Var det noen som sa dobbeltmoral?

Israelsk politikk er fascinerende. Her sier man nemlig en ting, og gjør noe ganske så annet. Kanskje ikke så rart at FrP liker dette landet? Men tilbake til saken. Israel har sagt at de skal fryse byggingen av bosetninger på Vestbredden i 10 måneder. La meg først være så konstruktiv å si at dette selvfølgelig er en bra beslutning, før jeg sier at det skulle bare mangle. Bosetninger på okkupert land er ulovlig, og skal derfor egentlig ikke skje i det hele tatt. Og frysen av bosetninger er ikke absolutt, påbegynt bygging skal kunne fortsette og frysen gjelder overhode ikke i det okkuperte Øst-Jerusalem. Men likevel, hvis man skal være optimist kan man se det som et tegn på at Israel vil bremse nybyggingen av bosetninger.

Men hvis man skal være realist, er det ikke like lett å glede seg over beslutningen. Innenriksminister Elie Yashi uttalte på onsdag at planlegging av nye bosetninger fortsetter, og understreker at de er klare for byggestart så fort frysen er over. Også utenriksminister Avigdor Lieberman har vært tydelig på at byggingen vil fortsette: "It is clear to everyone that in 10 months, we will be building again in full force; anyone who understands anything knows this". Betryggende? Neppe...

Og det som er virkelig bekymringsfullt er Israels beslutning om å inkludere en rekke bosetninger i "National Priority Areas" program. Det bekrefter bare at Israel sier en ting og gjør noe annet. De sier de ønsker en tostatsløsning, men utvikler fakta på bakken som gjør en tostatsløsning enda mer umulig. EU reagerer kraftig, og det med full rett. En styrket satsning på bosetningene gir et sterkt signal om at de skal være der for all fremtid. Og samtidig sier Israel at de er villig til å forhandle uten betingelser, var det noen som sa dobbeltmoral?

Bethlehem ønsker seg fred til jul

Det er få dager jeg har hatt i Palestina som har vært utelukkende fylt av positive opplevelser, dagen i dag har vært en slik! Først på programmet sto åpningen av det første palestinske ungdomsparlamentet. Det har vært en lang prosess, men med støtte fra både Norsk Folkehjelp og president Abbas sitt kontor, er det blitt mulig å gjennomføre.

Salen var stappfull av ungdommer, en rekke konsulater og internasjonale gjester, presidenten selv og hele ledelsen av PLO. I underkant av 1000 mennesker var samlet, og det understreket alvoret i situasjonen. Og etter å ha hilst på Abbas og de deretter spilte den palestinske nasjonalsangen, reiste hårene i nakken seg.

Som den eneste internasjonale gjesten var jeg invitert til å hilse ungdomsparlamentet, og jeg må innrømme at det var en spesiell opplevelse. På første rad satt presidenten og smilte, og bakover i rekkene satt mange av mine nærmeste palestinske venner. Etterpå takket Abbas meg for de varme ordene og gratulerte meg med stortingsplass. Og de palestinske ungdommene takket for at noen var kommet helt fra Norge for å være med på denne viktige dagen. Jeg håper at ungdomsparlamentet faktisk får noe å si, og lover å følge med på prosessen videre!

Etter den obligatoriske dabka-oppvisningen, bar turen videre til Bethlehem. Og jommen kom vi ikke akkurat i tide til å få med oss tenningen av julegranen og begynnelsen på julefeiringen i Bethlehem. Området utenfor Fødselskirken var fullt av mennesker, det var julesanger og fyrverkeri. Ordene til den ene taleren vil jeg huske lenge og får æren av å avslutte dagens blogginnlegg.

For lenge siden kom vismenn til Bethlehem med gull, røkelse og myrra. Vi ønsker flere vismenn velkomne, men vi har kun et ønske om gave: fred!

Jeg fester min lit til ungdommen

Min første reise utenlands som stortingspolitiker er til Palestina og Israel. Akkurat nå sitter jeg på et hotellrom i Ramallah, og til tross for en lang reise og lite søvn det siste døgnet er jeg ikke trøtt. Jeg er lys våken og glad for å være tilbake.

Men det er noe merkelig med å reise fra Oslo til Ramallah akkurat i disse dager. Bare for noen dager siden fikk Obama fredsprisen, og her sitter jeg i et område som roper etter amerikansk handlekraft. Det er dessverre få ting som tyder på at change er like om hjørnet. Heisekranene ruver i bosetningene og i Øst-Jerusalem kastes palestinske familier på gata omtrent uten av verdenssamfunnet hever øyenbrynene. - Mr. President, we need some action!

Israeleren som kjørte meg fra flyplassen til Qalandyia checkpoint var lenge overbevist om at jeg ville til Colombia og insisterte på at det ikke lå i Israel. Han visste knapt at det fantes en checkpoint der, det eneste han hadde hørt var at det var farlig der. Han var oppriktig bekymret for meg der jeg tuslet mot checkpointen helt alene. For alt jeg vet er han tidenes familiefar som kun er redd for det han ikke kjenner. Men uvitenhet og frykt er en farlig kombinasjon. Og man finner den på begge sider.

Det er ikke så mange grunner til å være positiv når man ser utviklingen. Men heldigvis skal jeg få være med på noe positivt i morgen. Da markeres åpningen av det første palestinske ungdomsparlamentet med prominente gjester fra fjern og nær. Jeg skal snakke om hvordan det er å være ung politiker i Norge, og mitt råd til de palestinske ungdommene er å være utålmodige og sørge for at ungdommens stemme blir hørt. Det er tross alt de som er fremtida!

Jomfrutalen

I går var det altså min tur. Første innlegg fra Stortingets talerstol, som mange betegner som landets viktigste talerstol. Skal ikke legge skjul på at det kriblet litt i magen, men jeg var mest nervøs for tiltale fra presidenten. Jeg er nok kanskje ikke den som er kjent for en utpreget parlamentarisk språkbruk. Men heldigvis bikket jeg ikke over:)

Og her kommer jomfrutalen:

Det finnes ingen frihet større enn følelsen av trygghet, sa Tage Erlander. Og det er i fellesskap at vi skaper trygghet og frihet.

For de elevene som ikke takler skolehverdagen, gir det mer trygghet når regjeringen tar frafallet i videregående opplæring på alvor og bevilger 53 millioner mot frafall. Alle skal med i skolen, og når flere fullfører gir vi også flere ungdommer reell valgfrihet i livet. Og fordi vi veit at flere og bedre lærere i skolen er så viktig, så styrkes kommuneøkonomien med 8 milliarder.

Budsjettet skal trygge arbeidsplasser, fordi arbeid til alle er viktig for enkeltmennesket, og fordi det er med å finansiere velferdsstaten. Finanskrisa har vist oss hvor viktig det er at vi har et sikkerhetsnett for de som må møte ledighet og usikkerhet. Men FrP kutter i sitt alternative budsjett over 8 milliarder i Folketrygdens utgifter, og etter alle bortforklaringer i debatten som ikke ga noe mening, kan ikke jeg skjønne noe annet enn at det betyr kutt i dagpenger, sykelønn og uføretrygd. Disse kuttene er et brutalt signal om at i FrP-samfunnet, så er du virkelig din egen lykkes smed.

For alle de som lever av landbruket, så er det nok en trygghet å vite at vi har en regjering som ikke vil si opp jordbruksavtalen over natta. Jeg hører FrP argumentere med at de vil slippe bøndene fri, men man kan lure på om det de egentlig vil er å slippe bønder i det hele tatt. For med et kutt på 6 milliard til landbruket, så vil nok ikke det var langt unna sannheten.

De rødgrønnes budsjett er et budsjett for mer trygghet, fordi det er et budsjett for å bekjempe og forebygge kriminalitet. Politiet styrkes med 1,3 milliarder kroner og neste år økes opptaket på politihøyskolen til rekordhøye 720 studenter. Det er en dobling av opptaket siden siste året med Bondevik II-regjering. Fordi vi veit at man ikke bare kan gi folk et lynkurs og en sheriff-stjerner til folk, vi er faktisk nødt til å utdanne fagfolk. Og når opposisjonen snakker om bemanningskrise i politiet har de ikke troverdighet. Det er de rødgrønne som har gjennomført tidenes politisatsning, fordi trygghet er en bærebjelke i samfunnet vårt.

Høyresida har gjort valgfrihet til sitt honnørord. De sier valgfrihet for enkeltindividet, men resultatet av deres politikk er ofte frihet for enkelte individer, nemlig de som har råd til å betale for seg. Og med forslag om milliarder i skattekutt, vil de som har mye få enda mer. Samtidig kuttes det i viktige velferdsordninger og sikkerhetsnett. Det skaper mindre trygghet for folk flest.

President, jeg gleder meg til å stemme for regjeringens budsjettforslag. Et budsjett hvor ingen departement får kutt og et budsjett som har mange vinnere. Det er fordi vi bruker de store pengene på de store oppgavene. Og gjennom et sterkt fellesskap sørger vi for trygghet og frihet.

De tøffeste gutta slår ikke

Jeg har vokst opp i et trygt hjem og har aldri opplevd vold eller trusler. Dessverre er ikke alle kvinner like heldige som meg. En av fire kvinner verden over rammes av vold i familien. Ifølge tall fra Verdensbanken er faktisk risikoen for vold i nære relasjoner høyere enn for kreft hos unge kvinner. Likevel er vold mot kvinner fremdeles et skjult samfunnsproblem. Volden skjer innenfor husets fire vegger og det snakkes lite om det. På mange måter er denne volden dobbelt krenkende, nettopp fordi den skjer hjemme hos folk, et sted hvor man skal kunne forvente å være helt trygg.

Derfor er dagen i dag en viktig dag. I dag er det nemlig den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, og den offisielle FN-dagen markerer i år sitt 10 års-jubileum. Flere steder i landet skal det være markeringer, og jeg håper at denne dagen kan være med på å skape mer oppmerksomhet om et utrolig alvorlig problem. Men kampen mot vold må gjøres hver eneste dag.

