Nødrim

Dette diktet fant jeg på en lyktestolpe i en sen natterstime med noen øl innabords. Er en slags herlig blanding av glad-kristenhet, miljøengasjement og halvdårlig rim, jeg ble rett og slett sjarmert.

Slutt med tagging
vi bruker gift til fjerning
vi må holde oss friske
for å gå og fiske

Jeg tilgir deg
Gud tilgir deg
det hjelper lite
giften kan vi ikke kvitte

Kom i kirken vår
så skal vi be fader vår
for å holde naturen vår
frisk og god i alle år

Israelsk kritikk mot bosettere

Tidligere justisminister i Israel går nå hardt ut og kritiserer de jødiske bosetterne i Hebron og sammenligner trakasseringen av palestinerne med det jødene opplevde på 30-tallet. Den sammenligningen har for mange av oss vært tydelig altfor lenge, og når tidligere israelske ministre nå sier ifra skulle man tro at det burde få andre til å få opp øynene. Det er merkelig at et folk som har gjennomgått så mye fælt, ikke ser at de er i ferd med å begå de samme forbrytelsene mot et annet folk.

Jeg var i Hebron for et og et halvt år siden, og så der selv med egne øyne hva palestinerne opplever. Helt syke regler som hindrer palestinerne i å kjøre bil og bruke de samme veiene som israelerne, gravide kvinner som måtte føde i veikanten fordi ambulansen ikke fikk kom fram og israelske soldater som okkuperte husene til palestinerne. Jeg husker innmari godt at vi møtte to palestinske jenter, de var redde og gjennom tolken vår kunne de fortelle at noen israelske menn nettopp hadde fulgt etter dem og kastet stein på dem. For meg var det hele ganske uvirkelig, for dem var det dagligdags kost.

Eksamensnerver allerede nå

Artig å være på årets første forlesning i et sosant-fag og oppdage at alle andre har innføringsemne fra før, at de har kjøpt alt pensum og til og med lest allerede. Kommer nok ikke som noen overraskelse at jeg ikke er en av dem...

Enda mer deprimerende å oppdage at første eksamen er om under to måneder (åjada, er nemlig flere eksamner i dette artige faget), at nesten alt pensum er på engelsk og at foreleseren er av den mindre lystne typen. En ting hadde vært om jeg faktisk synes det var interessant, men det synes jeg slettes ikke det er.

Jeg visste at dette faget betydde trøbbel!

It's hard to say goodbye...

Da var det gjort, nå har jeg gitt fra meg lederklubba og gått av som leder i AUF i Oppland. Ufattelig trist, og kommer til å savne fylkesstyremøtene på Folkets Hus i Hunndalen. Jeg er ingen person som griner i hytt og pine, men i går måtte jeg felle mange tårer fra talerstolen. Dessuten er jeg overbevist om at det er tøft å vise følelser:)

Har mengder med minner jeg ser tilbake på, og regner med å henge masse i Oppland også i tida som kommer. Lykke til, Even og alle dere andre som nå skal bringe fylkeslaget til nye høyder. Jeg gleder meg:)

Akkurat som alle andre?

Klokka er halv to om natta og jeg sitter på Folkets Hus i Hunndalen og skriver på åpningstale til i morra. Vi har kopiert, pynta og forberedt årsmøte i over sju timer. Diskusjonene har gått om verneplikt, prostitusjon, kulturskole, nynorsk, radikal kjønnskvotering, sekstimersdag og tusen andre mer og mindre viktige ting.

Hvem sa at politisk ungdom ikke er akkurat som annen ungdom?!

Tilbake i by'n

Etter juleferie hjemme i Valdres, er det faktisk litt godt å komme tilbake til byen. Til tross for at snø er et fremmedord og at folk har det så travelt at til og med blinde menneske småløper over gangfeltet. Dette er faktisk ikke tull, her en dagen så jeg en dame med hvit stokk løpe over veien, jeg ble skikkelig imponert!

Savner selvfølgelig de hjemmelagde middagene, se på TV med broder'n og det å kunne sove så lenge jeg vil. Ikke minst savner jeg snø, Valdres er så fint med den rette mengden snø!

Men Oslo er stas, ingenting slår vors hos AK, skravlefylla med morsomme mennesker, fast food klokka fire om natta for så å tusle hjem i nattemørket.