Flaut lavmål av Rødt

Mine spark går vanligvis til høyresida, og det med god grunn. Men jeg greier ikke å la være å bli provosert av Rødt sin sammenligning av norske soldater i Afghanistan og nazistenes okkupasjon av Norge. I en film partiet har laget spør de også hva Max Manus ville gjort, og sidestiller norske motstandsmenn/kvinner med opprørerne i Afghanistan. Jeg er hjertens enig med Kjakan som sier "Det der må de holde opp med. Det er en merkelig idé".

Rødt må gjerne mene at Norge er med på en blodig okkupasjon og at løsningen ikke er militær. Jeg kan på mange måter være enig i en del av kritikken, men virkemidlene de bruker er tragiske. For når Erling Folkevord sier at Norge er med i en operasjon som er verre enn nazistenes okkupasjon av Norge, så setter han seg selv og partiet sitt på sidelinjene i debatten. Og det er egentlig litt synd, fordi vi trenger en kritisk debatt om fremtiden til Afghanistan. Men det er få som vil være med på Rødt sine premisser.

Sammenligningen til Rødt er søkt og egentlig litt meningsløs. Og jeg mener konklusjonen deres er feil. Hvem er det som vil tjene på at Norge trekker ut sine styrker ensidig? Norge er de eneste som vil tjene på det, og ikke den afghanske sivilbefolkningen.

Jeg er veldig skeptisk til den militære innsatsen i Afghanistan og jeg mener heller det ikke finnes en ensidig militær løsning. Men nettopp derfor har Norges bidrag vært viktig. Vi bidrar nå 50/50 til humanitær oppbygging og militær innsats. Og når samtlige norske bistandsorganisasjoner sier at de ikke kan gjøre jobben, dersom de militære styrkene ikke er til stede, så er det et argument for at vi fortsatt skal være der. Og når Dagsavisen nå melder at NATO ikke lenger får lov til å kjøre med hvite kjøretøy, så er det et skritt i riktig retning.

Det er slike ting debatten bør dreie seg om. Hvordan vi best kan bidra til afghanske barn går en trygg fremtid i møte. Jeg tror ikke løsningen er at Norge trekker seg ut, Norge må heller bruke de mulighetene vi har til å endre strategien i Afghanistan. Så får heller Rødt sysle med sine aksjoner og til dels latterlige utslipp alene. De er jo tross alt ikke så mange!

Høyre sitt sanne ansikt

Oslo Høyre vil at de som stryker på ungdomsskolen ikke skal ha rett til videregående opplæring. Kanskje ikke så rart, Høyre stemte også imot retten til videregående utdanning når det ble vedtatt i 1994. Nestleder, Nikolai Astrup, sier til NRK at han tror forslaget vil få skoleelevene til å skjerpe seg. I VG følger han opp med at det gå ett år om igjen kan være den beste løsningen for de svakeste elevene.

Oslo Høyre viser sitt sanne ansikt. I høyresamfunnet skal det være lov å lykkes, men det er ditt eget ansvar. Og henger du ikke med i svingene, så får du greie deg selv. Og blir du arbeidsledig (sjansen er jo stor når du ikke har utdanning), så har du nok et ansvar for det selv også, Høyre kuttet nemlig også i arbeidsledighetstrygden da de satt i regjering.

Jeg tror ikke løsningen på frafallsproblemet er å nekte folk å gå på videregående. Innskrenking av rettigheter vil ikke føre til at flere fullfører. I motsetning til Høyre så vil ikke jeg legge all skylden på elevene. Her må skolen, lærere og politikere også ta et ansvar. Skoleleie elever skal ikke plasseres på sommerskole med beskjed om at hvis du ikke skjerper deg, så må du gå et år om igjen. Nettopp fordi vi vet at årsakene til frafall er mange. Ikke alle har det samme utgangspunktet, ikke alle har noen til å hjelpe seg med leksene når de kommer hjem og mange får ikke den hjelpen og tilpasningen som de trenger. Løsningen er heller mer praksis inn i skolen, flere og bedre lærere, tidlig innsats, leksehjelp og mer tilrettelegging.

Oslo Høyre skal ha ros for en ting, nemlig at de setter en viktig sak på dagsorden. Fordi vi vet at frafallet reproduserer sosiale forskjeller og vi vet at blant de som ikke fullfører mangedobles sjansen for å bli arbeidsledig. Men det er bare så synd at de bommer totalt og nok en gang skriver ut feil medisin..

Arbeiderpartiet vil at alle skal med, også i skolen! Det er ikke nok at de noen eller de fleste fullfører videregående utdanning. Men i motsetning til Høyre så mener jeg at politikerne også har et ansvar for at alle er med i skolen.

