Buskerud AP tar ansvar for fremtida!

I dag er dagen for å skryte av partikamerater, og jeg vil rett og slett dedikere dagens blogginnlegg til Buskerud Arbeiderparti. I går vant nemlig oljemotstanderne i fylkespartiet en viktig kamp, fylkeslaget sier nå nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Leder i Buskerud Arbeiderparti, Bjørn Tore Ødegården, sier følgende om saken: "Vi kan ikke gamble med miljøet, og her snakker vi faktisk om selve fødestua til torskestammen." Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hurra for Buskerud Arbeiderparti og alle AUFerne som tok kampen og vant!

Og som en avslutning på en fredags ettermiddag, passer ingenting bedre enn Inger Hagerups dikt, Vær utålmodig menneske. Et av mine absolutte favoritter!

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

En krigsregjering med store ambisjoner

Jeg må innrømme at israelsk politikk facinerer meg. For det første er det antall partier som er nærmest uendelig, og som gjør det nærmest umulig for de store partiene å få flertall i Knesset. Resultatet er at små særinteresse partier får mer makt enn valgresultatet skulle tilsi. Det politiske landskapet er så høyrevridd at det er vanskelig å sammenligne med det her hjemme, og venstresiden er omtrent ikke-eksisterende.

Helt siden valget i Israel har jeg fulgt spent med, fordi det er så avgjørende for freden hvem som danner regjering. Og jeg er ikke akkurat oppløftet. Netanyahu har fått med seg det ultraortodokse Shas-pariet i regjering og Avigdor Lierberman fra Yisrael Beiteinu er blitt tilbudt utenriksposten. Vi snakker her om en mann som tar til orde å tvangsflytte palestinere som bor i Israel, som har sagt at han heller vil drukne palestinske fanger i Dødehavet enn å inngå fangeforhandlinger med palestinerne og som mener at Knesset-medlemmer som snakker med PLO-representanter er landssvikere.

I dag ble det klart at Ehud Barak har latt seg overtale til å bli med i Netanyahus regjering. Og det er ikke akkurat en lystig fredsgjeng Arbeiderpartiet nå skal menge seg med. Hemmelige planer om å bygge 3000 nye boenheter i Ma'aleh Adumim er en av avtalene mellom Avigdor Lieberman og Netanyahu. Og de er ikke tilfeldig plassert, men er et middel for å skille Øst-Jerusalem fra Ramallah og for at Israel kan sikre seg hele Jerusalem som sin hovedstad.

Israel har nå en rasist som utenriksminister, store planer om å utvide de ulovlige bosetningene og et Arbeiderparti uten troverdighet. Og samtidig som en FN-rapport konkluderer med at Israel brøt Folkeretten og menneskerettighetene på Gaza, får vi nyheten om at IDF har brukt 11-åringer som levende skjold. Soldatene svarer på tiltale med t-skjorter hvor det står "Jo mindre de er, jo vanskeligere er det."

Argumentene for en boikott av Israel har aldri vært sterkere enn nå!

Noen må stille opp for Tibet

10. mars var det 50 år siden det tibetanske frihetsoppgjøret som kostet 80.000 tibetanere livet. Siden den gang har tibetanerne opplevd okkupasjonens jernhånd. Dalai Lama sier til CNN at "China makes life hell on earth for Tibetans".

Kina bosetter bevisst det okkuperte området, dumper radioaktivt avfall og stjeler naturressurser. Til tross for store menneskelige lidelser, er oppmerksomheten om Tibet-spørsmålet liten. Mange hadde håp om at OL i Kina skulle føre til endringer, jeg var ikke en av de. Okkupasjonen fortsetter og verdenssamfunnet er stille som i graven.

Riktignok melder VG om at Obama har fortalt Kinas utenriksminister Yang Jiechi at han har forventninger om at dialogen skal gjøre fremskritt. Den norske menneskerettighetsdialogen med Kina har mye av det samme preget: mye dialog, men lite konkrete resultater.

Til tross for dette insisterer Dalai Lama fremdeles på den gyldne middelvei og ikke-vold. Men tibetanernes ikke-vold blir møtt med brutal vold fra kinesiske myndigheter. Derfor er tibetanernes standhaftiget imponerende og beundringsverdig. Men det stiller også krav til verdenssamfunnet om at de må stille opp, stille krav og presse Kina. For jeg er redd det er grenser for hva et folk kan gå gjennom før de gir ikke opp ikke-voldslinja, og den yngre generasjonen i Tibet er utålmodige nå!

Ja takk til prøveforsøk!

Jeg er for å prøve nye ting, både i livet og i politikken. At ting alltid har vært på en eller annen måte, er ikke alltid et argument for at det skal fortsette sånn. Denne uka lanserte Bård Vegard Solhjell nyheten om prøveprosjekt med mappeevaluering, og jeg ønsker prosjektet hjertelig velkommen.

