Show og atter show

Tro det eller ei, men Tønsberg seiler opp som en av mine favorittbyer i Norge. Du får deg kanskje til å spørre hvorfor i all verden gjør den det? Men la meg fortelle om mine opplevelser der på tirsdag. Jeg og et par andre sto opp ganske tidlig for å reise til Tønsberg for å verve nye medlemmer til Norges desidert beste ungdomsorganisasjon. Det gjorde fysisk vondt å stå opp så tidlig, frokosten ble vestlandslefse på toget, vi ble jaget vekk fra setene våre fordi de var forbeholdt gamle og uføre (til tross for at det ikke var noen tilhørende den kategorien på toget) og da vi kom fram var de igang med å henge opp julebelysning på kjøpesenteret. Ikke akkurat en toppers begynnelse på dagen.

Men så kom vi igang med vervinga, og mange meldte seg inn! Mye fordi FrP i kommunen har bestemt seg for å kutte drastisk på kulturområdet og til ungdom, og dette var ikke akkurat populært hos musikk- og dramaelevene på skolen. Så fikk vi nyss i at det skulle være en debatt om engasjement, og vi inntok tilhørerbenken bakerst i gymsalen. Debatten var om HIV/AIDS og en del rare argumenter ble fremsatt:
- Var ingen sammenheng mellom sex og smitte
- Hvis de i Afrika hadde jobbet like hardt som oss så hadde de ikke vært så fattige
I tillegg var organisasjonen "Seksuelt frigjort ungdom" representert, og vi begynte å ane ugler i mosen. Og vi hadde rett, hele debatten var skuespill for å provosere fram engasjement rundt debatten om HIV/AIDS. Og etter avsløringen var det et fantastisk show som konfronterte holdningene vi har om de som er smittet av HIV-viruset og at vi i verdens rikeste land er nødt til å bry oss om det som skjer utenfor landegrensene våre. Vi bli inspirert og engasjert, og det ble nok også resten av tilhørerne. Og vi i AUF har uten tvil noe å lære om kampanjevirksomhet! Dagen begynte å bli så mye, mye bedre:)

Så var det tid for spisepause på kjøpesenteret. Tre gutter hadde kledd seg ut i grilldress og var utstyrt med campingstoler, og de sang "Kongen av campingplassen" til alle som ville betale litt for det. En gammel dame ga de noen penger og de sang. Og da de sang om utedassen, tok hun på seg ansvaret for å mime en utedass. Når jeg sier mime er dette kanskje litt ukorrekt, hun bidro også med høye prompelyder. Så begynte hun å danse og det ble ganske så liv en liten periode på kjøpesenteret i Tønsberg. Dagen ble bare endre bedre!

Hvis dette er dagligdags kost i Vestfoldbyen kommer jeg når som helst tilbake, maken til show har jeg ikke vært borti på en vanlig tirsdag siden det var OL på Lillehammer;) Skal legges til at vi verva en del nye medlemmer til AUF i Vestfold, og at det også var med på å gjøre dagen ekstra god!

Unge Venstre synes synd på prinsessen...

Man skal vel kanskje ikke gjøre narr av andre ungdommer sitt engasjement, men noen av uttalelsene på Unge Venstres landsmøte er litt vanskelig å la være og le høyt av. Jeg velger derfor å dedikere denne bloggposten til Unge Venstre og deres artige landsmøteuttalelser. Min favoritt er foreløpig uttalelsen "La nå Prinsesse Märtha Louise være i fred!" Og jeg siterer:

Nå må det i anstendighetens navn være nok.
Unge Venstre vil på ingen måte sensurere den offentlige debatten om Prinsessen og hennes virke, men ønsker med dette å oppfordre til å behandle Prinsesse Märtha Louise og hennes tro med respekt.
Unge Venstre vil oppfordre til besinnelse og en dannet holdning i det offentlige rom.


Fra før av vet vi at ungdomsorganisasjonen, som hyller Lars Sponheim som en gud, vil gi narkomane heroin på resept. Jeg synes det best kan sammenlignes med å gi alkoholikere sprit på blå resept, og trenger vel kanskje ikke presisere at jeg synes det ikke er en god løsning. Foruten å engasjere seg i heroin og stakkars Märtha hadde landsmøtet også forslag om å tømme verktøykassa i næringspolitikken, like muligheter for B-mennesker, fjerne APF, gi Ahmadinejad en klem og innføre studieavgift.

Kanskje ikke så rart at min siste lille respekt for Unge Venstre er i ferd med å forsvinne...

Håret mitt

Når man har et litt uvanlig hår er det ikke helt uvanlig med kommentarer fra både kjente og ukjente mennesker. Noen er hyggelige, noen ufine og noen undrende, og i dag har jeg lyst til å dele noen av disse kommentarene med dere.

