Den verste følelsen i verden må være håpløshet. I kveld er den følelsen sterkere enn noen annen gang i hele mitt liv, og det er rett og slett jævlig. I kveld har vi sittet foran TVen hos en palestinsk familie i Nablus. De er noen av mine beste venner og som vanlig har vi spist mat og fortalt historier. Vi har ledd, men hele tiden har nyhetene fra Gaza lagt en demper på stemningen. Så kom nyheten vi alle fryktet: Israel har startet en bakkeinvasjon.
På TVen kunne vi se Hamas-ledere som advarte Israel, som sa at de ville møte helvete om de invaderte Gaza. Disse lederne satt i Syria i sine palasser, og de bruker Hamas på Gaza som sine marijonetter. Mange vi snakker med er frustrerte over Hamas, fordi de tenker mer på sine egne interesser enn på den palestinske sivilbefolkningen. Samtidig sier de at det er Israel sin skyld at Hamas nå sitter med makten på Gaza. Hamas er ikke noen enhetlig organisasjon, men det er ingen tvil om at de er styrt av kreften utenfor Gaza. Krefter som har interesse av anarki i området og krefter som ikke tjener interessene til det palestinske folk.
I Israel lader man opp til valgkamp, og i denne situasjonen er det en ting som vil avgjøre hvem som vinner: hvilket parti kan gi Israel sikkerhet? Sikkerhet er prioritet nummer en, koste hva det koste vil. Riktignok er det krefter i Israel som er kritiske til bakkeinvasjonen, fordi israelere vil miste liv. Men dette er en blodig valgkamp, og det beviser at fredskreftene i Israel er minimale.
Mens storpolitikken utspiller seg er det sivilbefolkningen som lider. Det første offeret for bakkeinvasjonen var et barn. Innbyggerne på Gaza får flyveblader som sier at de må forlate husene fordi Israel skal bombe. Men hvor i all verden skal de dra? Det finnes ikke tilfluktsrom, det finnes ikke kjellere, angrepene skjer over hele Gazastripen og grensene er stengt. Dette er en ond voldsspiral, men det er ingen tvil om at det er Israels okkupasjon som er det grunnleggende problemet. Israel er fremdeles den okkuperende makt, også over Gaza. De har stengt grensene, kontrollert luftrom og havner og til og med bestemt hva folk skal spise. Verden trenger et Israel som kan ta ansvar, ikke bare for egen befolkning, men for fred i området.
Jeg må innrømme at akkurat nå virker alt håpløst. Jeg sitter ikke med løsningen som alle vil være fornøyde med, jeg har få svar og det er lite jeg kan gjøre. Det eneste som er åpenbart er at det finnes mange krigstaktikker, men ingen strategi for fred…
I all håpløsheten er jeg glad for at dere rapporterer hjem. Jeg fatter og begriper ikke hva som får noen til å drepe små uskyldige barn, i tillegg med støtte fra enkelte land som burde sagt stopp.
SvarSlettUansett, vi må aldri miste håpet. Håpet er tross alt noe å leve for!
K
Til Kristina.
SvarSlettDet er ikke som om Israel bomber tilfeldig inne i Gaza, eller har som formål å bombe sivilbefolkningen. De har tross alt ett av verdens beste etteretningsorgan. Problemet er at Hamas er så jævla feige at de fyrer opp raketter fra sivile steder og gjemmer seg blandt sivile.
Det er en skam at det er blitt slik, men hva skal Israel gjøre? Det var vel Hamas som brøt våpenhvilen og startet å sende raketter inn i Israel?
Kjære ANONYME kommentator, som kaller Hamas for feige. At du velger å være anonym sier vel litt om at du ikke tør å stå for meningen din! Når man hører om 11 drepte israelere, og over 800 drepte palestinere er det klart at Israels reaksjoner er blåst ut av reaksjoner. De fleste døde palestinerne er sivile! Og INGENTING legitimerer drap av små barn! Israels bakkeinvasjon i Gaza er klart i strid med folkeretten.
SvarSlett*blåst ut av dimensjoner, skulle det være.
SvarSlettFor det første virker det ikke som om det er en veldig strategisk bombing av Gaza når de bomber FN-skoler som er omgjort til tilfluktssteder, når de bomber sykehus og i tillegg greier å drepe tre av sine egne soldater..
SvarSlettHelt enig med Andreas, det er faktisk ikke noe som legitimerer drap av barn! Ikke på noen av sidene!
Takk, Kristina, vi har enda ikke mistet alt håp:)