Evalueringsformen vi har i dag har klare svakheter. En dags innsats teller like mye som standpunktkarakteren du har jobbet for et helt år. Dessuten er det mange som ikke greier å prestere maks under eksamen, nervene tar overhånd og hjerneteppet legger seg. Det er rett og slett en vurderingsform som passer bedre for noen enn for andre, og det er ikke noe annet enn urettferdig.

Det er usikkerhet knyttet til mappeevaluering, det skal jeg ikke benekte. Men det er jo nettopp derfor vi trenger et prøveprosjekt, slik at vi får kartlagt styrker og svakheter. Derfor synes jeg det er trist at FpU kategorisk avviser alle forsøk på å gjøre evalueringen i skolen bedre for elevene...

Det er ingen skam å snu

Fjellvettreglene er nyttig til så mangt, også i politikken. En av mine favoritter er nummer 8: Det er ingen skam å snu. Det kan virke som regjeringen har tatt en tur på Norsk Turistforening sine hjemmesider, når de i dag sier at MUFerne skal få ny behandling. Regjeringen viser handlekraft i en sak som har pågått altfor lenge, de viser at i saker som omhandler mennesker må vi vise solidaritet og ta oss råd til å være rause når det er på sin plass.

MUFerne er ikke som alle andre asylsaker, det er mennesker som har vært bosatt i Norge i over ti år. De har fått vekslende beskjeder fra ulike regjeringer og har opplevd å ikke vite hva fremtiden vil bringe. Det er en utenkelig situasjon å ikke vite noe om fremtiden og det er en gledelig nyhet for alle de som nå kan få verdigheten tilbake og kontroll over eget liv. Det er også en viktig seier for AUF, som alltid har kjempet for en solidarisk og human asyl- og flyktningpolitikk.

Høyres innvandringspolitiske talsmann, Bent Høie, mener at regjeringen belønner de lovløse og FrP roper skandale. Ingen av utspillene er akkurat overraskende, men det er deilig å konstantere at Arbeiderpartiet er der vi hører hjemme i asylpolitikken!

Politisk kortslutning fra FrP

FrP synes det er for lang telefonkø hos Lånekassa og har lansert sin løsning på problemet, nemlig å privatisere Lånekassa og slippe markedet til. Maken til politisk kortslutning skal du lete lenge etter, men det er ikke akkurat en overraskende løsning som kommer fra FrP. De har nemlig en løsning på de aller fleste utfordringer: mer marked, privatisering og konkurranseutsetting.

Jeg kan være enig i at det er en utfordring med lange telefonkøer hos Lånekassen, og har selv irritert meg over venting et par ganger. Det må vi gjøre noe med, men løsningen er ikke å legge ned Lånekassa. Jeg mener det er en mye større utfordring at studenter fremdeles lever 2000 kroner under SIFOs minimumsberegning per måned. Arbeiderpartiet har i regjering sørget for økt stipend og lån ved å prisjustere hvert eneste år. Det eneste Bondevik II-regjeringen sørget for var å halvere studentrabatten og rasere reisestipendet.

Hanne Maren Blåfjelldal, FrPs andrekandidat i Oppland, deltok på I Kveld på NRK forrige uke med budskapet om at alt ville bli så mye bedre hvis man bare tillot konkurranse. Jeg mener det er naivt å tro at kommersielle aktører kan løse utfordringene i Lånekassen og jeg frykter studenttilværelsen hvis FrP kommer til makten. Ved å legge ned Lånekassen får studentene en mer usikker hverdag, det vil bli mer byråkrati og de gode ordningene vi har i dag kan bli satt på prøve.

Det var Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet som opprettet Lånekassa i 1947 fordi man hadde ambisjoner om at alle skulle få mulighet til å studere. Ved å gi flere tilgang på kunnskap utjevner vi sosiale forskjeller, det har vært en av Arbeiderpartiets viktigste oppgaver. Men vi er ikke fornøye, Oppland Arbeiderparti vil utvide studiestøtten til å gjelde 11 måneder. På den måten hever vi den samlede studiestøtten og sørger samtidig for at også studenter skal få mulighet til å ha ferie. Det er slik vi gjør studenthverdagen bedre, ikke ved å la markedet overta ansvaret for studentvelferden!

Partiet som ropte ulv

Da jeg var liten fikk jeg høre historien om gutten som ropte ulv uten at det var sant. Når ulven til slutt kom, var det ingen som trodde på han. Jeg må innrømme at FrP minner meg mye om denne gutten, uansett hva regjeringen gjør så er det katastrofalt, naivt eller tiltaksløst. Jeg lurer på om velgeren kommer til å avsløre de til slutt...