Den rødgrønne regjeringa tar heldigvis problemet på alvor, og gjennom handlingsplanen "Vendepunkt" skal 50 ulike tiltak settes igang. Mange av tiltakene er allerede gjennomført og i juni la Justisdepartementet frem en statusrapport for arbeidet.

Vold mot kvinner er et av de tydeligste bevisene på manglende likestilling, både ute i verden og her hjemme. Og vi kommer ikke utenom at gutter og menn også må ta ansvar, og ta avstand. Det er også noe av bakgrunnen for at FNs generalsekretær Ban Ki-moon i går lanserte et nettverk med mannlige ledere mot vold som en del av FN-kampanjen UNiTE. Og ekstra bra var det selvfølgelig fordi Knut Storberget er en av mennene som er med i nettverket. Og han uttalte i går: "Internasjonalt jobber man sammen for å bekjempe terror. Nå må vi ta tak i terroren som skjer på hjemmebane også".

Det er sterke ord, og jeg er glad for hans tydelige holdninger. Og i min verden er det sånn at de tøffeste gutta er de som ikke slår!

Legebesøk med Waschera

Ingen dager er like, og heller ikke denne. Forrige uke ringte nemlig HIV Norge og lurte på om jeg kunne stille opp å ta en HIV-test i forbindelse med verdens AIDS-dag 1. desember. Og i dag har jeg vært hos legen sammen med gutta fra Waschera, Torbjørn Røe Isaksen og Gina Barstad.

Man kan jo kanskje spørre seg hvorfor i all verden jeg stiller opp, det spørsmålet stilte jeg meg selv når jeg satt i stolen med en nål i armen og et kamera opp i ansiktet. Men det handler om at hiv/aids er tabubelagt og har enormt mye fordommer knyttet til seg. Derfor er det viktig å spre kunnskap og bekjempe fordommer, og jeg håper at jeg kan bidra med noe.

Kunnskap om hiv/aids er skremmende lav blant ungdom, og vi i Norge er dårligst i Europa til å bruke kondom. Ikke akkurat en pallplassering å være stolt av, og en skremmende kombinasjon. Og i fjor var det rekordmange nordmenn som ble smittet. Vi har med andre ord en jobb å gjøre, og det viktigste vi kan gjøre, er å bruke kondom!

Mens jeg venter på testsvarene, trøstespiser jeg smågodt, leser merknader til justisbudsjettet og nynner med til lyden av P3. Det er en god kombinasjon det:)

Tilhører på bakerste benk

Jeg er fan av landsmøter, det er noe eget med stemninga som jeg liker utrolig godt. Det handler nok om følelsen av fellesskap, at alle i salen har noe til felles. Og i dag har jeg vært på landsmøte i Politiets Fellesforbund. Mye bra innlegg fra talerstolen, men jeg må i likhet med mange andre si at høydepunktet var den politiske debatten med Per Sandberg, Knut Storberget og Jan Bøhler. Og det var tydelig at i justispolitikken har FrP og Arbeiderpartiet noe forskjellig fokus.

Sandberg dro opp igjen debatten om UP, og sa på en finurlig måte at han ville legge ned både Uen og Pen i UP. For som han sa: "Det er misbruk av kompetanse i politiet å kjøre timesvis langs landeveien for å ta småkriminelle som meg som kjører litt for fort". Det ble ganske så stille i salen. Kanskje ikke så rart. Trafikksikkerhet tuller man nemlig ikke med. Og når vi samtidig vet at den mobil vinningskriminaliteten øker, er det helt bak mål å legge ned UP.

En av de store utfordringene i året som kommer er nettopp å bekjempe organisert kriminalitet. Dette er profesjonelle kriminelle som er en den av internasjonale nettverk. Det utfordrer tryggheten i samfunnet vårt, og det er kriminalitet som krever mye av politiet. Derfor kommer regjeringen til å legge frem en Stortingsmelding om organisert kriminalitet i 2010.

Det var uten tvil Jan Bøhler som fikk mest applaus og det var innlegget hans folk snakket om i gangene etterpå. Han snakket om behovet for nye målekriterier i politiet. I dag gjør politiet en viktig og omfattende jobb i forhold til forebygging, men politiet blir aldri målt på denne suksessen. Bøhler snakket om vold og trusler mot politiet, en tøff hverdag som mange politifolk kjenner på kroppen. Og det må være klinkende klart at vold mot politiet er et angrep på hele samfunnet.

Stemningen har vært utrolig god på årets landsmøte, og det har vært en fryd å være tilhører på bakerste benk. Nå går turen snart tilbake til Oslo for å være med på Advokatforeningens årsmiddag.

Falskt frieri

Mye kan nok sies om FrPs alternative statsbudsjett, men jeg skal velge å fatte meg i korthet. Siv Jensen valgte å fri til kvinnene på FrPs landsmøte tidligere i år. Mange av oss påpekte at det var et falskt frieri, og jommen fikk vi ikke rett!

I budsjettforslaget står det nemlig:

"Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling (...) Fremskrittspartiet finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige."

Straff som virker

Beklager en laber bloggoppdatering, men livet på Stortinget er hektisk. Særlig når du er helt ny, ukjent i gangene og med systemet. Og til tross for at hverdagen kan være noe forvirrende, så trives jeg utrolig godt med livet på Løvebakken.

Jeg har havnet i Justiskomiteen, og det er ingen hemmelighet at læringskurven er bratt. For justisfeltet er omfattende og spennende. Jeg er en av de mange som har vært imponert over justissatningen. Her er det bare å vise til Arne Johannessen sin uttalelse:

"Han har levert mer i denne perioden enn jeg har opplevd at noe annen justisminister har gjort. Rekordopptak på Politihøgskolen, en DNA-reform som det også fulgte penger med, utstyr, nye våpen og ikke minst nye fengselsplasser som nesten har fjernet soningskøen. Også nødnettet fikk penger først når Storberget kom."

Denne regjeringen har fjernet soningskøene, nå skal vi fjerne køene ut av fengselet. For et av de viktigste tiltakene for et tryggere samfunn er nemlig å hindre at domfelte havner tilbake i fengselet igjen. Derfor innfører regjeringen nå tilbakeføringsgarantien for å lette overgangen fra fengsel tilbake til samfunnet. I 2010 skal 25 nye stillinger på plass for å følge opp de løslatte bedre enn i dag.

Mange av de innsatte i norske fengsler har sammensatte problemer, og vi må derfor sette igang flere tiltak. Vi veit at rus i fengslene er en stor utfordring, godt over halvparten av de innsatte har et rusproblem. Skal disse menneskene få en bedre mulighet til å takle livet utenfor murene, er det helt nødvendig at de får hjelp mot avhengigheten. Derfor etablerer regjeringen nye rusmestringsenheter ved Halden og Hustad fengsel. I 2010 vil det være 11 rusmestringsenheter i Norge, mot bare to i 2006.

Fire av ti innsatte har ikke fullført videregående opplæring, og svært få har høyere utdanning. Det er blitt gjennomført et krafttak for å styrke undervisningstilbudet, og alle fengsler har nå undervisningstilbud. Og siden 2005 er budsjettet for undervisningstilbudet økt med 50 millioner kroner.

Å bekjempe kriminalitet handler om helhetlig tenkning. Det hjelper ikke å bare rope om høyere straffenivå, vi må også sørge for at innholdet i soningen er god og gir de innsatte bedre verktøy for å takle livet utenfor murene. Vi må ha straff som faktisk virker. Der har denne regjeringen gjort mye, og de neste fire årene skal vi gjøre enda mer.

Skjult kamera?

Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke at jeg er med på skjult kamera. Sånn som da den lille gutten på Gardermoen stoppet, pekte på meg og ropte høyt: "Se mamma, et troll". Eller da en eldre mann stoppet meg utenfor leiligheten min, og spurte om det ikke stemte at Postman Pat var fra Tøyen. Jeg måtte le litt, før jeg svarte at nok ikke var fra Norge, men at vi godt kunne late som.

Og på torsdag er jeg overbevist om at jeg var med på skjult kamera. Litt over seks tok jeg taxi til togstasjonen (jeg innrømmer det, jeg elsker å ta taxi...), jeg var altfor trøtt og satt litt i min egen verden. Så begynte sjåføren med en lang remse med sitater. Her er et lite utvalg:
- Det ordner seg, sa dritten.
- Det løser seg, sa Timbuktu.
- Jeg har en plan, sa Egon.

Slik fortsatte det, og jeg valgte å tolke det som oppmuntrende ord. Helt til det smalt: Alle som tror på gud må hoppe om bord i båten, sa Noah. På det tidspunktet var vi heldigvis fremme på Oslo S, og jeg hoppet om bord på toget mot Gjøvik. Der tilbrakte jeg en hel dag på politistasjonen, og ble noen tanker klokere i mitt liv som justispolitiker.

Comeback

I forbindelse med min noe overraskende inntreden på Stortinget forrige uke, føler jeg det er på tide å gjøre comeback på den gode gamle bloggen min.

Tirsdagen var en vill dag. Først noen timer med neglbiting og desperate telefonsamtaler, så noen timer hvor jeg svevde på skyene og utpå kvelden slo alvoret meg. Jeg er stortingsrepresentant. Noe uventet etter en valgvake hvor jubelen ikke akkurat sto i taket, men desto mer fantastisk når det endelig slo til.

De neste dagene har gått fort. Jeg mistenker litt at noen har satt klokka på speed for å forvirre meg. Jeg har gått meg vill i tusen ganger, og hver gang har jeg bestemt latet som om jeg var på vei et sted når jeg møtte de mer erfarne traverne i gangene. Jeg har satt norgesrekord i dumme spørsmål. Ok, jeg vet det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar. Men her får man heldigvis ingen dumme svar, foreløpig!

