Siste oppdatering fra Palestina

I går var vi i Jenin. Det er ikke uten grunn at byen er kalt mini-gaza. Nok en gang måtte vi gjennom et gedigent anlegg, som israelerne har laget for "security reasons". Gikk greit å komme inn, og vel inne i Jenin møtte vi muligens de mest gjestfrie menneskene jeg noen gang har møtt. På grunn av litt problemer med å komme oss inn i Israel fra Gaza, fikk våre venner i Jenin seint beskjed om at vi kom. De fikk beskjed kun timer før vi kom, men til tross for dette hadde de laget et skikkelig bra opplegg for oss.

Først møtte vi et parlamentsmedlem, som også var leder av Fateh Youth i Jenin. Litt te, kaker og noen gaver senere, bar det av gårde til borgermesterens kontor. Nok en gang veldig godt tatt imot, mer drikke og flere bilder. Så skulle vi møte guvernøren. Mer kaffe, en hyggelig prat og enda flere gaver. Så kjørte vi gjennom Jenin Camp, en flyktningeleir hvor det bor over 10.000 mennesker. Vi så stor fattigdom og stusselige hus og skur hvor det bodde mennesker. Så hjem for å møte familien til parlamentsmedlemmet, mer te, frukt, bilder og gaver. Så videre til en restaurant for å spise mat sammen med folk fra Fateh Youth, og så fikk vi enda flere gaver. Så var det tilbake til checkpointen.

Vi tilbrakte kun et par timer i Jenin, men maken til gjestfrihet, humor og glede har jeg sjelden vært med på. Jeg storkoste meg!! Kontrasten til den israelske checkpointen var stor! Nok en gang møtte vi lite vennlig innstilte israelske ungdom, som var mer opptatt av å flørte enn å slippe oss gjennom checkpointen. Vi måtte vente i nesten to timer, før vi slapp igjennom. Checkpointene minner mer om speiderleier (riktignok med våpen) enn på sikkerhetstiltak...

I dag har vi vært i Ramallah, og ikke overraskende ble vi stoppet på checkpointen når vi skulle tilbake til Jerusalem. Vi måtte forlate bilen og gå gjennom checkpointen. Nok en gang ydmykende og ikke minst tidkrevende. Men vi beholder humøret, og prøver å virke blidest mulig for å irritere vaktene.

Beklager om jeg henger meg opp i de mindre heldige episodene vi har opplevd, men det er de som virkelig gjør inntrykk. Som andre har sagt før meg: du blir ikke israelvenn av å være her nede... Når det er sagt, så må jeg bare si at jeg elsker alt ved Palestina. Maten er fantastisk, ølet er genialt, argilah (vannpipe) er himmelen og folket får deg til å føle deg mer hjemme her enn i det gule huset hjemme i Sagbråtenfeltet i Aurdal!

I kveld er siste kvelden på Jerusalem Hotel og i Palestina. Blir trist å forlate området, men også litt godt å komme hjem. Men før vi skal hjem, skal vi drikke litt mer Taibeh (palestinsk øl) og nyte siste rest av Palestina før vi reiser hjem.

PS: Lover flere bilder så fort jeg kommer hjem:)