Livet er kjipt akkurat i dag!

Noen dager er bedre enn andre, i dag er ikke en sånn dag...
Våkna forbauset og plutselig på toget og fant ut at jeg ikke hadde gått av på Oslo S slik planen opprinnelig var. Hadde selvfølgelig sovnet og var på Stabekk stasjon, forøvrig en av de stussligste stedene jeg har vært på lenge. Måtte vente en halv time på toget tilbake til Oslo. Så ringer seminarlæreren min i ex.paed, de hadde ikke mottatt oppgaven min. Bittert! Men ringer Guri, hun leser nemlig til eksamen og er mer på Blindern enn meg, derfor kan hun sende den inn for meg. Men så gir jeg henne feil passord og maskina låser seg. Jeg må derfor reise på skolen alikevell for å skaffe meg nytt passord. Så her sitter jeg, møkk sliten, fyllesjuk i hele kroppen (spesielt i hodet!) og prøver å skrive en innledning jeg skal holde i morra. Tror neppe du blir overrasket hvis jeg sier at det går ganske dårlig...

Livet er for kjipt...aha!

Best under stress!

Den siste uka har vært stress, stress og atter stress. For de som er interessert kommer en oversikt her:

Onsdag
Hjem fra Midtøsten, var så sliten at jeg tok taxi hjem midt på dagen! Kaste fra seg sekken på gulvet, hoppe inn i pysjen og rett til sengs. Himmelsk!

Torsdag
Opp tidlig for å lese febrilsk til eksamen hele dagen. Fikk tid til å vaske noen klær, men mye pensum som jeg ikke en gang fikk sett på.

Fredag
Sto opp klokka halv seks for litt siste eksamenslesing. Måtte trist innse at jeg ikke rakk innom alt pensum. Så var det eksamen, tror jeg overraskende nok står i mitt andre fag dette semestert! Så var det rett til Youngstorget, møte Torunn og Gorm og hive seg i bilen til Hadeland.

Fredag til søndagKurs for AUF i Buskerud, Akershus og Oppland. Et av de bedre kursene på lenge, og har egentlig storkosa meg hele helga. Et høydepunkt var juleverksted lørdag kveld med gløgg og allsang av julesanger! Stemning så det holdt, og jeg fikk et snev av julestemning. Stas:) Søndag avsluttes med Jackass 2 sammen med noen andre AUF'ere, filmen anbefales på det sterkeste!

I dag sov jeg lenge, følte jeg fortjente det! Har levert siste oppgave på skolen, riktignok 47 minutter for sent, men krysser fingrene for at hellet er med meg denne gang! Nå skal jeg hjem til AK og henge en time eller to, før det bærer rett på Stortinget på julebord med Løvebakken AUF. Resten av uka er det verving, besøke Tønsberg AUF og snakke om bistand og på kurs til Hedmark for å snakke om Palestina. Godt at jeg jobber aller best under stress:) Men i kveld er det øl og morro, så skål!

Siste oppdatering fra Palestina

I går var vi i Jenin. Det er ikke uten grunn at byen er kalt mini-gaza. Nok en gang måtte vi gjennom et gedigent anlegg, som israelerne har laget for "security reasons". Gikk greit å komme inn, og vel inne i Jenin møtte vi muligens de mest gjestfrie menneskene jeg noen gang har møtt. På grunn av litt problemer med å komme oss inn i Israel fra Gaza, fikk våre venner i Jenin seint beskjed om at vi kom. De fikk beskjed kun timer før vi kom, men til tross for dette hadde de laget et skikkelig bra opplegg for oss.

Først møtte vi et parlamentsmedlem, som også var leder av Fateh Youth i Jenin. Litt te, kaker og noen gaver senere, bar det av gårde til borgermesterens kontor. Nok en gang veldig godt tatt imot, mer drikke og flere bilder. Så skulle vi møte guvernøren. Mer kaffe, en hyggelig prat og enda flere gaver. Så kjørte vi gjennom Jenin Camp, en flyktningeleir hvor det bor over 10.000 mennesker. Vi så stor fattigdom og stusselige hus og skur hvor det bodde mennesker. Så hjem for å møte familien til parlamentsmedlemmet, mer te, frukt, bilder og gaver. Så videre til en restaurant for å spise mat sammen med folk fra Fateh Youth, og så fikk vi enda flere gaver. Så var det tilbake til checkpointen.

