Solidaritet i praksis

Nok en dag i Jerusalem. I dag har vi vaert og sett paa ungdomshuset som AUF har finansiert gjennom Solidaritetsfondet. Huset ligger i Abu Diis, men brukes dessverre ikke. Under den andre intifadaen ble huset nemlig brukt som skytterpost for de israelske soldatene. Selv om huset ikke brukes, er det toppers aa vite at AUF er en organisasjon som ikke bare snakker om solidaritet, men faktisk gjoer noe i praksis. Bildet er av AUF-delegasjonen i ungdomshuset. Det er Hanne, Silje, Eskil og meg.

Paa kjoerturen fikk vi naturlig nok se muren paa kloss hold. Den er stor, ruvende og grusom i landskapet. Tenker Vi har ogsaa moett flere israelere som hevder at det bare er et sikkerhetsgjerde, noe vi selvfoelgelig er totalt uenige i. jeg ikke trenger å argumentere så mye mer, bildet sier mer enn tusen ord. Muren er svaer, ruvende og grusom.

Vi sitter naa paa hotellet og venter paa inreisetillatelse til Gaza. Det er tydeligvis noe som tar tid, og mens vi har ventet har vi vaert paa en rundtur i gamlebyen. Vi har kjoept inn sjal til aa ha paa hodet, jeg ligner paa en nonne med hvit heldekkende sjal! Foroevrig er det visst ikke helt normalt med blonde dreads i Jerusalem, saa har faatt mange pekende og smilende barn etter meg, voksende menn som lurte paa om de kunne kjoepe haaret mitt og spoersmaal om jeg vasket meg ofte. Til tross for at jeg er Midtøsten, er mye med andre ord ved det vanlige.