden for vår feministiske politikk og at vi er for opptatt av det som skjer her hjemme. Men nok en gang snur de kappa etter vinden og snakker stolt om partiets likelønnsforslag.

Et problem er at FrP ikke helt skjønner at det ikke er politikerne som fastsetter lønnsnivået i Norge alene, men at det er et resultat av forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene. Samtidig vet vi at de største utfordringene er i offentlig sektor, hvor kvinner utgjør det store flertallet. FrP vil ha mer konkurranse, privatisering og markedsorientering inn i offentlig sektor. Og når dette skjer, er det ofte lønns- og arbeidsvilkår det går utover.

Og når FrP samtidig vil fjerne det kollektive avtaleverket, så kan damer i offentlig sektor se langt etter likelønn. Min påstand er at de faktisk vil få det verre enn i dag. Fagforeningenes styrke er jo nettopp at arbeidstakere står sterkere sammen enn hver for seg. Dessuten ville partiet også rasere arbeidsmiljøloven og åpne for flere midlertidige ansettelser. Kvinner som har jobbet med midlertidige kontrakter hele livet har ikke de samme pensjonsrettighetene som andre, og ender ofte opp som minstepensjonister.

Og for å ikke glemme at FrP er for å fjerne hele virkemiddelapparatet for likestilling. De vil fjerne kvoteringsregler, avvikle diskrimineringsombudet og oppheve Likestillingsloven. Nei, da kan de ikke snakke om likestilling med særlig troverdighet!

Frihet eller belastning?

FrP vil tillate aktiv dødshjelp og bruker argumentasjonen om frihet til å bestemme over eget liv. I prinsippet er jeg enig i at folk burde få lov til å bestemme når de selv ikke vil leve lenger, men jeg mener det blir for enkelt å hoppe på forslaget om aktiv dødshjelp.

Fordi det er mange alvorlig tankekors ved aktiv dødshjelp. Problemstillinger som ingen foreløpig har kunnet gi gode nok svar på. Hvem skal bestemme hvem som er kvalifierst til dødshjelp? Og hvor skal grensen egentlig gå? Nederland legaliserte aktiv dødshjelp i 2002, og siden den gang har terskelen stadig blitt lavere. Nå kan barn helt ned i 12 år få aktiv dødshjelp med foreldrenes godkjenning. Også mennesker med psykiske lidelser kvalifiserer til aktiv dødshjelp. Jeg frykter at det i disse spørsmålene ikke finnes noen klar grense, og at ingen egentlig er kvalifisert til å ta slike avgjørelser.

Likevel er det jeg frykter mest, at eldre og syke skal føle seg som en belastning for familie og samfunnet. At de skal føle at det beste er å avslutte livet, ikke for sin egen del, men for andre sin del. Undersøkelser viser at 1 av 5 pasienter som fikk dødshjelp i Nederland, egentlig ikke ønsket å dø. De ba ikke engang om det. Tall fra Oregon viser at halvparten av de som benyttet seg av aktiv dødshjelp gjorde det fordi de følte seg som en belastning for samfunnet.

Derfor har jeg tvilt meg fram til at det ikke er riktig å gå inn for aktiv dødshjelp. Jeg er redd for at det som vil være frihet for noen, vil kunne bli en belastning for mange.

Fant denne bloggposten og vil anbefale den for alle!

Husbesøk-suksess!

Jeg innrømmer det, jeg er nå nærmere 30 enn 20. Men så lenge jeg kan smykke meg med tittelen ungdomskandidat er jeg fornøyd med alderen. Og en helg på valgkampskolering med fantastiske AUFere er en vitamininnsprøytning. Og selv om energien etter to netter på gulvet i en gymsal, er litt redusert, begynner jeg å bli klar for valgkamp.

