Skjult kamera?

Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke at jeg er med på skjult kamera. Sånn som da den lille gutten på Gardermoen stoppet, pekte på meg og ropte høyt: "Se mamma, et troll". Eller da en eldre mann stoppet meg utenfor leiligheten min, og spurte om det ikke stemte at Postman Pat var fra Tøyen. Jeg måtte le litt, før jeg svarte at nok ikke var fra Norge, men at vi godt kunne late som.

Og på torsdag er jeg overbevist om at jeg var med på skjult kamera. Litt over seks tok jeg taxi til togstasjonen (jeg innrømmer det, jeg elsker å ta taxi...), jeg var altfor trøtt og satt litt i min egen verden. Så begynte sjåføren med en lang remse med sitater. Her er et lite utvalg:
- Det ordner seg, sa dritten.
- Det løser seg, sa Timbuktu.
- Jeg har en plan, sa Egon.

Slik fortsatte det, og jeg valgte å tolke det som oppmuntrende ord. Helt til det smalt: Alle som tror på gud må hoppe om bord i båten, sa Noah. På det tidspunktet var vi heldigvis fremme på Oslo S, og jeg hoppet om bord på toget mot Gjøvik. Der tilbrakte jeg en hel dag på politistasjonen, og ble noen tanker klokere i mitt liv som justispolitiker.