Siste nummer ut i rekken av kriseutspill fra FrP var fredag. Regjeringen legger frem tidenes samferdselsløft, og FrP svarer med at dette er den store samferdselsbløffen. De har selvfølgelig mer penger i sin alternative transportplan. Ikke at det er så veldig overraskende, hadde det vært opp til FrP hadde vi over flere år brukt enorme summer av oljefondet. Da hadde vi vært ille ute og kjørt når finanskrisen kom. Styrken ved en ansvarlig økonomisk politikk er nemlig at vi sparer i gode tider og bruker i dårlige tider.

En ting er at FrP har en uansvarlig økonomisk politikk, en annen ting er at de kritiserer regjeringen for ting denne regjeringen faktisk gjør mye bedre enn den forrige regjeringen. Og la oss bare minne oss selv om at FrP faktisk var med på 3 av 4 statsbudsjett under den forrige regjeringen. Og da FrP satt med en hånd på rattet, greide de ikke engang å oppfylle sin egen nasjonale transportplan!

Denne regjeringen har gitt mer enn planlagt i den nasjonale transportplanen, og nå legger den frem en transportplan som bevilger 45 % mer til samferdsel. Jeg er storfornøyd med at nye E16 gjennom Valdres har fått 2,5 milliarder kroner. Av disse pengene blir det bedre og mer trafikksikker vei og en bedre vei gjennom øst og vest i landet er også et distrikspolitisk virkemiddel.

Men FrP jubler ikke, de roper at regjeringen bløffer. Det minner meg bare om gutten som ropte ulv, ulv. For dette er ingen bløff, det blir mer penger til jernbane, rassikring og midtdelere! FrP bør for sin egen del slutte å krisemaksimere, for når det virkelig er noe å kritisere vil ikke folk lenger tro de...

Monster-Håheim bak rattet

Jeg liker å tenke på meg selv som en relativt humørfylt jente. Men det er noen ting her i livet som gjør meg til et dårligere menneske, en av de tingene er bilkjøring. Dette er ikke et forsøk på å være politisk korrekt og ikke et forsøk på å si at alle som kjører bil er dårligere mennesker. Men monsteret i meg dukker frem når jeg sitter bak rattet..

Har kjørt mange mil i helga, og det er lenge siden jeg irriterte meg så grenseløst som timene langs E16. Jeg irriterer meg ikke over glatt og svingete vei, men alle de idiotiske sjåførene som finnes.

Den første er køskaperen, de som bevisst ligger å snirkler seg fram langt under fartsgrensa. Ikke fordi det er glatt eller noe, veien er finfin og legger til rette for at trafikken skal flyte bra. Men dere lager kø, dere skaper farlige forbikjøringer fordi noen her i verden faktisk har dårlig tid. Men greit, jeg skjønner at du ikke synes det er artig å kjøre for fort. Det eneste jeg ber om er at du skaffer deg vett nok til å slippe oss andre forbi!

Den andre er bremseren, de som er så livredde for fotoboksens skarpe blink at de må bremse ned i sneglefart. Hallo! Du trenger bare å holde fartsgrensa, du trenger faktisk ikke å bremse ned ved hver eneste fotoboks. Flate, jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det.

Så har du de som ikke evner å parkere skikkelig. De har gjerne små og snertne biler, men greier likevel å okkupere to parkeringsplasser. Hvis du ikke har evne til å lukeparkere eller ikke ser de hvite strekene, så kan du like gjerne la være å kjøre bil. Det er nå hvertfall min mening!

Joda, jeg innser at jeg ikke er noe hyggelig og at jeg nok kan være et skremmende syn når skriker bak rattet. Men jeg har i det minste selvinnsikt nok til å se det selv. La denne bloggposten være et argument for bedre buss og tog, slik at Kamerat Håheim slipper å kjøre bil noensinne igjen:)

Mitt hjem fritt for telefonkataloger

Verden må reddes skritt for skritt, og er utvilsomt et langsiktig og vanskelig prosjekt. Men noen tiltak burde virkelig være enklere enn andre å gjennomføre.

I dag tidlig ble jeg nok en gang minnet om det. Utenfor døra til borettslaget på Tøyen lå det et lass med telefonkataloger. Og jeg fikk med en gang dårlig samvittighet, jeg har rett og slett glemt å reservere meg. Men så leste jeg VG, og skjønte at det nok ikke hadde hatt så mye å si. Her i byen jobber man åpenbart etter slagordet: vil du ikke, skal skal du!

Hvert eneste år deles det ut 9,2 millioner kilo med telefonkataloger, og ni av ti som får den blar ikke engang litt i den. Selv har jeg har ikke brukt telefonkatalog på mange år, faktisk ikke siden den fantastiske oppfinnelsen internett så dagens lys. Men dersom det er noen der ute som har et desperat behov for å ha oversikt over alle landets telefonnumre, så burde de være såpass interessert at de ber om å få den.

Heldigvis har regjeringen tatt tak, og Liv Signe Naversete varslet i februar at det kommer en endring.

Alle monner drar, er det noe som heter. Jeg gleder meg til et telefonkatalog-fritt 2010!