Lørdag var over 60 AUFere på husbesøk på Hadeland, og for en mottakelse vi fikk. Folk var blide og glade for at vi kom, mange lovde å sette et ekstra kryss ved navnet mitt når de skulle stemme og jommen vanket det ikke en klem fra en som lovde å vurdere Arbeiderpartiet seriøst ved høstens valg. Riktignok var det noen som innrømte at de skulle stemme på andre partier, men min oppfatning er at folk setter pris på politikere som snakker med folk, og ikke bare til folk.

Jeg gleder meg til å gå få hundrevis av flere husbesøk i løpet av den lange valgkampen!

Billigere buss og tog!

Natur og Ungdom har hatt en kampanje om billigere kollektivtrafikk for ungdom og over 18.000 er medlem i støttegruppa på Facebook. Det er en viktig kampanje av flere grunner. Både fordi ungdom ikke har noe annet alternativ enn å bruke buss og tog og også fordi det er miljøvennlig.

I Oppland har vi derfor satset på nettopp dette. Med Innlandskortet kan ungdom kjøre ubegrenset i hele Innlandet for bare 200 kroner i måneden. Det er med andre ord landets billigste ungdomskort. Neste steg må være å gjøre noe for studentene, og jeg må ærlig talt si at det er skuffende at regjeringa ikke har gjort noe med kollektivrabatten for studenter. Bondevik II-regjeringen halverte studentrabatten fra 50 % til 25 % og i tillegg kuttet de drastisk i reisestipendet for studentene. Regjeringen lovde i Soria Moria-erklæringen å reversere kuttene, men har ikke gjort noe med det. Det eneste man kan trøste seg med er at vi ikke har gjort det samme som den forrige regjeringen, nemlig å gi studentene dårligere økonomi for å finansiere skattelettelser!

Jeg lover at dette er en sak jeg skal jobbe for, uavhengig om jeg kommer inn på Stortinget eller ikke til høsten. Målet må i første omgang være 50% rabatt for studenter og elever!

Verden skal reddes med kuler og krutt

FrPs programkomite forslår å ta i bruk leiesoldater i internasjonale operasjoner. Jeg er en sterk tilhenger av folkeforsvaret og ikke et forsvar der de ivrigste våpentilhengerne slippes løs i fri desur. For det andre er dette ikke en ny idê, og det mest kjente eksempelet er Blackwater som ble kastet ut av Irak etter mordtiltale mot flere soldater. Med andre ord, intet hell, bare helvete... Men så er det heller ikke første gang FrP dilter etter amerikanerne.

Men det jeg synes det er artigste med artikkelen i Dagbladet er Per Sandberg sin begrunnelse for forslaget. "Er det noe vi har manko på, er det menneskelige ressurser. Det vi har, er økonomi." Så når det gjelder kuler, krutt og soldater så kan vi plutselig bidra med masse utenlands. Men når det er snakk om å bruke penger på i tillegg å bygge opp land etter krig, så er det sløsing med ressurser. Det er åpenbart at FrP mener at verdens problemer kan løses på en måte: nemlig mer krig. Jommen tror jeg ikke også denne ideen er prøvd ut av USA, nok en gang uten hell.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til å følge denne debatten og flere på FrPs landsmøte de neste dagene. Her blir det åpenbart mye godt bloggmateriale!

Et ørlite glimt av håp

Jeg ble så utrolig rørt av bildene fra den palestinske flyktningleiren, Rashidieh, i VG i dag. Bildene er en del av et prosjekt hvor vi ser livet i en flyktningleir gjennom barn sine øyne, og bildene fikk frem mange minner.

Det er snart to år siden jeg første gang besøkte Libanon, og kontrastene mellom partylivet i Beirut og flyktningleiren Shatila var enorm. I flyktningleirene møtte jeg barn som ikke så noe poeng i å fullføre utdanningen, fordi de visste at de aldri kom til å få noen jobb. De palestinske flyktningene i Libanon har ingen rettigheter og få muligheter. Fattigdom og arbeidsledighet preget den kaotiske flyktningleiren, og det var en ekkel følelse av å gå rundt å se på elendigheten uten å kunne gjøre noe. Man føler seg nesten litt slem når man går rundt som eneste hvite, rike kvinne i all elendigheten.