Du Erna, du Erna...

Høyre har åpenbare problemer om dagen og sliter på meningsmålingene. Og det er kanskje ikke så rart, alle undersøkelser viser at folk flest velger velferd og ikke skattelettelser. For meg er valget åpenbart, jeg vil heller at bestemor får omsorg og hjelp når hun trenger det, enn at jeg skal få noen hundrelapper mer i måneden. Jeg vil heller ha en offentlig og gratis skole, enn at de som har mest skal få enda mer.

Men for noen mennesker er ikke valget like åpenbart. Milliardærene Ola Mæle og Stein Erik Hagen er redd for at Høyre skal bli et mini-parti. Og den frykten er nok berettiget, for Høyre er det partiet som best ivaretar interessene til milliardærene i Norge. Bare så synd for Høyre at Norges befolkning ikke består av bare aksjespekulanter, bedriftseiere og rike arvinger...

Erna Solberg kan ikke ha det så lett om dagen, og ordtaket sier jo at i nøden lærer naken kvinne og spinne. Men Erna har ikke lært å spinne enda, for fra den kanten kommer det gode gamle forslaget om mer skattelettelser. Ikke akkurat nyskapende...

Høyre skriver ut den samme medisinen i både krisetider og oppgangstider: mer skattelettelser. Problemet er at skattelettelser ikke vil skape flere arbeidsplasser. Det er et lite målretta tiltak dersom bedrifter som går godt og bedrifter som går dårlig får samme lettelsene. Og det er også høyst tvilsomt at det å redusere arveavgift og formueskatt for familibedrifter vil skape nye arbeidsplasser. Og når Høyre vil øke minstefradraget, så er det folk uten store boliglån som vil tjene på det.

Høyre er på den ideologiske krigsstien og slagordet er det samme som alltid: skattelettelser og atter skattelettelser. Kanskje på tide å tenke litt nytt?

I ytringsfrihetens navn?

Debatten har rast de siste dagene om Fritt Ord-vinner Nina Karin Monsen, og debatten er på sin plass. Stiftelsen begrunner tildelingen med hennes «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt». Jeg kunne ikke vært mer uenig. For hva er gjennomreflektert ved å sammenligne homofile med psykisk utviklingshemmede? Og skaper det virkelig en friere debatt ved å stemple en hel gruppe som mindre ærefulle? Og når var det mobbing ble en verdig del av en offentlig debatt?

Nina Karin Monsen fremstilles som ytringsfrihetens forsvarer, og jeg synes det er drøyt. Hennes holdninger minner stygt om ting jeg lærte om på videregående, en tid da man klassifiserte mennesker og behandlet folk som undermennesker. Og hvilket signal sender Fritt Ord til alle de menneskene som sliter på grunn av sin legning? At mennesker som bedriver mobbing av en hel gruppe skal bli subsidiert? At mennesker som bygger opp under hat skal tiljubles? Jeg får rett og slett vondt inni meg!

Hvis vi setter det på spissen, så er jo Vigrid også utrolig tøffe som tør og si sin mening om raseteorier. De stempler jo også en hel gruppe som undermenneker og mindreverdige. De blir også mislikt av mange, men står standhaftig på sin mening. Eller hva med Mahmoud Ahmadinejad som benekter Holocaust? Det kan ikke være lett å stå oppreist med sånne meninger. Fortjener han kanskje et klapp på skuldra i ytringsfrihetens navn? Og hva med alle mobberne ute i vårt langstrakte land? Alle de som erter de svakeste i skolegården, de som fryser andre ute av gjengen og slenger dritt? Kanskje de burde bli frontfigurer i Fritt Ords neste kampanje om ytringsfrihet?

Når Fritt Ord velger å hylle en dame med grumsete holdninger, en dame som sprer holdninger som gjør at unge mennesker tar sitt eget liv og en dame som bedriver mobbing - ja, da har de virkelig feilet! Det er ikke snakk om å kneble alle homohatere, men vi trenger vel heller ikke legge ut den røde løperen når de skal spre sitt hat!

Mannen som gå meg gåsehud

Ibrahim Baylan entrer talerstolen. Han er Socialdemokratenes partisekretær og den første som får hårene til å reise seg. Han forteller sin personlige historie, en historie om en tiårig gutt som kom til Sverige og opplevde den nordiske modellen på sitt beste. Og snakker varmt og troverdig om hva sosialdemokratiet faktisk handler om.

