I går møtte jeg Guillermo Baquero. Han leder den største studentorganisasjonen i Colombia (ACEU), og er i Norge for å snakke om situasjonen i hjemlandet og om frihandelsavtalen mellom Colombia og EFTA-landene.
Studenter, bønder, fagforeningsaktivister og urbefolkning lever livsfarlig i Colombia. ACEU har dokumenter 600 overgrep mot studenter i perioden 2002-2006, og i samme periode er 14 studenter myrdet. Min naturlige reaksjon var selvfølgelig å spørre om hva som skjer med gjerningsmennene. Da smilte Guillermo ironisk og svarte: ingenting.
Siden 2002 har det vært 3.500 utenomrettslige drap av unge mennesker. Og Colombia er det landet i verden hvor det er farligst å være medlem i fagbevegelsen. Og ifølge Human Rights Watch har situasjonen forverret seg de siste årene.
Det er sterkt å møte mennesker som er så modige. Guillermo Baquero er bare en av så utrolig mange som mottar drapstrusler for å kjempe for demokrati og menneskerettigheter. Mange ender med å ofre livet i kampen for noe vi tar som en selvfølge.
24. november 2008 signerte Norge og EFTA en frihandelsavtale med Colombia. Avtalen skulle etter planen ratifiseres i Stortinget i juni 2009, men etter massivt press fra LO og solidaritetsbevegelse, ble ratifiseringen utsatt. Motstanden mot avtalen er stor, både i Norge og blant opposisjonen i Colombia.
Jeg er en tilhenger av handel, og rettferdig handel er sammen med bistand det viktigste virkemiddelet for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Men med denne avtalen kan Colombia fort havne i den velkjente råvarefella, og det er også grunnen til at bønder, fagbevegelse, urbefolkning og studentene i Colombia advarer mot avtalen.
Jeg er utrolig skeptisk til avtalen, både fordi jeg mener den ikke tjener folk i Colombia, men også fordi den er inngått med et regime som jeg på ingen måter ønsker at Norge skal legitimere. Et regime som ikke viser noen respekt for arbeiderrettigheter eller for menneskerettigheter.
Vi må derfor få en konsekvensanalyse av effekten på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som følger av avtalen. Og i denne prosessen må sivilt samfunn i Colombia inkluderes.
Det er det minste vi kan gjøre for de som hver dag kjemper for demokratiet med livet som innsats!