Men overalt hvor jeg gikk kom barn løpende mot meg. Gamle menn bød meg på te og kvinnene ville kjenne på håret mitt. Og de ville at jeg skulle ta bilder, mange bilder. Kanskje fordi de visste at disse bildene ville bli vist til andre og på den måten kunne de fortelle sin historie. En historie fylt av lidelse og undertrykkelse, men også en historie med et glimt av håp.

Også i bildene fra Rashidieh kan man ane håp, en ung gutt har valgt å fullføre utdanningen for å bli bilmekaniker. Da jeg var i flyktningleiren Shatila besøkte jeg også en skole, den var drevet av Norsk Folkehjelp. De palestinske barna har nemlig ikke rett til å gå på de libanesiske skolene, og alle skolene er drevet av hjelpeorganisasjoner og bistandspenger. Disse skolene gir barn en mulighet de ellers aldri ville fått, nemlig utdanning og et glimt av håp. Det er for meg alene et fantastisk argument for mer solidaritet og bistand!

Flaut lavmål av Rødt

Mine spark går vanligvis til høyresida, og det med god grunn. Men jeg greier ikke å la være å bli provosert av Rødt sin sammenligning av norske soldater i Afghanistan og nazistenes okkupasjon av Norge. I en film partiet har laget spør de også hva Max Manus ville gjort, og sidestiller norske motstandsmenn/kvinner med opprørerne i Afghanistan. Jeg er hjertens enig med Kjakan som sier "Det der må de holde opp med. Det er en merkelig idé".

Rødt må gjerne mene at Norge er med på en blodig okkupasjon og at løsningen ikke er militær. Jeg kan på mange måter være enig i en del av kritikken, men virkemidlene de bruker er tragiske. For når Erling Folkevord sier at Norge er med i en operasjon som er verre enn nazistenes okkupasjon av Norge, så setter han seg selv og partiet sitt på sidelinjene i debatten. Og det er egentlig litt synd, fordi vi trenger en kritisk debatt om fremtiden til Afghanistan. Men det er få som vil være med på Rødt sine premisser.

Sammenligningen til Rødt er søkt og egentlig litt meningsløs. Og jeg mener konklusjonen deres er feil. Hvem er det som vil tjene på at Norge trekker ut sine styrker ensidig? Norge er de eneste som vil tjene på det, og ikke den afghanske sivilbefolkningen.

Jeg er veldig skeptisk til den militære innsatsen i Afghanistan og jeg mener heller det ikke finnes en ensidig militær løsning. Men nettopp derfor har Norges bidrag vært viktig. Vi bidrar nå 50/50 til humanitær oppbygging og militær innsats. Og når samtlige norske bistandsorganisasjoner sier at de ikke kan gjøre jobben, dersom de militære styrkene ikke er til stede, så er det et argument for at vi fortsatt skal være der. Og når Dagsavisen nå melder at NATO ikke lenger får lov til å kjøre med hvite kjøretøy, så er det et skritt i riktig retning.

Det er slike ting debatten bør dreie seg om. Hvordan vi best kan bidra til afghanske barn går en trygg fremtid i møte. Jeg tror ikke løsningen er at Norge trekker seg ut, Norge må heller bruke de mulighetene vi har til å endre strategien i Afghanistan. Så får heller Rødt sysle med sine aksjoner og til dels latterlige utslipp alene. De er jo tross alt ikke så mange!

Høyre sitt sanne ansikt

Oslo Høyre vil at de som stryker på ungdomsskolen ikke skal ha rett til videregående opplæring. Kanskje ikke så rart, Høyre stemte også imot retten til videregående utdanning når det ble vedtatt i 1994. Nestleder, Nikolai Astrup, sier til NRK at han tror forslaget vil få skoleelevene til å skjerpe seg. I VG følger han opp med at det gå ett år om igjen kan være den beste løsningen for de svakeste elevene.