Mange har vært utrolig interessert i slottsballet. Må innrømme at jeg er overrasket over at journalister er mer opptatt av slottsballet, enn av politikken. Eller, egentlig er jeg ikke veldig overrasket. Men det er ingen som kan beskrive ballet bedre enn min kollega Jette, så herved er denne bloggposten anbefalt.

Etter fire dager i justiskomiteen tok NRK det som en selvfølge at jeg allerede hadde oversikt over justispolitikken og inviterte meg til debatt. Ikke til å legge skjul på at jeg var ganske så klam i henda (sorry, Christian Strand!). Nå er jeg virkelig ikke lenger en hobbypolitiker som kan si litt det jeg føler, nå er det en serøis politiker som prøver å bryte seg ut av et skall som ikke akkurat lyser seriøs.

Men nå har jeg inntatt stortingskostymet mitt (vil nok imponere mange at jeg har hatt opptil flere dager i pumps) og er klar for en ny dag på verdens beste arbeidsplass!

Bloggen er flytta

I forbindelse med valgkampen, har noen flotte AUFere laget en egen hjemmeside til meg. Mine meninger, sleivspark og gladnyheter vil derfor være å finne på www.stinerenate.no frem til 14. september. Håper du tar en tur innom, og legg gjerne igjen en kommentar!

www.stinerenate.no

Grumsete fordommer!

FrP kunne like gjerne hatt navnet Fordomspartiet, og vi kommer til å se mye grumsete utspill i løpet av valgkampen. Til og med FrP har innsett at de ikke kan vinne valget på sin markedsøkonomiske politikk, og spiller heller ut sitt sterkeste kort: fordommer og fremmedfrykt.

Denne gang er det Sylvi Listhaug som greier å lirer av seg ekle utsagn. FrP vil ikke ha halvnakne homodansere i Oslo, og ber homsene i årets homoparade roe seg ned. Det hele unnskylder hun med at hun tror det vil skape økte fordommer.

Makan til frekkhet skal du lete lenge etter. Hun sier jo faktisk at når homofile lever slikt de vil, så er det deres egen skyld at folk får fordommer. Sylvi Listhaug og FrP er altså ikke mot homofile, så lenge de ikke synes for mye. Skal vi også bekjempe rasisme ved å gi svarte mennesker beskjed om å tone ned hudfargen sin litt? Eller bekjempe voldtekt ved å be jenter om å kle seg skikkelig og ikke være fulle?

Det er ikke homoparaden som skaper fordommer mot homofile, det greier Sylvi Listhaug helt fint selv!

Hva er viktig for deg?

Arbeiderpartiet har lansert en del av sin nettkampanje i dag, og hele poenget er at du sier din mening om hva som er viktig i dette valget. Du kan lage din egen plakat med ditt slagord, og selveste statsministeren lover å lese alle.

Jeg valgte følgende plakat: En skole hvor alle kan lykkes. Vi står nemlig ovenfor store utfordringer i dagens skole. En av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, og en av tre fullfører ikke videregående opplæring. Vi har en skole som i for stor grad er tilpasset de teoristerke elevene, og det fører til at mange ikke greier å henge med. Vi trenger en skole hvor alle elevene føler mestring, og da trenger vi mer praksis i skolen. Vi trenger en skole der alle elevene kan lykkes på sin egen måte, og da trenger vi mer tilpasset opplæring.

Vi skal ha store ambisjoner for fellesskolen, og vi skal ikke bare ha som mål at alle fullfører. Jeg vil kjempe for en skole der alle elever føler at de blir sett, at alle elever får den undervisningen de trenger og at alle elever skal kunne lykkes!

Jeg håper du lager din egen plakat, lykke til:)

Arbeiderpartiet heier på de frivillige!

Som en Gerhardsen-ungdom er jeg forpliktet til å elske dugnad, og jeg synes det nesten er litt leit at jeg må sitte på fylkestingsmøte i morgen istedenfor å delta på dugnad i borettslaget. Jeg liker at folk bidrar til fellesskapet på frivillig basis, og det er ekstra hyggelig å gjøre ting sammen.

I 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord, og vi ligger på topp i verden når det gjelder frivillighet. Men skal det fortsette er det avgjørende at politikere legger til rette for frivillighet.

Mange har ment at det er urettferdig at frivillige organisasjoner må betale moms på tjenester og varer. Urettferdig fordi de må betale en avgift til staten som takk for den frivillige innsatsen. Men i går la kulturminister Trond Giske frem forslag til en momskompensasjonsordning. Frivilligheten skal få 1 milliard kroner, og ingen regjering har noen gang satset like mye på frivilligheten som den rødgrønne!

Venstre på villspor

Det har gått sport i å stille krav til innvandrere, og partiene kappes om å være de strengeste og de som stiller flest krav. Og det er trist å se at Venstre nå har kastet seg på bølgen, og Abid Raja vil at innvandrere skal sverge troskap til det norske flagget og grunnloven.

En seremoni der folk sverger troskap vil ha minimal effekt, og er nok et eksempel på billig symbolpolitikk. Og vi trenger ikke mer symbolpolitikk i integreringsdebatten. Det er ikke antall krav som er det viktigste, men at kravene vi stiller fører til bedre integrering. Et av de viktigste kravene vi kan stille er at de som kommer til Norge lærer seg norsk. Uten språk er integrering umulig. Derfor er det er paradoks at høyresida snakker om å lære seg språket, samtidig som de kuttet i norskopplæring da de satt ved makta. Det er en politikk for dårligere integrering. Derfor vil Arbeiderpartiet doble plikten og retten til norskopplæring, fra 300 til 600 timer.

Jeg mener vi må diskutere hvordan integreringen kan bli bedre, men debatten er på villspor når det er snakk om at innvandrere må holde hånda på hjertet og sverge troskap til det norske flagget. Vi må heller diskutere hvordan vi sørger for at innvandrere lærer seg norsk, hvordan vi sørger for at de fullfører videregående opplæring og hvordan vi sørger for at de får en jobb å gå til. Derfor mener jeg at det er den sosialdemokratiske politikken som sørger for best integrering!

Benjamin Netanyahu, du lyver!

Bildet er av bosetningen Har Homa, på norsk "Murfjellet". Bildet er tatt tidligere i år da jeg besøkte Palestina. Israelske myndigheter vedtok byggingen i 1997 og målet er at den skal gi plass til 25.000 nye bosettere. Med dette monumentet av en bosetning, er ringen sluttet. Øst-Jerusalem er omkranset av ulovlige bosetninger og isolerer det som skulle være den palestinske delen av Jerusalem fra Vestbredden. Over 200.000 bosettere har lagt sine klamme hender rundt Øst-Jerusalem.

Jeg har vært i Bethlehem mange ganger de siste årene, og hver gang blir jeg like provosert av Har Homa. Bosetningen er enorm og ligger som en festning over den palestinske byen. Om kvelden er det mørkt i Bethlehem by, men bosetningen er flombelyst. Og hver gang jeg har vært der, ser man heisekranene, som er et bevis på at det fortsatt bygges ivrig. Men det verste er at det knapt bor mennesker i denne bosetningen. Derfor blir jeg så sint, når Israels statsminister snakker om naturlig vekst og nekter å stanse nybyggingen av bosetninger.

For det er ikke snakk om en naturlig vekst. I 1993 var det 100.500 bosettere på Vestbredden, i dag er det over 400.000. En firedobling på 16 år er langt ifra naturlig vekst. Og Har Homa er bare et av mange eksempler på den unaturlige veksten. Israel bygger enorme bosetninger, men mangler mennesker som vil bo i de store festningene. Løsningen er subsidier, særlig i bosetningen i og utenfor Jerusalem. Rentefrie lån, skattelettelser og en bil med på kjøpet når du kjøper hus, er noen av eksemplene.

Det er åpenbart at dette er dyrt for Israel, men de hemmeligholder tallene over hvor mye de bruker på bosetningene. Peace Now og Ha'artez anslår at staten bruker over en milliard norske kroner i året på de sivile bosetningene. I tillegg kommer utgifter til de 10.000 soldatene som befinner seg i de okkuperte områdene, som dreier seg om over 6 milliarder kroner i året.

Benjamin Netanyahu, ikke kom her og snakk om naturlig vekst. Det er direkte løgn! Sannheten er at staten Israel alltid har lagt til rette for flere bosetninger, og langt flere enn det som kvalifiserer til naturlig vekst. Og når ikke engang USAs president når igjennom, er det lite å håpe på. Jeg tror det eneste som kan sette en stopper for settlerprosjektet, er at det blir for dyrt. Israel var en gang et sosialistisk fyrtårn, men er nå blitt et av de landene hvor forskjellene øker mest. Forhåpentligvis innser folket i Israel at bosetningene koster de mye, ikke bare i penger, men også tapet av en varig fred!

Studenter stemmer rødt

Hvis det hadde vært opp til norske studenter, hadde Stortinget vært knallrødt. Sosial- og velferdspolitikk er den desidert viktigste saken for norske studenter, og da er det kanskje ikke heller ikke så rart at de heller til venstre.

I løpet av denne regjeringsperioden har vi økt stipend og lån med 7.600 kroner. Riktignok er dette kun en prisjustering, men i forhold til den borgerlige regjeringen er dette et fremskritt. Den borgerlige regjeringen indeksregulerte ikke studiestøtten, noe som faktisk førte til at studentene ble fattigere mens de borgerlige satt ved makten. Men fremdeles er inntekten til studentene under det vi regner som fattigdomsgrensen, derfor går Arbeiderpartiet på valg på 11 måneders studiefinansiering. Det betyr økt studiestøtte, og sikrer også at studenter skal ha rett på ferie.

Mens den borgerlige regjeringen kuttet i bevilgningene til nye studentboliger, har vi bygd rekordmange studentboliger i denne perioden. Bare i 2009 har regjeringen bevilget penger til å bygge 1300 nye studentboliger. Vi har også økt kostnadsrammen, slik at det skal være mulig å bygge flere studentboliger.