- Politikk spiller en rolle og hvilken vei man velger har noe å si. Se over grensa, i Sverige driver regjeringen med privatisering og skattekutt. Mens Jens Stoltenberg har som mål å holde den laveste arbeidsledigheten i Europa, så varsler høyreregjeringa at man må forvente at arbeidsledigheten i Sverige vil ligge på toppen i Europa, sier Baylan og jeg kjenner jeg er glad jeg bor i Norge.

Han tar også et knallhardt oppgjør med rasismen.
- Grunnen til at vi er sosialdemokratier, er fordi vi setter menneskeverdet først. La oss sammen stå sammen i kampen mot rasismen. Hva sier min hårfarge om hva som er her inne, sier han og peker på hodet. Hva sier hudfargen min og hva som er her inne, og peker på hjertet.
Svaret er selvfølgelig at det ikke spiller noen rolle.

- Vi må være de som hever mennekeverdet høyest. Hvis USA kan velge en svart mann som president, må vi, i åpne og demokratiske Europa kunne være de første til å stå opp i kampen mot rasisme.

Jeg blir engasjert og rørt av mennesker som Baylan, mennesker som snakker om hva politikken betyr for menneskene. Mennesker som snakker om med hjertet og forteller de små historiene om hvorfor sosialdemokratiet er så fantastisk.

Helga: trygghet, tenner, mangfold og olje

Helga Pedersen legger nå frem programkomiteens innstilling og oppsummerer programmet med et ord: Trygghet. Trygghet for arbeidsplasser, trygghet for en verdig alderdom og trygghet for en god skole. Trygghet skaper frihet, og solidariteten er selve fundamentet for begge disse tingene. Med andre ord mange gode ord fra partiets nestleder.

Tenna skal bli en del av kroppen, sier Helga til stormende jubel i salen.
Arbeiderpartiet skal innføre et barnas kulturløft, alle som vil skal få plass i kulturskolen. Og Arbeiderpartiet må løfte rusomsorgen, behandlingskøene må bort og ettervernet styrkes. Norge trenger mer solidaritet, ikke mindre. Kampen for at alle skal med i samfunnet fortsetter.

Nå skryter hun av Vågå, en av Arbeiderpartiets fyrtårn i Oppland. Hun forteller om møte med damer fra Afrika, Russland og Thailand. Det er det som er det typisk norske og det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli, sier hun med stolthet i stemmen. Jeg blir så glad når jeg hører Arbeiderpartiets nestleder omfavne mangfoldet, og stolt av at hun trekker frem Vågå!

Ikke overraskende har hun også snakket om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og heller ikke overraskende er jeg ikke enig i konklusjonen hennes. Vi trenger ikke å vente med å ta en beslutning for hva vi vil i neste stortingsperiode, vi har nok kunnskap og vi vet at risikoen er høy. Denne videoen forklarer deg hvorfor jeg, Martin Henriksen, Torgeir Michaelsen og Eva-Kristin Hansen sier nei til oljeboring i nord.

Dag 1: jeg kom sent, men godt

Jeg gikk glipp av åpninga av landsmøtet i dag. Ikke fordi jeg forsov meg eller drev med annet tull, men fordi jeg var hos LOungdom i Buskerud, Telemark og Vestfold for å holde innledning om Midtøsten.

Når man gikk glipp av åpningen, er det greit å vite at mamma følger med på hva som skjer hjemme i Aurdal. Hun skrøt av Martin Henriksen, og hun var ikke den eneste. Gerd-Liv Valla ga også rosende ord til vår kjære leder. Godt å se at to tøffe damer er enige!

Nå sitter jeg bakerst i landsmøtesalen og følger ivrig med på de mange innleggene, med kaffekoppen trygt plassert ved siden av tastaturet. Line Vennesland snakket knakende godt om tannhelse, og sa hun var glad for at hun hadde arvet to egenskaper fra moren sin: et godt sosialdemokratisk hjerte og solide tenner. Hun er en av de ivrige forkjemperne for at tenna skal bli en del av kroppen, og jeg håper hun får gjennomslag på landsmøtet!

Liv Solveig Alfstad fra Nordre Land snakket om kommuneøkonomi, velferd og distrikt. Trygt og godt fra ordføreren, men så ufattelig viktig. Som gammel formannskapspolitiker vet jeg hvor viktig det er å ha nok penger i kommunekassa, og jeg husker hvordan det var å være ung kommunepolitiker under Jern-Ernas harde hånd. Den oppgaven unner jeg ingen..

Gleder meg allerede til morgendagen, da skal AUF i Opplands leder, Pål Helle, på talerstolen. Det er grunn nok til å stå opp tidlig på en søndagsmorgen:)

Min ønskeliste til APLM

I morgen braker det løs.
Det vi alle har ventet på.
Stedet hvor viktige beslutninger for hele Oppland, Norge og Verden skal tas.
Lansmøtet i Arbeiderpartiet!

