Mine spark går vanligvis til høyresida, og det med god grunn. Men jeg greier ikke å la være å bli provosert av Rødt sin sammenligning av norske soldater i Afghanistan og nazistenes okkupasjon av Norge. I en film partiet har laget spør de også hva Max Manus ville gjort, og sidestiller norske motstandsmenn/kvinner med opprørerne i Afghanistan. Jeg er hjertens enig med Kjakan som sier "Det der må de holde opp med. Det er en merkelig idé".
Rødt må gjerne mene at Norge er med på en blodig okkupasjon og at løsningen ikke er militær. Jeg kan på mange måter være enig i en del av kritikken, men virkemidlene de bruker er tragiske. For når Erling Folkevord sier at Norge er med i en operasjon som er verre enn nazistenes okkupasjon av Norge, så setter han seg selv og partiet sitt på sidelinjene i debatten. Og det er egentlig litt synd, fordi vi trenger en kritisk debatt om fremtiden til Afghanistan. Men det er få som vil være med på Rødt sine premisser.
Sammenligningen til Rødt er søkt og egentlig litt meningsløs. Og jeg mener konklusjonen deres er feil. Hvem er det som vil tjene på at Norge trekker ut sine styrker ensidig? Norge er de eneste som vil tjene på det, og ikke den afghanske sivilbefolkningen.
Jeg er veldig skeptisk til den militære innsatsen i Afghanistan og jeg mener heller det ikke finnes en ensidig militær løsning. Men nettopp derfor har Norges bidrag vært viktig. Vi bidrar nå 50/50 til humanitær oppbygging og militær innsats. Og når samtlige norske bistandsorganisasjoner sier at de ikke kan gjøre jobben, dersom de militære styrkene ikke er til stede, så er det et argument for at vi fortsatt skal være der. Og når Dagsavisen nå melder at NATO ikke lenger får lov til å kjøre med hvite kjøretøy, så er det et skritt i riktig retning.
Det er slike ting debatten bør dreie seg om. Hvordan vi best kan bidra til afghanske barn går en trygg fremtid i møte. Jeg tror ikke løsningen er at Norge trekker seg ut, Norge må heller bruke de mulighetene vi har til å endre strategien i Afghanistan. Så får heller Rødt sysle med sine aksjoner og til dels latterlige utslipp alene. De er jo tross alt ikke så mange!
Veldig godt sagt - og jeg er hjertens enig.
SvarSlettDet har vært NULL debatt om Norges engasjement i Afghanistan. Ikke en gang det at det dagen før Rødts videoslepp fortelles at 100 sivile drepes får noen til å heve øyenbryn. I stedet hisser man seg opp over at partiet Rødt med sine 1 prosents oppslutning fornærmer en motstandsmann fra 70 år tilbake.
SvarSlettOm ikke annet så har partiets kampanje minnet oss på hva fredsnasjonen Norge faktisk er med på og dermed medansvarlig for hver eneste dag.
Og debatten kan nå kanskje tas REELT om det vi holder på med der nede er av det gode for totalen.
Hva blir det neste vi skal stilltiende godta - kjempe på Pakistans regjerings side mot talibanere med oppslutning i deler av det pakistanske folk?
Spre demokrati ved hjelp av våpen - trodde dette var en av lærdommene fra Bush sitt styre: at denslags ikke er så smart.
brumlebass, dagbladet.no sin kommentarseksjon er ---> den veien.
SvarSlettNei, her har du misforstått litt. Som både Bjørnar Moxnes (i saken med Kjakan) og Mimir Kristianson (på dagsnytt 18) poengterte handler det IKKE om å sammenligne norge med nazister (selv om det kanskje kunne se sånn ut), men å sette fokus på den klamme konsensusen på stortinget om det som faktisk er en okkupasjon. Og da må man kanskje snakke litt høyt for å bryte igjennom denne.
SvarSlettEt eksempel på hvorfor påpekingen av at dette er legitim motstand mot en okkupasjon (hvor lite man enn liker Taliban): Etter at den norske etteretningsoffiseren ble drept i Afghanistan sa forsvarsministeren at dette ikke var en krig. Forsvarets pressetalsmann kalte aksjonen "kriminell". Begge disse uttalesene er hårreisende, men glir glatt igjennom en norsk offentlighet som aldri har brydd seg noe videre om Afghanistan.
Når det gjelder Kjakan: Han påstår at dette ikke er en motstandskamp, men en religionskrig - og det sier vel sitt om at man ikke nødvendigvis har noe lurt å si selv om man er motstandshelt.
Det er ikke alltid de som skriker høyest om mest som får gjennom mest av sin egen politikk. Dette beviser jo Rødt gang på gang, også her.
SvarSlettDet er vel egentlig to ting som er viktige å innse. For det første var norske motstandsfolk under andre verdenskrig terrorister. De var patrioter, og deres handlinger ser vi på som positive da de fremmet våre nasjonale interesser. En må faktisk se at mange mennesker i Afghanistan ser på ISAF-styrkenes intervenering som en invasjon. Det er faktisk ikke alle som opplever det som en krig mot terror, eller som at vesten skal skape demokrati og stabilitet i regionen.
SvarSlettMen, jeg er helt enig med at å trekke ut styrkene er feil vei å gå. Nå som vi først er inne kan ikke vestlige styrker trekke seg ut før stabilitet i Afghanistan er et faktum, og en slik okkupasjon tar lang tid. USA er jo veldig klare på at de vil fortsette å ha styrker i Afghanistan, og det samme gjelder Norge. Det er viktig at det skjer en glidende overgang mellom dagens situasjon og absolutt uavhengighet, og dessuten er det viktig at en viderefører dette gjennom handel og tette diplomatiske og tverrpolitiske forbindelser.
Mitt poeng var at ved å rope så høyt som Rødt her gjør, så skaper de en veldig lite konstruktiv debatt. Jeg er selv kritisk til den militære strategien i Afghanistan, men jeg mener Norge er de mest konstruktive. Nettopp fordi vi har sett at løsningen ikke er militær, men å bidra like mye humanitært. Men så lenge de humanitære hjelpeorganisasjonene ikke kan gjøre jobben, uten militær sikring, ja så mener jeg at da må vi fortsatt være der. Løsningen er ikke å trekke seg ensidig ut, men å bruke muligheten til å påvirke strategien.
SvarSlett