Vår politikk har alltid handlet om å gi flere mulighet til høyere utdanning. Derfor sier vi et krystallklart nei til egenbetaling på høyere utdanning. Og hvis du mener det ikke er lommeboka di som skal få bestemme om du får mulighet til å studere, så må du stemme på venstresida ved høstens valg!

FrPs likestillingsbløff

Siv Jensen fridde til kvinnene under sin åpningstale på landsmøte, og jeg tror hun overrasket oss alle. Og det er litt av problemet med Jensen og Frp, du vet liksom aldri helt hvor du har de.

FrP har lenge snakket om at vi har likestilling i Norge (selvfølgelig ikke blant innvandrermiljøene) og at den store likestillingskampen ligger utenfor Norges grenser. De har kritisert venstresiden for vår feministiske politikk og at vi er for opptatt av det som skjer her hjemme. Men nok en gang snur de kappa etter vinden og snakker stolt om partiets likelønnsforslag.

Et problem er at FrP ikke helt skjønner at det ikke er politikerne som fastsetter lønnsnivået i Norge alene, men at det er et resultat av forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene. Samtidig vet vi at de største utfordringene er i offentlig sektor, hvor kvinner utgjør det store flertallet. FrP vil ha mer konkurranse, privatisering og markedsorientering inn i offentlig sektor. Og når dette skjer, er det ofte lønns- og arbeidsvilkår det går utover.

Og når FrP samtidig vil fjerne det kollektive avtaleverket, så kan damer i offentlig sektor se langt etter likelønn. Min påstand er at de faktisk vil få det verre enn i dag. Fagforeningenes styrke er jo nettopp at arbeidstakere står sterkere sammen enn hver for seg. Dessuten ville partiet også rasere arbeidsmiljøloven og åpne for flere midlertidige ansettelser. Kvinner som har jobbet med midlertidige kontrakter hele livet har ikke de samme pensjonsrettighetene som andre, og ender ofte opp som minstepensjonister.

Og for å ikke glemme at FrP er for å fjerne hele virkemiddelapparatet for likestilling. De vil fjerne kvoteringsregler, avvikle diskrimineringsombudet og oppheve Likestillingsloven. Nei, da kan de ikke snakke om likestilling med særlig troverdighet!

Frihet eller belastning?

FrP vil tillate aktiv dødshjelp og bruker argumentasjonen om frihet til å bestemme over eget liv. I prinsippet er jeg enig i at folk burde få lov til å bestemme når de selv ikke vil leve lenger, men jeg mener det blir for enkelt å hoppe på forslaget om aktiv dødshjelp.

Fordi det er mange alvorlig tankekors ved aktiv dødshjelp. Problemstillinger som ingen foreløpig har kunnet gi gode nok svar på. Hvem skal bestemme hvem som er kvalifierst til dødshjelp? Og hvor skal grensen egentlig gå? Nederland legaliserte aktiv dødshjelp i 2002, og siden den gang har terskelen stadig blitt lavere. Nå kan barn helt ned i 12 år få aktiv dødshjelp med foreldrenes godkjenning. Også mennesker med psykiske lidelser kvalifiserer til aktiv dødshjelp. Jeg frykter at det i disse spørsmålene ikke finnes noen klar grense, og at ingen egentlig er kvalifisert til å ta slike avgjørelser.

Likevel er det jeg frykter mest, at eldre og syke skal føle seg som en belastning for familie og samfunnet. At de skal føle at det beste er å avslutte livet, ikke for sin egen del, men for andre sin del. Undersøkelser viser at 1 av 5 pasienter som fikk dødshjelp i Nederland, egentlig ikke ønsket å dø. De ba ikke engang om det. Tall fra Oregon viser at halvparten av de som benyttet seg av aktiv dødshjelp gjorde det fordi de følte seg som en belastning for samfunnet.

Derfor har jeg tvilt meg fram til at det ikke er riktig å gå inn for aktiv dødshjelp. Jeg er redd for at det som vil være frihet for noen, vil kunne bli en belastning for mange.

Fant denne bloggposten og vil anbefale den for alle!

Husbesøk-suksess!

Jeg innrømmer det, jeg er nå nærmere 30 enn 20. Men så lenge jeg kan smykke meg med tittelen ungdomskandidat er jeg fornøyd med alderen. Og en helg på valgkampskolering med fantastiske AUFere er en vitamininnsprøytning. Og selv om energien etter to netter på gulvet i en gymsal, er litt redusert, begynner jeg å bli klar for valgkamp.

Lørdag var over 60 AUFere på husbesøk på Hadeland, og for en mottakelse vi fikk. Folk var blide og glade for at vi kom, mange lovde å sette et ekstra kryss ved navnet mitt når de skulle stemme og jommen vanket det ikke en klem fra en som lovde å vurdere Arbeiderpartiet seriøst ved høstens valg. Riktignok var det noen som innrømte at de skulle stemme på andre partier, men min oppfatning er at folk setter pris på politikere som snakker med folk, og ikke bare til folk.

Jeg gleder meg til å gå få hundrevis av flere husbesøk i løpet av den lange valgkampen!

Billigere buss og tog!

Natur og Ungdom har hatt en kampanje om billigere kollektivtrafikk for ungdom og over 18.000 er medlem i støttegruppa på Facebook. Det er en viktig kampanje av flere grunner. Både fordi ungdom ikke har noe annet alternativ enn å bruke buss og tog og også fordi det er miljøvennlig.

I Oppland har vi derfor satset på nettopp dette. Med Innlandskortet kan ungdom kjøre ubegrenset i hele Innlandet for bare 200 kroner i måneden. Det er med andre ord landets billigste ungdomskort. Neste steg må være å gjøre noe for studentene, og jeg må ærlig talt si at det er skuffende at regjeringa ikke har gjort noe med kollektivrabatten for studenter. Bondevik II-regjeringen halverte studentrabatten fra 50 % til 25 % og i tillegg kuttet de drastisk i reisestipendet for studentene. Regjeringen lovde i Soria Moria-erklæringen å reversere kuttene, men har ikke gjort noe med det. Det eneste man kan trøste seg med er at vi ikke har gjort det samme som den forrige regjeringen, nemlig å gi studentene dårligere økonomi for å finansiere skattelettelser!

Jeg lover at dette er en sak jeg skal jobbe for, uavhengig om jeg kommer inn på Stortinget eller ikke til høsten. Målet må i første omgang være 50% rabatt for studenter og elever!

Verden skal reddes med kuler og krutt

FrPs programkomite forslår å ta i bruk leiesoldater i internasjonale operasjoner. Jeg er en sterk tilhenger av folkeforsvaret og ikke et forsvar der de ivrigste våpentilhengerne slippes løs i fri desur. For det andre er dette ikke en ny idê, og det mest kjente eksempelet er Blackwater som ble kastet ut av Irak etter mordtiltale mot flere soldater. Med andre ord, intet hell, bare helvete... Men så er det heller ikke første gang FrP dilter etter amerikanerne.

Men det jeg synes det er artigste med artikkelen i Dagbladet er Per Sandberg sin begrunnelse for forslaget. "Er det noe vi har manko på, er det menneskelige ressurser. Det vi har, er økonomi." Så når det gjelder kuler, krutt og soldater så kan vi plutselig bidra med masse utenlands. Men når det er snakk om å bruke penger på i tillegg å bygge opp land etter krig, så er det sløsing med ressurser. Det er åpenbart at FrP mener at verdens problemer kan løses på en måte: nemlig mer krig. Jommen tror jeg ikke også denne ideen er prøvd ut av USA, nok en gang uten hell.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til å følge denne debatten og flere på FrPs landsmøte de neste dagene. Her blir det åpenbart mye godt bloggmateriale!

Et ørlite glimt av håp

Jeg ble så utrolig rørt av bildene fra den palestinske flyktningleiren, Rashidieh, i VG i dag. Bildene er en del av et prosjekt hvor vi ser livet i en flyktningleir gjennom barn sine øyne, og bildene fikk frem mange minner.

Det er snart to år siden jeg første gang besøkte Libanon, og kontrastene mellom partylivet i Beirut og flyktningleiren Shatila var enorm. I flyktningleirene møtte jeg barn som ikke så noe poeng i å fullføre utdanningen, fordi de visste at de aldri kom til å få noen jobb. De palestinske flyktningene i Libanon har ingen rettigheter og få muligheter. Fattigdom og arbeidsledighet preget den kaotiske flyktningleiren, og det var en ekkel følelse av å gå rundt å se på elendigheten uten å kunne gjøre noe. Man føler seg nesten litt slem når man går rundt som eneste hvite, rike kvinne i all elendigheten.

Men overalt hvor jeg gikk kom barn løpende mot meg. Gamle menn bød meg på te og kvinnene ville kjenne på håret mitt. Og de ville at jeg skulle ta bilder, mange bilder. Kanskje fordi de visste at disse bildene ville bli vist til andre og på den måten kunne de fortelle sin historie. En historie fylt av lidelse og undertrykkelse, men også en historie med et glimt av håp.

Også i bildene fra Rashidieh kan man ane håp, en ung gutt har valgt å fullføre utdanningen for å bli bilmekaniker. Da jeg var i flyktningleiren Shatila besøkte jeg også en skole, den var drevet av Norsk Folkehjelp. De palestinske barna har nemlig ikke rett til å gå på de libanesiske skolene, og alle skolene er drevet av hjelpeorganisasjoner og bistandspenger. Disse skolene gir barn en mulighet de ellers aldri ville fått, nemlig utdanning og et glimt av håp. Det er for meg alene et fantastisk argument for mer solidaritet og bistand!

Flaut lavmål av Rødt

Mine spark går vanligvis til høyresida, og det med god grunn. Men jeg greier ikke å la være å bli provosert av Rødt sin sammenligning av norske soldater i Afghanistan og nazistenes okkupasjon av Norge. I en film partiet har laget spør de også hva Max Manus ville gjort, og sidestiller norske motstandsmenn/kvinner med opprørerne i Afghanistan. Jeg er hjertens enig med Kjakan som sier "Det der må de holde opp med. Det er en merkelig idé".