Her en dagen var jeg alene og i edru tilstand på vei fra Majorstua og hjem. Det skal nevnes at det var midt i vorspilltrafikken, så det var mye fulle folk som var på vei ut på byen. For det første var dette en litt uvant situasjon for frk. Håheim, men da en jente ropte "Kjønnshår" veldig høyt og pekte i min retning følte jeg meg enda mer malplassert. Men så synes jeg egentlig mer synd på hun jenta, hvis det er sånn at hun har blonde dreads som kjønnshår...

Gamle damer pleier å pirke meg i skulderen i køen på butikken, se litt undrende på håret og spørre høflig om det er mitt hår. Og ja, det er ekte og det er bare mitt! Riktignok fikk jeg spørsmål fra en palestiner i gamlebyen i Jerusalem og jeg ville selge håret mitt for en ganske så god pris. Etter det har jeg gitt bort en dread i bursdagsgave, men tror jeg skal slutte mens leken er god.

Ellers er det vanligste spørsmålene om jeg vasker håret, hvem som har gjort det, om håret vokser ut av hodet mitt som ferdige dreads, når jeg skal klippe de av, om det lever ting i håret mitt og om jeg må lage dreadsene på nytt hver eneste morra. Eneste jeg ikke helt vet svaret på er når jeg skal klippe de av, men den som lever får se:)

Men tidenes beste kommentar kom fra en liten gutt på Gardermoen. Jeg hadde vært ute og reist, var sliten og ville bare hjem. Må kanskje innse at jeg ikke akkurat hadde den beste dagen i mitt liv og at jeg heller ikke så veldig fresh ut. Det ble bekreftet da den lille gutten ropte ganske så høyt ved bagasjebåndet:
"Se mamma! Ett troll!!!"

Det er vel barn og fulle folk man skal høre sannheten fra;)

Den endelige apartheidløsningen

Byggingen av den folkerettsstridige muren inne på Vestbredden går nå inn i sluttfasen. Palestinerne kaller den for sitt folks tredje store katastrofe. Israel kaller den et sikkerhetsgjerde og Ehud Olmert har slått fast at muren skal danne Israels endelige grenser.

Muren er fordømt av FN og klart folkerettsstridig. Den bygges på okkupert område, og rapporter fra Verdensbanken viser at områdene som ligger mellom muren og 1967-grensene er de mest fruktbare og vannrike jordbruksområdene på Vestbredden.

Muren bygges i stillhet og nå må vi mobilisere mer motstand. Har du lyst til å vite mer om muren, bli engasjert i motstandskampen mot muren og for et fritt Palestina og ha en spennende kveld med nye mennesker? Møt opp på Chateau Neuf i morgen klokken 18.30!

Du vet at valgkampen er i gang når...

...du sender meldinger mens du sitter på do
...du synes det er gøy å pakke valgmateriell i fem timer i strekk
...du har to A4-sider med TO DO liste
...du drømmer om skoledebatter
...du ringer lokalavisa opptil flere ganger om dagen

Jeg ELSKER valgkamp:)

Jeg tror det ikke før jeg får se det...

FpU bruker en million kroner på skolering av sine skoledebattanter.
Hvis AUF hadde like bedriten politikk måtte nok vi også brukt like mye penger på å fremstille oss i et best mulig lys...

– Vi er blitt mye mer strigla enn tidligere. Uten tvil. Det er definitivt slutt på rølp og overdreven fyll, sier Trond Birkedal.
Jommen ser jeg fram til en skoledebatt uten FpUere som roper billig bensin og sprit og som ikke scorer billige poeng på fremmedfrykt.
Jeg tror det ikke før jeg får se det!

Det regner og det regner...

Hvor i all verden ble det av den lovende sommeren med grilling i parken, jordbær og utepils? Alt regnet har resultert i følgende:
- gummisko står øverst på ønskelista
- min sympati med bergensere er doblet
- flom og ekstremvær er dagens viktigste samtaleemne
- en aldri så liten værdepresjon er emning
- min nye favorittdrikk er varm te med honning

Jeg har med andre ord gått fra å være en livsglad, øldrikkende og positiv jente i min beste alder til å bli en sur, gammel og tedrikkende tante som kun er opptatt av været. Mitt eneste håp er at solen henger der oppe et sted og sparer krefter til neste ukes sommerleir på Utøya. En optimistisk AUF'er trøstet meg med at det var bra det regnet, for da kunne vi hvertfall ha bålkos under sommerleiren i år. I fjor var det nemlig for tørt til at vi kunne tenne bål. Men pessimisten i meg begynner å bli alvorlig redd for at blir for vått for bål i år...

