Endelig inn på Gaza

Kommet tilbake til Jerusalem etter tre dager paa Gazastripen. Vi har holdt seminar for Fatah Youth, og jeg har holdt mine foerste innledninger paa engelsk. Tolken mente at jeg ikke var knakende god i engelsk, men tok igjen paa karisma. Det kan jeg leve med:) De som var paa seminaret var storfornoyde, og det var skikkelig stas at AUF endelig fikk ha aktivitet paa Gaza, det er nemlig over to aar siden vi var der sist. Jentene i Fatah Youth var skikkelig toeffe og artige, og jeg har faat mange mailadresser jeg er helt sikker paa at jeg kjommer til aa bruke flittig i tida som kommer.

Paa grunn av sikkerhetssitusajon (fare for aa bli kidnappet) og sammenstoet melleom en familieklan og myndighetene rett utenfor hotellet vaart, fikk vi ikke lov til aa gaa utenfor. Og naar vi skulle ut av hotellet, hadde vi en egen sikkerhetsstyrke med automatvaapen og skuddsikre vester som fotfulgte oss. En mildt sagt annerledes situasjon. Den ene dagen skulle vi ta en ettermiddagslur (det trengs naar dagene blir lange og inntrykkene mange) og da vaaknet vi av skuddveksling utenfor.

Som sagt fikk vi dessverre ikke sett saa mye av Gaza og hvordan situasjonen er. Men paa vei fra Erez checkpoint og til Gaza by, kjoerte vi fordi hus som var bombet soender og sammen av israelerne. Og det er ingen tvil om at noeden og fattigdommen er stor.

Inn til Gaza gikk bra, naar vi foerst hadde faat innreisetillatelse. Men israelerne har bygd et gedigent anlegg, som skal sikre at ingen kommer seg ubemerket inn paa Gaza. Blant annet en nesten kilometer lang tunnel som man maa passere gjennom til fots. For oss var det ubehagelig aa komme seg gjennom denne ene gangen, jeg kan ikke forestille meg hvordan det maa vaere aa leve med dette gjennom et helt liv. Naar vi skulle tilbake brukte vi over to timer paa checkpointen, jeg maate blant annet gjennom en roentgenmaskin tre ganger og Silje ble nok en gang stilt en rekke spoersmaal fordi hun har stempel fra Iran, Syria og Libanon i passet sitt. Ikke akkurat populaert det gitt. Erez checkpoint er ydmykelse satt i system, du foeler det liten og mindreverdig, og jeg er temmelig sikker paa at dyr blir behandlet bedre enn dette.

Men besoektet paa Gaza var allikevel oppmuntrende. For palestinerne har langt ifra gitt opp, og naar de snakker om dagen da Palestina skal bli fritt og selvstendig, lyser det av oeynene deres.

Bilder fra Gaza kommer senere...