Jeg er for første gang siden landsmøtet i 2005 ikke delegat, men en lydhør observatør. Men selv om jeg ikke har taletid eller retten til å stemme, har jeg likevel mine forventninger til dette politiske verkstedet.

Nei til olje i Lofoten og Vesterålen
Som Norges største og mest ansvarlige parti, er det på tide å si et klart nei til oljeindustrien, et klart ja til fisk og en politikk som gjør jorda vår levelig for våre barnebarn. Les tidligere blogginnlegg om samme sak.

Forpliktende vedtak for likelønn
Likelønn har stått på dagsorden i flere tiår, alikevel tjener kvinner kun 84 prosent av menn. Noe av det viktigste og mest konkrete vi kan gjøre er tredeling av fødselspermisjon og realisere retten til heltid for de som ønsker det.

Nasjonalt grep for flere lærere i skolen.
Her er det bare å vise til Jan Christian Vestre og Khamshajiny Gunaratnams glimrende forslag.

En mer rettferdig skattepolitikk
Undersøkelser viser at folk flest er villig til å betale mer skatt, dersom det går direkte til bedre velferd. Og skal velferden i Norge bli bedre, må vi også ha mer i felleskassa. Men skatten må være mer rettferdig fordelt, og jeg mener vi med fordel kan gi letteler til de som har minst fra før.

At Norge skal øke antall kvoteflyktninger til 2500
Det er ti millioner flyktninger i verden i dag, og de flyktningene FN har utpekt som trenger vår hjelp aller mest. Som et av verdens rikeste land har vi råd til å ta imot flere, og gjennom våre klimagassutslipp har vi også vært med på å skape flyktningstrømmer som rømmer på grunn av klimaendringene.

En konstruktiv debatt om inkludering
Debatten om islamisering er en skremmende debatt å høre på. Ikke fordi jeg er en av de som er redd for at muslimene skal ta over Norge, men fordi den avslører så mye fremmedfrykt og grumsete holdninger at jeg blir skremt. Jeg håper på mange gode innlegg og vedtak som setter solidariteten i høysete. En debatt som faktisk diskuterer hvordan vi kan bli bedre på inkludering, og ikke en debatt som maler fanden på veggen.

I tillegg håper jeg landsmøtet vedtar økonomiske sanksjoner mot Israel, at debatten om pelsdyr ikke overskygger alle de andre og mer viktige debattene, at AUF markerer seg på talerstolen og snakker om de viktige tingene og at vi alle får en vitamininnsprøytning foran den viktige valgkampen!

La elva leve!

Etter noen fantastiske dager på hytta på Aurdalsåsen, venter hverdagen og påskeferien er over for denne gang. Med rød nesetipp, oppladede batterier og en søvnkvote i pluss er jeg klar for å begynne valgkampen.

I går var vi på en snarvisit på Otta videregående, hvor Otta AUF samlet inn underskrifter mot utbygging av Nedre Otta. Deretter gikk turen ned til elva for grilling i sola, og det var en strålende ettermiddag. Naturlig nok gikk praten mye om utbygging, og jeg må innrømme at jeg er svært skeptisk. For det første vil enda en utbygging få store konsekvenser for det lokale miljøet og livet i og ved elva.

For det andre er det på høy tid at vi tar en debatt om vårt eget energiforbruk. Jeg mener oppriktig talt at vi ikke har en energikrise i Norge, men en forbrukskrise. Vi må begynne å ta innover oss at løsningen er energisparing, og ikke flere store miljøinngrep for å skaffe oss mer energi. Jorda vår har begrensede ressurser, og har vi virkelig samvittighet til å si til den fattige delen av verden at de ikke kan øke sitt forbruk, fordi vi vil fortsette å bruke mer, forrurense mer og kaste enda mer?

Jeg håper virkelig at miljøbevegelse, fylkesmann, AUF og mange andre får viljen sin denne gangen. Tida for de store vannkraftutbyggingene er over!

Noen sosialdemokratiske bloggere jeg anbefaler

Bernt Sønvisen, BGLsunivERS, Bjarne Håkon Hansens samhandlingsblogg, Bjørn Jarle, Eli Anne Hole, Gunn Karin Gjul, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kan du fatte og begripe?, Kjetil Klakegg Bergheim, Lille-rød, Line sin tur, Marianne Aasen, Rina Mariann Hansen, Robert Hansen, Lo-Johan Melinder, Sett fra Nordområdet!, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk analyse, Tore Eikeland, Terje Erik Granberg, Tomsnakk, Tore O. Sandvik, Trond Jensrud, Ødegårdens friske fraspark, Fredrikk Mellem