Vi tilbrakte kun et par timer i Jenin, men maken til gjestfrihet, humor og glede har jeg sjelden vært med på. Jeg storkoste meg!! Kontrasten til den israelske checkpointen var stor! Nok en gang møtte vi lite vennlig innstilte israelske ungdom, som var mer opptatt av å flørte enn å slippe oss gjennom checkpointen. Vi måtte vente i nesten to timer, før vi slapp igjennom. Checkpointene minner mer om speiderleier (riktignok med våpen) enn på sikkerhetstiltak...

I dag har vi vært i Ramallah, og ikke overraskende ble vi stoppet på checkpointen når vi skulle tilbake til Jerusalem. Vi måtte forlate bilen og gå gjennom checkpointen. Nok en gang ydmykende og ikke minst tidkrevende. Men vi beholder humøret, og prøver å virke blidest mulig for å irritere vaktene.

Beklager om jeg henger meg opp i de mindre heldige episodene vi har opplevd, men det er de som virkelig gjør inntrykk. Som andre har sagt før meg: du blir ikke israelvenn av å være her nede... Når det er sagt, så må jeg bare si at jeg elsker alt ved Palestina. Maten er fantastisk, ølet er genialt, argilah (vannpipe) er himmelen og folket får deg til å føle deg mer hjemme her enn i det gule huset hjemme i Sagbråtenfeltet i Aurdal!

I kveld er siste kvelden på Jerusalem Hotel og i Palestina. Blir trist å forlate området, men også litt godt å komme hjem. Men før vi skal hjem, skal vi drikke litt mer Taibeh (palestinsk øl) og nyte siste rest av Palestina før vi reiser hjem.

PS: Lover flere bilder så fort jeg kommer hjem:)

Endelig inn på Gaza

Kommet tilbake til Jerusalem etter tre dager paa Gazastripen. Vi har holdt seminar for Fatah Youth, og jeg har holdt mine foerste innledninger paa engelsk. Tolken mente at jeg ikke var knakende god i engelsk, men tok igjen paa karisma. Det kan jeg leve med:) De som var paa seminaret var storfornoyde, og det var skikkelig stas at AUF endelig fikk ha aktivitet paa Gaza, det er nemlig over to aar siden vi var der sist. Jentene i Fatah Youth var skikkelig toeffe og artige, og jeg har faat mange mailadresser jeg er helt sikker paa at jeg kjommer til aa bruke flittig i tida som kommer.

Paa grunn av sikkerhetssitusajon (fare for aa bli kidnappet) og sammenstoet melleom en familieklan og myndighetene rett utenfor hotellet vaart, fikk vi ikke lov til aa gaa utenfor. Og naar vi skulle ut av hotellet, hadde vi en egen sikkerhetsstyrke med automatvaapen og skuddsikre vester som fotfulgte oss. En mildt sagt annerledes situasjon. Den ene dagen skulle vi ta en ettermiddagslur (det trengs naar dagene blir lange og inntrykkene mange) og da vaaknet vi av skuddveksling utenfor.

Som sagt fikk vi dessverre ikke sett saa mye av Gaza og hvordan situasjonen er. Men paa vei fra Erez checkpoint og til Gaza by, kjoerte vi fordi hus som var bombet soender og sammen av israelerne. Og det er ingen tvil om at noeden og fattigdommen er stor.

Inn til Gaza gikk bra, naar vi foerst hadde faat innreisetillatelse. Men israelerne har bygd et gedigent anlegg, som skal sikre at ingen kommer seg ubemerket inn paa Gaza. Blant annet en nesten kilometer lang tunnel som man maa passere gjennom til fots. For oss var det ubehagelig aa komme seg gjennom denne ene gangen, jeg kan ikke forestille meg hvordan det maa vaere aa leve med dette gjennom et helt liv. Naar vi skulle tilbake brukte vi over to timer paa checkpointen, jeg maate blant annet gjennom en roentgenmaskin tre ganger og Silje ble nok en gang stilt en rekke spoersmaal fordi hun har stempel fra Iran, Syria og Libanon i passet sitt. Ikke akkurat populaert det gitt. Erez checkpoint er ydmykelse satt i system, du foeler det liten og mindreverdig, og jeg er temmelig sikker paa at dyr blir behandlet bedre enn dette.