Rødt må gjerne mene at Norge er med på en blodig okkupasjon og at løsningen ikke er militær. Jeg kan på mange måter være enig i en del av kritikken, men virkemidlene de bruker er tragiske. For når Erling Folkevord sier at Norge er med i en operasjon som er verre enn nazistenes okkupasjon av Norge, så setter han seg selv og partiet sitt på sidelinjene i debatten. Og det er egentlig litt synd, fordi vi trenger en kritisk debatt om fremtiden til Afghanistan. Men det er få som vil være med på Rødt sine premisser.

Sammenligningen til Rødt er søkt og egentlig litt meningsløs. Og jeg mener konklusjonen deres er feil. Hvem er det som vil tjene på at Norge trekker ut sine styrker ensidig? Norge er de eneste som vil tjene på det, og ikke den afghanske sivilbefolkningen.

Jeg er veldig skeptisk til den militære innsatsen i Afghanistan og jeg mener heller det ikke finnes en ensidig militær løsning. Men nettopp derfor har Norges bidrag vært viktig. Vi bidrar nå 50/50 til humanitær oppbygging og militær innsats. Og når samtlige norske bistandsorganisasjoner sier at de ikke kan gjøre jobben, dersom de militære styrkene ikke er til stede, så er det et argument for at vi fortsatt skal være der. Og når Dagsavisen nå melder at NATO ikke lenger får lov til å kjøre med hvite kjøretøy, så er det et skritt i riktig retning.

Det er slike ting debatten bør dreie seg om. Hvordan vi best kan bidra til afghanske barn går en trygg fremtid i møte. Jeg tror ikke løsningen er at Norge trekker seg ut, Norge må heller bruke de mulighetene vi har til å endre strategien i Afghanistan. Så får heller Rødt sysle med sine aksjoner og til dels latterlige utslipp alene. De er jo tross alt ikke så mange!

Høyre sitt sanne ansikt

Oslo Høyre vil at de som stryker på ungdomsskolen ikke skal ha rett til videregående opplæring. Kanskje ikke så rart, Høyre stemte også imot retten til videregående utdanning når det ble vedtatt i 1994. Nestleder, Nikolai Astrup, sier til NRK at han tror forslaget vil få skoleelevene til å skjerpe seg. I VG følger han opp med at det gå ett år om igjen kan være den beste løsningen for de svakeste elevene.

Oslo Høyre viser sitt sanne ansikt. I høyresamfunnet skal det være lov å lykkes, men det er ditt eget ansvar. Og henger du ikke med i svingene, så får du greie deg selv. Og blir du arbeidsledig (sjansen er jo stor når du ikke har utdanning), så har du nok et ansvar for det selv også, Høyre kuttet nemlig også i arbeidsledighetstrygden da de satt i regjering.

Jeg tror ikke løsningen på frafallsproblemet er å nekte folk å gå på videregående. Innskrenking av rettigheter vil ikke føre til at flere fullfører. I motsetning til Høyre så vil ikke jeg legge all skylden på elevene. Her må skolen, lærere og politikere også ta et ansvar. Skoleleie elever skal ikke plasseres på sommerskole med beskjed om at hvis du ikke skjerper deg, så må du gå et år om igjen. Nettopp fordi vi vet at årsakene til frafall er mange. Ikke alle har det samme utgangspunktet, ikke alle har noen til å hjelpe seg med leksene når de kommer hjem og mange får ikke den hjelpen og tilpasningen som de trenger. Løsningen er heller mer praksis inn i skolen, flere og bedre lærere, tidlig innsats, leksehjelp og mer tilrettelegging.

Oslo Høyre skal ha ros for en ting, nemlig at de setter en viktig sak på dagsorden. Fordi vi vet at frafallet reproduserer sosiale forskjeller og vi vet at blant de som ikke fullfører mangedobles sjansen for å bli arbeidsledig. Men det er bare så synd at de bommer totalt og nok en gang skriver ut feil medisin..

Arbeiderpartiet vil at alle skal med, også i skolen! Det er ikke nok at de noen eller de fleste fullfører videregående utdanning. Men i motsetning til Høyre så mener jeg at politikerne også har et ansvar for at alle er med i skolen.

Du Erna, du Erna...

Høyre har åpenbare problemer om dagen og sliter på meningsmålingene. Og det er kanskje ikke så rart, alle undersøkelser viser at folk flest velger velferd og ikke skattelettelser. For meg er valget åpenbart, jeg vil heller at bestemor får omsorg og hjelp når hun trenger det, enn at jeg skal få noen hundrelapper mer i måneden. Jeg vil heller ha en offentlig og gratis skole, enn at de som har mest skal få enda mer.

Men for noen mennesker er ikke valget like åpenbart. Milliardærene Ola Mæle og Stein Erik Hagen er redd for at Høyre skal bli et mini-parti. Og den frykten er nok berettiget, for Høyre er det partiet som best ivaretar interessene til milliardærene i Norge. Bare så synd for Høyre at Norges befolkning ikke består av bare aksjespekulanter, bedriftseiere og rike arvinger...

Erna Solberg kan ikke ha det så lett om dagen, og ordtaket sier jo at i nøden lærer naken kvinne og spinne. Men Erna har ikke lært å spinne enda, for fra den kanten kommer det gode gamle forslaget om mer skattelettelser. Ikke akkurat nyskapende...

Høyre skriver ut den samme medisinen i både krisetider og oppgangstider: mer skattelettelser. Problemet er at skattelettelser ikke vil skape flere arbeidsplasser. Det er et lite målretta tiltak dersom bedrifter som går godt og bedrifter som går dårlig får samme lettelsene. Og det er også høyst tvilsomt at det å redusere arveavgift og formueskatt for familibedrifter vil skape nye arbeidsplasser. Og når Høyre vil øke minstefradraget, så er det folk uten store boliglån som vil tjene på det.

Høyre er på den ideologiske krigsstien og slagordet er det samme som alltid: skattelettelser og atter skattelettelser. Kanskje på tide å tenke litt nytt?

I ytringsfrihetens navn?

Debatten har rast de siste dagene om Fritt Ord-vinner Nina Karin Monsen, og debatten er på sin plass. Stiftelsen begrunner tildelingen med hennes «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt». Jeg kunne ikke vært mer uenig. For hva er gjennomreflektert ved å sammenligne homofile med psykisk utviklingshemmede? Og skaper det virkelig en friere debatt ved å stemple en hel gruppe som mindre ærefulle? Og når var det mobbing ble en verdig del av en offentlig debatt?

Nina Karin Monsen fremstilles som ytringsfrihetens forsvarer, og jeg synes det er drøyt. Hennes holdninger minner stygt om ting jeg lærte om på videregående, en tid da man klassifiserte mennesker og behandlet folk som undermennesker. Og hvilket signal sender Fritt Ord til alle de menneskene som sliter på grunn av sin legning? At mennesker som bedriver mobbing av en hel gruppe skal bli subsidiert? At mennesker som bygger opp under hat skal tiljubles? Jeg får rett og slett vondt inni meg!

Hvis vi setter det på spissen, så er jo Vigrid også utrolig tøffe som tør og si sin mening om raseteorier. De stempler jo også en hel gruppe som undermenneker og mindreverdige. De blir også mislikt av mange, men står standhaftig på sin mening. Eller hva med Mahmoud Ahmadinejad som benekter Holocaust? Det kan ikke være lett å stå oppreist med sånne meninger. Fortjener han kanskje et klapp på skuldra i ytringsfrihetens navn? Og hva med alle mobberne ute i vårt langstrakte land? Alle de som erter de svakeste i skolegården, de som fryser andre ute av gjengen og slenger dritt? Kanskje de burde bli frontfigurer i Fritt Ords neste kampanje om ytringsfrihet?

Når Fritt Ord velger å hylle en dame med grumsete holdninger, en dame som sprer holdninger som gjør at unge mennesker tar sitt eget liv og en dame som bedriver mobbing - ja, da har de virkelig feilet! Det er ikke snakk om å kneble alle homohatere, men vi trenger vel heller ikke legge ut den røde løperen når de skal spre sitt hat!

Mannen som gå meg gåsehud

Ibrahim Baylan entrer talerstolen. Han er Socialdemokratenes partisekretær og den første som får hårene til å reise seg. Han forteller sin personlige historie, en historie om en tiårig gutt som kom til Sverige og opplevde den nordiske modellen på sitt beste. Og snakker varmt og troverdig om hva sosialdemokratiet faktisk handler om.

- Politikk spiller en rolle og hvilken vei man velger har noe å si. Se over grensa, i Sverige driver regjeringen med privatisering og skattekutt. Mens Jens Stoltenberg har som mål å holde den laveste arbeidsledigheten i Europa, så varsler høyreregjeringa at man må forvente at arbeidsledigheten i Sverige vil ligge på toppen i Europa, sier Baylan og jeg kjenner jeg er glad jeg bor i Norge.

Han tar også et knallhardt oppgjør med rasismen.
- Grunnen til at vi er sosialdemokratier, er fordi vi setter menneskeverdet først. La oss sammen stå sammen i kampen mot rasismen. Hva sier min hårfarge om hva som er her inne, sier han og peker på hodet. Hva sier hudfargen min og hva som er her inne, og peker på hjertet.
Svaret er selvfølgelig at det ikke spiller noen rolle.

- Vi må være de som hever mennekeverdet høyest. Hvis USA kan velge en svart mann som president, må vi, i åpne og demokratiske Europa kunne være de første til å stå opp i kampen mot rasisme.

Jeg blir engasjert og rørt av mennesker som Baylan, mennesker som snakker om hva politikken betyr for menneskene. Mennesker som snakker om med hjertet og forteller de små historiene om hvorfor sosialdemokratiet er så fantastisk.

