Mitt hjem fritt for telefonkataloger

Verden må reddes skritt for skritt, og er utvilsomt et langsiktig og vanskelig prosjekt. Men noen tiltak burde virkelig være enklere enn andre å gjennomføre.

I dag tidlig ble jeg nok en gang minnet om det. Utenfor døra til borettslaget på Tøyen lå det et lass med telefonkataloger. Og jeg fikk med en gang dårlig samvittighet, jeg har rett og slett glemt å reservere meg. Men så leste jeg VG, og skjønte at det nok ikke hadde hatt så mye å si. Her i byen jobber man åpenbart etter slagordet: vil du ikke, skal skal du!

Hvert eneste år deles det ut 9,2 millioner kilo med telefonkataloger, og ni av ti som får den blar ikke engang litt i den. Selv har jeg har ikke brukt telefonkatalog på mange år, faktisk ikke siden den fantastiske oppfinnelsen internett så dagens lys. Men dersom det er noen der ute som har et desperat behov for å ha oversikt over alle landets telefonnumre, så burde de være såpass interessert at de ber om å få den.

Heldigvis har regjeringen tatt tak, og Liv Signe Naversete varslet i februar at det kommer en endring.

Alle monner drar, er det noe som heter. Jeg gleder meg til et telefonkatalog-fritt 2010!