Men besoektet paa Gaza var allikevel oppmuntrende. For palestinerne har langt ifra gitt opp, og naar de snakker om dagen da Palestina skal bli fritt og selvstendig, lyser det av oeynene deres.

Bilder fra Gaza kommer senere...

Solidaritet i praksis

Nok en dag i Jerusalem. I dag har vi vaert og sett paa ungdomshuset som AUF har finansiert gjennom Solidaritetsfondet. Huset ligger i Abu Diis, men brukes dessverre ikke. Under den andre intifadaen ble huset nemlig brukt som skytterpost for de israelske soldatene. Selv om huset ikke brukes, er det toppers aa vite at AUF er en organisasjon som ikke bare snakker om solidaritet, men faktisk gjoer noe i praksis. Bildet er av AUF-delegasjonen i ungdomshuset. Det er Hanne, Silje, Eskil og meg.

Paa kjoerturen fikk vi naturlig nok se muren paa kloss hold. Den er stor, ruvende og grusom i landskapet. Tenker Vi har ogsaa moett flere israelere som hevder at det bare er et sikkerhetsgjerde, noe vi selvfoelgelig er totalt uenige i. jeg ikke trenger å argumentere så mye mer, bildet sier mer enn tusen ord. Muren er svaer, ruvende og grusom.

Vi sitter naa paa hotellet og venter paa inreisetillatelse til Gaza. Det er tydeligvis noe som tar tid, og mens vi har ventet har vi vaert paa en rundtur i gamlebyen. Vi har kjoept inn sjal til aa ha paa hodet, jeg ligner paa en nonne med hvit heldekkende sjal! Foroevrig er det visst ikke helt normalt med blonde dreads i Jerusalem, saa har faatt mange pekende og smilende barn etter meg, voksende menn som lurte paa om de kunne kjoepe haaret mitt og spoersmaal om jeg vasket meg ofte. Til tross for at jeg er Midtøsten, er mye med andre ord ved det vanlige.

Reisebrev fra Jerusalem

Etter 14 timers reising kom vi i dag tidlig fram til hotellet i Tel Aviv. Da hadde vi ventet over to timer paa at den ene i reisefoelget skulle komme seg gjennom sikkerthetskontrollen. Med andre ord en varm og hjertelig velkommen til Israel. Av en eller annen grunn mente de at mitt navn h;rtes veldig tysk ut, og det var ikke akkurat saerlig velkomment. Maatte derfor forklare at etternavnet mitt stammer ifra et bittelite sted paa Vestlandet, og med det var alt veldig greit.

Paa flyturer hvor de viser tegnefilm tekstet paa hebraisk, kjeder man seg veldig fort. Saa jeg har faatt lest over 200 sider pensum, naa mangler det bare 800 foer jeg er klar for eksamen!

Naa er vi kommet til hjertet i Palestina, nemlig Jerusalem. Her bor vi paa verdens beste hotell, Jerusalem Hotel rett utenfor gamlebyen. Mordechai Vanunu gikk foroevrig rett forbi oss inne paa hotellet, stor stas! Mangler selvfoelgelig de beste romkameratene (the romm), men gjoer det beste ut av situasjonen. I stad moette vi igjen Yassir, som nettopp har kommet ut fra fengselet. Han har sittet fengslet i fem maaneder for aa ha drevet med politisk arbeid. Det gjoer inntrykk, og jeg er sikker paa at resten av turen kommer til aa gi enda flere inntrykk!

Jeg holder dere oppdatert.
Fra Hotel Jerusalem, Stine Renate.

Endelig tilbake til Midtøsten

I fjor sommer var jeg så heldig å få være med AUF til Midtøsten, og nå skal jeg endelig tilbake. Vi reiser i morra, og skal være borte en uke. Tipper det blir en uke fylt med opplevelser (både kjipe og artige), mye venting, ny kunnskap, spennende mennesker, shopping på markeder og eksamenslesing på fly og buss. Ligger nemlig ekstremt dårlig ann med eksamenslesing. Men jeg kan jo trøste meg med noen opplevelser rikere dersom jeg skulle stryke på eksamen. Mens dere andre sitter og svetter over pensumbøkene på litt slitne lesesaler, så skal jeg på rundreise i Palestina.