Helga: trygghet, tenner, mangfold og olje

Helga Pedersen legger nå frem programkomiteens innstilling og oppsummerer programmet med et ord: Trygghet. Trygghet for arbeidsplasser, trygghet for en verdig alderdom og trygghet for en god skole. Trygghet skaper frihet, og solidariteten er selve fundamentet for begge disse tingene. Med andre ord mange gode ord fra partiets nestleder.

Tenna skal bli en del av kroppen, sier Helga til stormende jubel i salen.
Arbeiderpartiet skal innføre et barnas kulturløft, alle som vil skal få plass i kulturskolen. Og Arbeiderpartiet må løfte rusomsorgen, behandlingskøene må bort og ettervernet styrkes. Norge trenger mer solidaritet, ikke mindre. Kampen for at alle skal med i samfunnet fortsetter.

Nå skryter hun av Vågå, en av Arbeiderpartiets fyrtårn i Oppland. Hun forteller om møte med damer fra Afrika, Russland og Thailand. Det er det som er det typisk norske og det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli, sier hun med stolthet i stemmen. Jeg blir så glad når jeg hører Arbeiderpartiets nestleder omfavne mangfoldet, og stolt av at hun trekker frem Vågå!

Ikke overraskende har hun også snakket om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og heller ikke overraskende er jeg ikke enig i konklusjonen hennes. Vi trenger ikke å vente med å ta en beslutning for hva vi vil i neste stortingsperiode, vi har nok kunnskap og vi vet at risikoen er høy. Denne videoen forklarer deg hvorfor jeg, Martin Henriksen, Torgeir Michaelsen og Eva-Kristin Hansen sier nei til oljeboring i nord.

Dag 1: jeg kom sent, men godt

Jeg gikk glipp av åpninga av landsmøtet i dag. Ikke fordi jeg forsov meg eller drev med annet tull, men fordi jeg var hos LOungdom i Buskerud, Telemark og Vestfold for å holde innledning om Midtøsten.

Når man gikk glipp av åpningen, er det greit å vite at mamma følger med på hva som skjer hjemme i Aurdal. Hun skrøt av Martin Henriksen, og hun var ikke den eneste. Gerd-Liv Valla ga også rosende ord til vår kjære leder. Godt å se at to tøffe damer er enige!

Nå sitter jeg bakerst i landsmøtesalen og følger ivrig med på de mange innleggene, med kaffekoppen trygt plassert ved siden av tastaturet. Line Vennesland snakket knakende godt om tannhelse, og sa hun var glad for at hun hadde arvet to egenskaper fra moren sin: et godt sosialdemokratisk hjerte og solide tenner. Hun er en av de ivrige forkjemperne for at tenna skal bli en del av kroppen, og jeg håper hun får gjennomslag på landsmøtet!

Liv Solveig Alfstad fra Nordre Land snakket om kommuneøkonomi, velferd og distrikt. Trygt og godt fra ordføreren, men så ufattelig viktig. Som gammel formannskapspolitiker vet jeg hvor viktig det er å ha nok penger i kommunekassa, og jeg husker hvordan det var å være ung kommunepolitiker under Jern-Ernas harde hånd. Den oppgaven unner jeg ingen..

Gleder meg allerede til morgendagen, da skal AUF i Opplands leder, Pål Helle, på talerstolen. Det er grunn nok til å stå opp tidlig på en søndagsmorgen:)

Min ønskeliste til APLM

I morgen braker det løs.
Det vi alle har ventet på.
Stedet hvor viktige beslutninger for hele Oppland, Norge og Verden skal tas.
Lansmøtet i Arbeiderpartiet!

Jeg er for første gang siden landsmøtet i 2005 ikke delegat, men en lydhør observatør. Men selv om jeg ikke har taletid eller retten til å stemme, har jeg likevel mine forventninger til dette politiske verkstedet.

Nei til olje i Lofoten og Vesterålen
Som Norges største og mest ansvarlige parti, er det på tide å si et klart nei til oljeindustrien, et klart ja til fisk og en politikk som gjør jorda vår levelig for våre barnebarn. Les tidligere blogginnlegg om samme sak.

Forpliktende vedtak for likelønn
Likelønn har stått på dagsorden i flere tiår, alikevel tjener kvinner kun 84 prosent av menn. Noe av det viktigste og mest konkrete vi kan gjøre er tredeling av fødselspermisjon og realisere retten til heltid for de som ønsker det.

Nasjonalt grep for flere lærere i skolen.
Her er det bare å vise til Jan Christian Vestre og Khamshajiny Gunaratnams glimrende forslag.

En mer rettferdig skattepolitikk
Undersøkelser viser at folk flest er villig til å betale mer skatt, dersom det går direkte til bedre velferd. Og skal velferden i Norge bli bedre, må vi også ha mer i felleskassa. Men skatten må være mer rettferdig fordelt, og jeg mener vi med fordel kan gi letteler til de som har minst fra før.

At Norge skal øke antall kvoteflyktninger til 2500
Det er ti millioner flyktninger i verden i dag, og de flyktningene FN har utpekt som trenger vår hjelp aller mest. Som et av verdens rikeste land har vi råd til å ta imot flere, og gjennom våre klimagassutslipp har vi også vært med på å skape flyktningstrømmer som rømmer på grunn av klimaendringene.

En konstruktiv debatt om inkludering
Debatten om islamisering er en skremmende debatt å høre på. Ikke fordi jeg er en av de som er redd for at muslimene skal ta over Norge, men fordi den avslører så mye fremmedfrykt og grumsete holdninger at jeg blir skremt. Jeg håper på mange gode innlegg og vedtak som setter solidariteten i høysete. En debatt som faktisk diskuterer hvordan vi kan bli bedre på inkludering, og ikke en debatt som maler fanden på veggen.

I tillegg håper jeg landsmøtet vedtar økonomiske sanksjoner mot Israel, at debatten om pelsdyr ikke overskygger alle de andre og mer viktige debattene, at AUF markerer seg på talerstolen og snakker om de viktige tingene og at vi alle får en vitamininnsprøytning foran den viktige valgkampen!

La elva leve!

Etter noen fantastiske dager på hytta på Aurdalsåsen, venter hverdagen og påskeferien er over for denne gang. Med rød nesetipp, oppladede batterier og en søvnkvote i pluss er jeg klar for å begynne valgkampen.

I går var vi på en snarvisit på Otta videregående, hvor Otta AUF samlet inn underskrifter mot utbygging av Nedre Otta. Deretter gikk turen ned til elva for grilling i sola, og det var en strålende ettermiddag. Naturlig nok gikk praten mye om utbygging, og jeg må innrømme at jeg er svært skeptisk. For det første vil enda en utbygging få store konsekvenser for det lokale miljøet og livet i og ved elva.

For det andre er det på høy tid at vi tar en debatt om vårt eget energiforbruk. Jeg mener oppriktig talt at vi ikke har en energikrise i Norge, men en forbrukskrise. Vi må begynne å ta innover oss at løsningen er energisparing, og ikke flere store miljøinngrep for å skaffe oss mer energi. Jorda vår har begrensede ressurser, og har vi virkelig samvittighet til å si til den fattige delen av verden at de ikke kan øke sitt forbruk, fordi vi vil fortsette å bruke mer, forrurense mer og kaste enda mer?

Jeg håper virkelig at miljøbevegelse, fylkesmann, AUF og mange andre får viljen sin denne gangen. Tida for de store vannkraftutbyggingene er over!

Noen sosialdemokratiske bloggere jeg anbefaler

Bernt Sønvisen, BGLsunivERS, Bjarne Håkon Hansens samhandlingsblogg, Bjørn Jarle, Eli Anne Hole, Gunn Karin Gjul, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kan du fatte og begripe?, Kjetil Klakegg Bergheim, Lille-rød, Line sin tur, Marianne Aasen, Rina Mariann Hansen, Robert Hansen, Lo-Johan Melinder, Sett fra Nordområdet!, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk analyse, Tore Eikeland, Terje Erik Granberg, Tomsnakk, Tore O. Sandvik, Trond Jensrud, Ødegårdens friske fraspark, Fredrikk Mellem

Buskerud AP tar ansvar for fremtida!

I dag er dagen for å skryte av partikamerater, og jeg vil rett og slett dedikere dagens blogginnlegg til Buskerud Arbeiderparti. I går vant nemlig oljemotstanderne i fylkespartiet en viktig kamp, fylkeslaget sier nå nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Leder i Buskerud Arbeiderparti, Bjørn Tore Ødegården, sier følgende om saken: "Vi kan ikke gamble med miljøet, og her snakker vi faktisk om selve fødestua til torskestammen." Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hurra for Buskerud Arbeiderparti og alle AUFerne som tok kampen og vant!

Og som en avslutning på en fredags ettermiddag, passer ingenting bedre enn Inger Hagerups dikt, Vær utålmodig menneske. Et av mine absolutte favoritter!

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

En krigsregjering med store ambisjoner

Jeg må innrømme at israelsk politikk facinerer meg. For det første er det antall partier som er nærmest uendelig, og som gjør det nærmest umulig for de store partiene å få flertall i Knesset. Resultatet er at små særinteresse partier får mer makt enn valgresultatet skulle tilsi. Det politiske landskapet er så høyrevridd at det er vanskelig å sammenligne med det her hjemme, og venstresiden er omtrent ikke-eksisterende.

Helt siden valget i Israel har jeg fulgt spent med, fordi det er så avgjørende for freden hvem som danner regjering. Og jeg er ikke akkurat oppløftet. Netanyahu har fått med seg det ultraortodokse Shas-pariet i regjering og Avigdor Lierberman fra Yisrael Beiteinu er blitt tilbudt utenriksposten. Vi snakker her om en mann som tar til orde å tvangsflytte palestinere som bor i Israel, som har sagt at han heller vil drukne palestinske fanger i Dødehavet enn å inngå fangeforhandlinger med palestinerne og som mener at Knesset-medlemmer som snakker med PLO-representanter er landssvikere.

