Monster-Håheim bak rattet

Jeg liker å tenke på meg selv som en relativt humørfylt jente. Men det er noen ting her i livet som gjør meg til et dårligere menneske, en av de tingene er bilkjøring. Dette er ikke et forsøk på å være politisk korrekt og ikke et forsøk på å si at alle som kjører bil er dårligere mennesker. Men monsteret i meg dukker frem når jeg sitter bak rattet..

Har kjørt mange mil i helga, og det er lenge siden jeg irriterte meg så grenseløst som timene langs E16. Jeg irriterer meg ikke over glatt og svingete vei, men alle de idiotiske sjåførene som finnes.

Den første er køskaperen, de som bevisst ligger å snirkler seg fram langt under fartsgrensa. Ikke fordi det er glatt eller noe, veien er finfin og legger til rette for at trafikken skal flyte bra. Men dere lager kø, dere skaper farlige forbikjøringer fordi noen her i verden faktisk har dårlig tid. Men greit, jeg skjønner at du ikke synes det er artig å kjøre for fort. Det eneste jeg ber om er at du skaffer deg vett nok til å slippe oss andre forbi!

Den andre er bremseren, de som er så livredde for fotoboksens skarpe blink at de må bremse ned i sneglefart. Hallo! Du trenger bare å holde fartsgrensa, du trenger faktisk ikke å bremse ned ved hver eneste fotoboks. Flate, jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det.

Så har du de som ikke evner å parkere skikkelig. De har gjerne små og snertne biler, men greier likevel å okkupere to parkeringsplasser. Hvis du ikke har evne til å lukeparkere eller ikke ser de hvite strekene, så kan du like gjerne la være å kjøre bil. Det er nå hvertfall min mening!

Joda, jeg innser at jeg ikke er noe hyggelig og at jeg nok kan være et skremmende syn når skriker bak rattet. Men jeg har i det minste selvinnsikt nok til å se det selv. La denne bloggposten være et argument for bedre buss og tog, slik at Kamerat Håheim slipper å kjøre bil noensinne igjen:)