Jeg trenger en oppmuntrende klapp på skulderen jeg.
Eller eventuelt et par rød gummistøvler:)

Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge.. eller ikke?

I dag oppdaget jeg ved en tilfeldighet bloggen til Pastor Torp. En ivrig ikke altfor glad, men veldig kristen blogger som er en krystallklar motstander av den rødgrønne regjeringen. Jeg siterer: "Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge". Han slår videre fast at en ny regjering må bygge opppå verdier fra "vår judeo-kristne arv vedrørende ekteskap & familie, livsrett & menneskeverd, samt for en ubestridt tilhørighet i en forsvarsallianse som sier nei til nazisme & kommunisme,og ja til jødenes rett til sitt land, Israel."

Med andre ord: nei til homofile (de må gjerne være det, men gud forby at de skulle praktisere styggdommen), nei til selvbestemt abort (og hvis du er voldtatt, har du mest sannsynlig flørtet for mye), ja og halleljua til NATO (pytt sann om det ikke er en forsvarsallianse lenger) og heia heia Israel (uansett hva de måtte finne på av faenskap..)

Når jeg ser bloggposter som dette, er dager jeg virkelig gleder meg til valgkampen tar skikkelig av. Da skal ermene brettes opp, argumentene skjerpes, fakta pugges og stemmebåndene oppvarmes! Vi skal slå et slag for frihet, likhet og solidaritet!

Pastor Torp avslutter med en oppfordring om å melde seg inn i facebook-gruppen han har opprettet. (For interesserte heter den "Regjeringen Stoltenberg ødelegger Norge! Ja til ny regjering innen 2009!") Litt interessant å se at den er beslektet til grupper som "Nei til felles ekteskapslov" og "Nordmenn som støtter Israel". Heldigvis har gruppa bare 160 medlemmer enda...

På sjarmkurs

På Aftenbladet.no kan vi i dag lese at Trond Birkedal er på sjarmkurs i Tønsberg. Her sier nemlig Frp-ordføreren Per Arne Olsen at det ikke blir noe valg til høsten, men et gjenvalg. Selv om det sikkert er en dårlig spøk, kjenner jeg at jeg blir mer frustert enn lattermild. Olsen virker nemlig som litt av en spøkefugl og sikkert en trivlig mann. Her har Birkedal med andre ord noe å lære.

Ordføreren har også litt av en skryteliste å vise til:
Tønsberg har privatisert kino og renovasjon, friere brukervalg både på skole og omsorg, konkurranseutsatt matomsorg og kommunal revisjon. Og de har måttet gjøre et kompromiss på kulturpolitikk og har gått inn for et delvis kommunalt eid, nytt kulturhus.

Takke meg til en litt mindre sjarmerende ordfører som ikke privatiserer velferden og gjør bestemor til en kunde i et kaldt system!

Ønske om fred?

Nå nærmer det seg en uke siden jeg kom hjem fra Palestina, og det er helt uvirkelig å sitte her hjemme og se kampene som utspiller seg på Gaza og på Vestbredden. Da vi hadde noen timer fri den siste dagen før hjemreisen, lå vi på stranda i Tel Aviv og så israelske bombefly tok av mot sør. Og oppe på hotellrommet kunne vi se nyhetene om de harde kampene på Gaza. Vi så også oppslag fra Ramallah, en by vi var i senest dagen før.

På turen møtte vi israelere som mente at en palestinsk borgerkrig ikke var deres problem, og at de gjerne måtte skyte hverandre. Mulig borgerkrigen ikke er israels problem, men det er deres ansvar. Ved å stenge et helt folk inne på Gazastripen, frata de tollpenger de har rett på og gjøre det umulig for de å eksportere og bygge seg opp en økonomi. Jonas Gahr Støre har sagt det så mange ganger den siste tiden at under slike forhold vokser ekstremismen fram. Nå må det internasjonale samfunnet og Israel gå vekk fra sin boikottlinje og ta sitt ansvar. Det palestinske folket lider!

Og det er fristende å si: Hva var det vi sa? AUF var sterkt imot boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene, fordi vi mente at folket selv skulle kunne velge sin regjering. Men boikotten har fungert, den har isolert selvstyremyndighetene, undergravd Abu Mazen sin autoritet og styrket Hamas. Israel og USA sier at de støtter Abu Mazen, men gjennom praktisk politikk har de gjort noe helt annet.

Etter en uke i Palestina stilte vi oss alle spørsmålet: Vil egentlig Israel ha fred? Eller trives de best med at palestinerne kriger mot hverandre?