Men aller først skal jeg hjem, vaske klær, pakke og få meg en god natts søvn. Skal holde dere oppdatert underveis:)

Ødelagt TV betyr mye fritid!

Til min forskrekkelse oppdaget jeg her en dagen at TV'en min er ødelagt... Eller rettere sagt, jeg har på en eller annen merkelig måte greid å rive ut støpselet som antennekabelen skal inn i. Dette er riktignok en måned siden, men merket først konsekvensene av en ødelagt TV nå når jeg plutselig fikk litt fritid. Eller rettere sagt ble liggende sjuk i et helt døgn!! Tok meg også fri en dag for å lese pensum en hel dag, men det var plutselig en rekke andre ting som var så mye mer fristenede:

- fikse gardinene slik at de ikke lenger henger ned på varmeovnen. Så slipper jeg å frykte for brann resten av vinteren.
- rydde i klesskapet, og plutselig fikk jeg plass til så mye mer
- ommøblere, en av mine store lidenskaper som jeg endelig fikk tid til. Nå virker rommet mitt mye større, selv om det riktignok er begrenset hvor stort rommet mitt faktisk kan virke...
- skrive leserinnlegg (jess, vet at jeg er litt nørd..)
- ringe kontingenter for fylkeslaget (enda mer nørd..)
- se gamle og gode filmer jeg ikke har sett på lenge (noen av de var faktisk mindre gode, men fikk tida til å gå)
- rydde ALLE papirene mine, og her snakker vi MYE papir
- lese flere bøker enn på veldig, veldig lenge

Eneste jeg egentlig ikke har fått gjort, er å lese pensum. Blir nok ingen toppkarakterer i år gitt...

Israel har gjort det igjen...

Israel har gjort det nok en gang, kjørt over det lille håpet om en fredlig løsning på Palestina-konflikten. Det kan ikke lenger være tvil om at det er Israel som må bære ansvaret for at det ikke finnes noen fredsprosess.

Mahmoud Abbas fordømmer angrepene og sier:
- Dette er en svart dag i historien om Israels angrep mot det palestinske folk, og en påminnelse om alle de massakrer som er utført av Israel siden starten på den israelsk-arabiske konflikten.

Onsdag morgen gikk Israel til angrep på byen Beit Hanoun og 18 sivile mistet livet. Drap av sivile løser ingen verdens ting. Heller tvert imot. Hvordan kan Israel forvente av selvmordsaksjonene fra palestinerne tar slutt, når staten Israel angriper bolighus og dreper sivile?

For å ta i bruk et gammelt ordtak: Israel er i ferd med å lage ris til egen bak. Du trenger ikke være Einstein for å skjønne at palestinerne ville reagere på dette hensynsløse og brutale angrepet, som ikke kan betegnes som noe annet en en massakre. Lederne for både Al-Aqsa-martyrenes brigader og Hamas har oppfordret til selvmordsaksjoner, og nok en gang er vi i ferd med å komme inn i en ny ond voldsspiral.

Det er bra at Gahr Støre fordømmer angrepene, men når skal den norske regjeringa sette makt bak krava? Historien har vist at det ikke hjelper å fortelle staten Israel at vi ikke liker det de driver med. Man kommer ingen vei ovenfor Israel med snikksnakk!

Krystallnatta

Da er det nok en gang på tide å markere Krystallnatta, en selvsagt begivenhet for alle oss antirasister. Min oppfordring til alle er å komme seg opp av sofakroken, dra på seg vinterklærne og komme seg ut i kulda. Finn ut hvor det nærmeste arrangementet er og demonstrer av hjertens lyst!



Personlig skal jeg til Otta for å holde appell og delta på arrangement, gleder meg storartet! Skal tilbringe en helaften i byen ved Rondane, være en god antirasist og møte alle AUF'erne på Otta, det kunne ikke vært bedre:)