I dag ble det klart at Ehud Barak har latt seg overtale til å bli med i Netanyahus regjering. Og det er ikke akkurat en lystig fredsgjeng Arbeiderpartiet nå skal menge seg med. Hemmelige planer om å bygge 3000 nye boenheter i Ma'aleh Adumim er en av avtalene mellom Avigdor Lieberman og Netanyahu. Og de er ikke tilfeldig plassert, men er et middel for å skille Øst-Jerusalem fra Ramallah og for at Israel kan sikre seg hele Jerusalem som sin hovedstad.

Israel har nå en rasist som utenriksminister, store planer om å utvide de ulovlige bosetningene og et Arbeiderparti uten troverdighet. Og samtidig som en FN-rapport konkluderer med at Israel brøt Folkeretten og menneskerettighetene på Gaza, får vi nyheten om at IDF har brukt 11-åringer som levende skjold. Soldatene svarer på tiltale med t-skjorter hvor det står "Jo mindre de er, jo vanskeligere er det."

Argumentene for en boikott av Israel har aldri vært sterkere enn nå!

Noen må stille opp for Tibet

10. mars var det 50 år siden det tibetanske frihetsoppgjøret som kostet 80.000 tibetanere livet. Siden den gang har tibetanerne opplevd okkupasjonens jernhånd. Dalai Lama sier til CNN at "China makes life hell on earth for Tibetans".

Kina bosetter bevisst det okkuperte området, dumper radioaktivt avfall og stjeler naturressurser. Til tross for store menneskelige lidelser, er oppmerksomheten om Tibet-spørsmålet liten. Mange hadde håp om at OL i Kina skulle føre til endringer, jeg var ikke en av de. Okkupasjonen fortsetter og verdenssamfunnet er stille som i graven.

Riktignok melder VG om at Obama har fortalt Kinas utenriksminister Yang Jiechi at han har forventninger om at dialogen skal gjøre fremskritt. Den norske menneskerettighetsdialogen med Kina har mye av det samme preget: mye dialog, men lite konkrete resultater.

Til tross for dette insisterer Dalai Lama fremdeles på den gyldne middelvei og ikke-vold. Men tibetanernes ikke-vold blir møtt med brutal vold fra kinesiske myndigheter. Derfor er tibetanernes standhaftiget imponerende og beundringsverdig. Men det stiller også krav til verdenssamfunnet om at de må stille opp, stille krav og presse Kina. For jeg er redd det er grenser for hva et folk kan gå gjennom før de gir ikke opp ikke-voldslinja, og den yngre generasjonen i Tibet er utålmodige nå!

Ja takk til prøveforsøk!

Jeg er for å prøve nye ting, både i livet og i politikken. At ting alltid har vært på en eller annen måte, er ikke alltid et argument for at det skal fortsette sånn. Denne uka lanserte Bård Vegard Solhjell nyheten om prøveprosjekt med mappeevaluering, og jeg ønsker prosjektet hjertelig velkommen.

Evalueringsformen vi har i dag har klare svakheter. En dags innsats teller like mye som standpunktkarakteren du har jobbet for et helt år. Dessuten er det mange som ikke greier å prestere maks under eksamen, nervene tar overhånd og hjerneteppet legger seg. Det er rett og slett en vurderingsform som passer bedre for noen enn for andre, og det er ikke noe annet enn urettferdig.

Det er usikkerhet knyttet til mappeevaluering, det skal jeg ikke benekte. Men det er jo nettopp derfor vi trenger et prøveprosjekt, slik at vi får kartlagt styrker og svakheter. Derfor synes jeg det er trist at FpU kategorisk avviser alle forsøk på å gjøre evalueringen i skolen bedre for elevene...

Det er ingen skam å snu

Fjellvettreglene er nyttig til så mangt, også i politikken. En av mine favoritter er nummer 8: Det er ingen skam å snu. Det kan virke som regjeringen har tatt en tur på Norsk Turistforening sine hjemmesider, når de i dag sier at MUFerne skal få ny behandling. Regjeringen viser handlekraft i en sak som har pågått altfor lenge, de viser at i saker som omhandler mennesker må vi vise solidaritet og ta oss råd til å være rause når det er på sin plass.

MUFerne er ikke som alle andre asylsaker, det er mennesker som har vært bosatt i Norge i over ti år. De har fått vekslende beskjeder fra ulike regjeringer og har opplevd å ikke vite hva fremtiden vil bringe. Det er en utenkelig situasjon å ikke vite noe om fremtiden og det er en gledelig nyhet for alle de som nå kan få verdigheten tilbake og kontroll over eget liv. Det er også en viktig seier for AUF, som alltid har kjempet for en solidarisk og human asyl- og flyktningpolitikk.

Høyres innvandringspolitiske talsmann, Bent Høie, mener at regjeringen belønner de lovløse og FrP roper skandale. Ingen av utspillene er akkurat overraskende, men det er deilig å konstantere at Arbeiderpartiet er der vi hører hjemme i asylpolitikken!

Politisk kortslutning fra FrP

FrP synes det er for lang telefonkø hos Lånekassa og har lansert sin løsning på problemet, nemlig å privatisere Lånekassa og slippe markedet til. Maken til politisk kortslutning skal du lete lenge etter, men det er ikke akkurat en overraskende løsning som kommer fra FrP. De har nemlig en løsning på de aller fleste utfordringer: mer marked, privatisering og konkurranseutsetting.

Jeg kan være enig i at det er en utfordring med lange telefonkøer hos Lånekassen, og har selv irritert meg over venting et par ganger. Det må vi gjøre noe med, men løsningen er ikke å legge ned Lånekassa. Jeg mener det er en mye større utfordring at studenter fremdeles lever 2000 kroner under SIFOs minimumsberegning per måned. Arbeiderpartiet har i regjering sørget for økt stipend og lån ved å prisjustere hvert eneste år. Det eneste Bondevik II-regjeringen sørget for var å halvere studentrabatten og rasere reisestipendet.

Hanne Maren Blåfjelldal, FrPs andrekandidat i Oppland, deltok på I Kveld på NRK forrige uke med budskapet om at alt ville bli så mye bedre hvis man bare tillot konkurranse. Jeg mener det er naivt å tro at kommersielle aktører kan løse utfordringene i Lånekassen og jeg frykter studenttilværelsen hvis FrP kommer til makten. Ved å legge ned Lånekassen får studentene en mer usikker hverdag, det vil bli mer byråkrati og de gode ordningene vi har i dag kan bli satt på prøve.

Det var Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet som opprettet Lånekassa i 1947 fordi man hadde ambisjoner om at alle skulle få mulighet til å studere. Ved å gi flere tilgang på kunnskap utjevner vi sosiale forskjeller, det har vært en av Arbeiderpartiets viktigste oppgaver. Men vi er ikke fornøye, Oppland Arbeiderparti vil utvide studiestøtten til å gjelde 11 måneder. På den måten hever vi den samlede studiestøtten og sørger samtidig for at også studenter skal få mulighet til å ha ferie. Det er slik vi gjør studenthverdagen bedre, ikke ved å la markedet overta ansvaret for studentvelferden!

Partiet som ropte ulv

Da jeg var liten fikk jeg høre historien om gutten som ropte ulv uten at det var sant. Når ulven til slutt kom, var det ingen som trodde på han. Jeg må innrømme at FrP minner meg mye om denne gutten, uansett hva regjeringen gjør så er det katastrofalt, naivt eller tiltaksløst. Jeg lurer på om velgeren kommer til å avsløre de til slutt...

Siste nummer ut i rekken av kriseutspill fra FrP var fredag. Regjeringen legger frem tidenes samferdselsløft, og FrP svarer med at dette er den store samferdselsbløffen. De har selvfølgelig mer penger i sin alternative transportplan. Ikke at det er så veldig overraskende, hadde det vært opp til FrP hadde vi over flere år brukt enorme summer av oljefondet. Da hadde vi vært ille ute og kjørt når finanskrisen kom. Styrken ved en ansvarlig økonomisk politikk er nemlig at vi sparer i gode tider og bruker i dårlige tider.

En ting er at FrP har en uansvarlig økonomisk politikk, en annen ting er at de kritiserer regjeringen for ting denne regjeringen faktisk gjør mye bedre enn den forrige regjeringen. Og la oss bare minne oss selv om at FrP faktisk var med på 3 av 4 statsbudsjett under den forrige regjeringen. Og da FrP satt med en hånd på rattet, greide de ikke engang å oppfylle sin egen nasjonale transportplan!

Denne regjeringen har gitt mer enn planlagt i den nasjonale transportplanen, og nå legger den frem en transportplan som bevilger 45 % mer til samferdsel. Jeg er storfornøyd med at nye E16 gjennom Valdres har fått 2,5 milliarder kroner. Av disse pengene blir det bedre og mer trafikksikker vei og en bedre vei gjennom øst og vest i landet er også et distrikspolitisk virkemiddel.

Men FrP jubler ikke, de roper at regjeringen bløffer. Det minner meg bare om gutten som ropte ulv, ulv. For dette er ingen bløff, det blir mer penger til jernbane, rassikring og midtdelere! FrP bør for sin egen del slutte å krisemaksimere, for når det virkelig er noe å kritisere vil ikke folk lenger tro de...

Monster-Håheim bak rattet

Jeg liker å tenke på meg selv som en relativt humørfylt jente. Men det er noen ting her i livet som gjør meg til et dårligere menneske, en av de tingene er bilkjøring. Dette er ikke et forsøk på å være politisk korrekt og ikke et forsøk på å si at alle som kjører bil er dårligere mennesker. Men monsteret i meg dukker frem når jeg sitter bak rattet..

Har kjørt mange mil i helga, og det er lenge siden jeg irriterte meg så grenseløst som timene langs E16. Jeg irriterer meg ikke over glatt og svingete vei, men alle de idiotiske sjåførene som finnes.