Oslo Høyre viser sitt sanne ansikt. I høyresamfunnet skal det være lov å lykkes, men det er ditt eget ansvar. Og henger du ikke med i svingene, så får du greie deg selv. Og blir du arbeidsledig (sjansen er jo stor når du ikke har utdanning), så har du nok et ansvar for det selv også, Høyre kuttet nemlig også i arbeidsledighetstrygden da de satt i regjering.

Jeg tror ikke løsningen på frafallsproblemet er å nekte folk å gå på videregående. Innskrenking av rettigheter vil ikke føre til at flere fullfører. I motsetning til Høyre så vil ikke jeg legge all skylden på elevene. Her må skolen, lærere og politikere også ta et ansvar. Skoleleie elever skal ikke plasseres på sommerskole med beskjed om at hvis du ikke skjerper deg, så må du gå et år om igjen. Nettopp fordi vi vet at årsakene til frafall er mange. Ikke alle har det samme utgangspunktet, ikke alle har noen til å hjelpe seg med leksene når de kommer hjem og mange får ikke den hjelpen og tilpasningen som de trenger. Løsningen er heller mer praksis inn i skolen, flere og bedre lærere, tidlig innsats, leksehjelp og mer tilrettelegging.

Oslo Høyre skal ha ros for en ting, nemlig at de setter en viktig sak på dagsorden. Fordi vi vet at frafallet reproduserer sosiale forskjeller og vi vet at blant de som ikke fullfører mangedobles sjansen for å bli arbeidsledig. Men det er bare så synd at de bommer totalt og nok en gang skriver ut feil medisin..

Arbeiderpartiet vil at alle skal med, også i skolen! Det er ikke nok at de noen eller de fleste fullfører videregående utdanning. Men i motsetning til Høyre så mener jeg at politikerne også har et ansvar for at alle er med i skolen.

Du Erna, du Erna...

Høyre har åpenbare problemer om dagen og sliter på meningsmålingene. Og det er kanskje ikke så rart, alle undersøkelser viser at folk flest velger velferd og ikke skattelettelser. For meg er valget åpenbart, jeg vil heller at bestemor får omsorg og hjelp når hun trenger det, enn at jeg skal få noen hundrelapper mer i måneden. Jeg vil heller ha en offentlig og gratis skole, enn at de som har mest skal få enda mer.

Men for noen mennesker er ikke valget like åpenbart. Milliardærene Ola Mæle og Stein Erik Hagen er redd for at Høyre skal bli et mini-parti. Og den frykten er nok berettiget, for Høyre er det partiet som best ivaretar interessene til milliardærene i Norge. Bare så synd for Høyre at Norges befolkning ikke består av bare aksjespekulanter, bedriftseiere og rike arvinger...

Erna Solberg kan ikke ha det så lett om dagen, og ordtaket sier jo at i nøden lærer naken kvinne og spinne. Men Erna har ikke lært å spinne enda, for fra den kanten kommer det gode gamle forslaget om mer skattelettelser. Ikke akkurat nyskapende...

Høyre skriver ut den samme medisinen i både krisetider og oppgangstider: mer skattelettelser. Problemet er at skattelettelser ikke vil skape flere arbeidsplasser. Det er et lite målretta tiltak dersom bedrifter som går godt og bedrifter som går dårlig får samme lettelsene. Og det er også høyst tvilsomt at det å redusere arveavgift og formueskatt for familibedrifter vil skape nye arbeidsplasser. Og når Høyre vil øke minstefradraget, så er det folk uten store boliglån som vil tjene på det.

Høyre er på den ideologiske krigsstien og slagordet er det samme som alltid: skattelettelser og atter skattelettelser. Kanskje på tide å tenke litt nytt?