Den første er køskaperen, de som bevisst ligger å snirkler seg fram langt under fartsgrensa. Ikke fordi det er glatt eller noe, veien er finfin og legger til rette for at trafikken skal flyte bra. Men dere lager kø, dere skaper farlige forbikjøringer fordi noen her i verden faktisk har dårlig tid. Men greit, jeg skjønner at du ikke synes det er artig å kjøre for fort. Det eneste jeg ber om er at du skaffer deg vett nok til å slippe oss andre forbi!

Den andre er bremseren, de som er så livredde for fotoboksens skarpe blink at de må bremse ned i sneglefart. Hallo! Du trenger bare å holde fartsgrensa, du trenger faktisk ikke å bremse ned ved hver eneste fotoboks. Flate, jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det.

Så har du de som ikke evner å parkere skikkelig. De har gjerne små og snertne biler, men greier likevel å okkupere to parkeringsplasser. Hvis du ikke har evne til å lukeparkere eller ikke ser de hvite strekene, så kan du like gjerne la være å kjøre bil. Det er nå hvertfall min mening!

Joda, jeg innser at jeg ikke er noe hyggelig og at jeg nok kan være et skremmende syn når skriker bak rattet. Men jeg har i det minste selvinnsikt nok til å se det selv. La denne bloggposten være et argument for bedre buss og tog, slik at Kamerat Håheim slipper å kjøre bil noensinne igjen:)

Mitt hjem fritt for telefonkataloger

Verden må reddes skritt for skritt, og er utvilsomt et langsiktig og vanskelig prosjekt. Men noen tiltak burde virkelig være enklere enn andre å gjennomføre.

I dag tidlig ble jeg nok en gang minnet om det. Utenfor døra til borettslaget på Tøyen lå det et lass med telefonkataloger. Og jeg fikk med en gang dårlig samvittighet, jeg har rett og slett glemt å reservere meg. Men så leste jeg VG, og skjønte at det nok ikke hadde hatt så mye å si. Her i byen jobber man åpenbart etter slagordet: vil du ikke, skal skal du!

Hvert eneste år deles det ut 9,2 millioner kilo med telefonkataloger, og ni av ti som får den blar ikke engang litt i den. Selv har jeg har ikke brukt telefonkatalog på mange år, faktisk ikke siden den fantastiske oppfinnelsen internett så dagens lys. Men dersom det er noen der ute som har et desperat behov for å ha oversikt over alle landets telefonnumre, så burde de være såpass interessert at de ber om å få den.

Heldigvis har regjeringen tatt tak, og Liv Signe Naversete varslet i februar at det kommer en endring.

Alle monner drar, er det noe som heter. Jeg gleder meg til et telefonkatalog-fritt 2010!

Råttent valgflesk

Desperasjon er aldri pent, og særlig ikke når det kommer fra Siv Jensen.

Nå advarer hun mot snikislamisering av Norge, og hun kan berolige alle bekymrede sjeler om at hvis hun får styre landet, ja da skal norske lover styre landet! Jeg er usikker på om slike utspill fortjener oppmerksomhet, men slikt fremmedfiendtlig oppgulp må besvares.

Og jeg velger å gjøre det kort og greit:
1) I Norge gjelder norske lover (egentlig skremmende at den ledende opposisjonspolitikeren ikke vet dette...)
2) Det finnes ingen islamisering i Norge (vi har en statskirke, du får kjøpt pølser på hvert hjørne og i vårt vakre demokrati kan folk til og med ha på seg miniskjørt)
3) Snikinnføring? Hvem, hva og hvor?!

Kjære Siv Jensen, jeg har gjennomskuet deg! Dette er valgflesk det stinker råttent av. FrP gjør det dårlig på meningsmålinger fordi folk har skjønt at partiet og dets økonomiske politikk ville vært døden for Norge. Nå tyr Siv Jensen til det partiet kan aller best, nemlig å spille på fremmedfrykt.

Politikere i Malmö reagerer på utspillet, og til og med de skjønner at dette har noe med valget til høsten å gjøre. Illmar Reepalu, bystyreleder i Malmö avkrefter at kriminaliteten har noe med islame å gjøre og har invitert FrP til å ta en titt på virkeligheten. Jeg håper de tar seg en tur, de må jo gjerne kombinere det med en harrytur hvis motivasjonen er litt laber!

Barn og oljeindustrien trenger grensesetting!

Jeg er ikke så glad i bortskjemte unger. De får det alltid som de vil og hvis de får et nei, så maser de til de får et ja, gjerne med begrunnelse om at alle andre får lov. Akkurat slik er oljeindustrien i Norge. De har aldri fått et nei fra Stortinget, de har fått lete etter olje og gass akkurat der de vil og dagens regjering har rekord i utdelelse av nye områder. Problemet er at oljeindustrien ikke er små barn, men en mektig industri med kontakter i byråkrati og et enormt lobbyapparat.

StatoilHydro melder i dag om at de finner for lite olje og Helge Lund sier at de har det høyeste leteprogrammet noensinne. Det til tross for at de i går sendte ut pressemelding hvor de skryter av økt produksjon i forhold til 2007. Mye vil altså ha mer!

Petroleumssektoren har nesten doblet sine klimagassutslipp siden 1990, og nå presser oljeindustrien på for å åpne Lofoten og Barentshavet. Et av våre mest sårbare havområder og er oppvekstområde for flere av våre viktigste kommersielle fiskeslag. Når næringa selv sier at man kan utvinne områdene men nullutslipp, er det like troverdig som en 14-åringer som sier at alle andre får lov til dra på hjemme-alene-fest.

Problemet er jo egentlig ikke de bortskjemte ungene, problemet er de ansvarlige som ikke setter grenser. På samme måten er det i forhold til oljeindustrien, de trenger politikere som setter ned foten, som sier at nok er nok.

Klimaet vårt trenger modige politikere som setter grenser for en stadig mer storkrevende industri. De fattige som blir rammet hardest av klimaendringene trenger sårt at verdens rikeste land setter solidariteten i høysete. Og fremtidige generasjoner er avhengige av at vår generasjon ikke ødelegger jorda de skal overta etter oss.

Jeg har et inderlig håp om at delegatene på landsmøtet i Arbeiderpartiet skal være disse menneskene!

Fredag den trettende

Dagen noen elsker å frykte, kommer om man vil eller ikke. Min fredag begynte strålende med øl, venner og allsang ut i de sene nattetimer. Morgenen derpå begynte med sjokkoppvåkning med det resultat at jeg var lovlig sent ute til flytoget. Jeg hadde også selvfølgelig helt glemt at det var starten på vinterferien...

Gardermoen var fylt av folk i kø som kikket utålmodig på klokkene hvert femte minutt. Jeg var nok hakket mer stressa enn gjennomsnittet, og da jeg fikk beskjed om at jeg bare kunne glemme å nå flyet mitt av en halvstreng SAS-dame, raknet det litt inni meg. Men jeg stilte meg opp i køen, og som god sosialdemokrat hadde jeg ikke samvittighet til å snike heller..

Det gikk akkurat på minuttet og jeg var sistemann som heseblesende løp inn på flyet. Har nok ikke løpt så mye siden kuppertesten på videregående, men litt løping har vel aldri skadet noen. Og med flaks i uhell havnet jeg tilslutt opp i Kirkenes og på årsmøtet til AUF i Finnmark.

Fredag den trettende var rett og slett en bra dag, og resten av helga blir nok enda bedre hvis jeg kjenner AUFerne i Finnmark rett:)

Hvor er alle kvinnene i FrP?

Etter helgens to nominasjonsmøter i FrP og AP er valgkampen offisielt i gang, og FrPs førstekandidat, Morten Ørsal Johansen, har allerede startet valgkampen med å si at "AP-kandidat bra for FrP" og fortsetter med at kvotering har ført til at en at svakere kandidat fikk fjerdeplassen. Partiets andrekandidat, Hanne Maren Blåfjelldal, følger opp med å si til Opplandssendinga i dag at hun er stolt å være med i et parti som ikke kvoterer inn folk på bakgrunn av kjønn. I hennes parti er det de dyktigste som blir nominert.

- Av FrPs 39 stortingsrepresentanter er bare 6 kvinner. Ifølge FrPs logikk er det bare de flinkeste som blir valgt, er det sånn å forstå at kvinnene i FrP er dårligere enn mennene?
- På fylkestinget i Oppland er det seks fra FrP, kun en av de er kvinne. Har ikke Fremskrittspartiet flere dyktige kvinner?
- FpUs sentralstyre består av syv medlemmer, kun en av de er kvinne. Fantes det ingen flere kvalifiserte kvinnelige medlemmer hos FpU?

Jeg tror ikke at manglende kvotering er hele svaret på at det er så få kvinner i FrP. Jeg tror det også handler om at FrP har en likestillingspolitikk og et kvinnesyn som hører mer hjemme på 30-tallet.

"Jeg råder menn som vet hva de går til å finne seg ektefeller i Asia. Samfunnet vårt trenger reserverte og høflige kvinner som ser en verdi i å ta seg av hjemmet og holde familien samlet", sier Frp-politikeren Per Bjørnar Rødde til VG.

"Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut" sa Jan Arild Ellingsen til VG for halvannet år siden om kvinner som var blitt utsatt for voldtekt.

"Det er så mye halvfleskete jenter, og det er ikke noe pent å se på", sa bystyrerepresentant i Drammen, Kjell Jensen, som begrunnelse for at han ville forby unge jenter å ga med bar mage.

Jeg skjønner godt hvorfor FrP ikke driver med kjønnskvotering. De sier jo selv at de dyktigste blir valgt, og da har de jo åpenbart ikke nok dyktige kvinner. Eller er det sånn at de fleste kvinner gjerne vil være med i partier som tar de seriøst?

Personlig er jeg stolt av å få lov til å representere et parti som tar kvinner på alvor, som gjennom tiår har pushet på for mer likestilling og kvinners rettigheter og som nå er det første politiske partiet i Norge som følger 50/50-regelen. Det kan Arbeiderpartiet gjøre fordi vi har mange dyktige folk å velge mellom, både kvinner og menn.