Nyttårsfeiringen er avlyst

I dag var dagen for å utforske gamlebyen, stedet for utallige historiske hendelser, shoppingmuligheter og flotte bygninger. Men det som skjer på Gaza la en demper på stemningen. I tre dager har palestinerne holdt stengt som en protest på israels massakre, men i dag var de fleste butikkene åpne. Vi ble invitert inn av en palestiner som bød oss på arabisk kaffe og en prat. Han var frustrert og sint, og sa blant annet at hvis palestinerne ikke hadde fred og israelerne ikke hadde fred, så var det ingen som kom til å få fred. Etter en lang prat og noen gaver til venner hjemme gikk vi videre i retning Haram Ash-Sharif. Her ble de obligatoriske turistbildene knipset før Tonje fikk behov for et dobesøk. Dette er selvfølgelig ikke verdt å fortelle hele verden, men at vi fikk personlig følge av to israelske politimenn hele veien til do var noget spesielt...

Ettermiddag ble tilbrakt med en venninne i Øst-Jerusalem. Hun kunne fortelle at hennes venninne ble hentet i sitt eget hjem for en måneds tid siden og fengslet. Hun vet enda ikke hva hun er beskyldt for å ha gjort.. Det skal visstnok være svært uvanlig at unge jenter blir hentet i sitt eget hjem, men israelerne kjenner ingen grenser!

I går fikk vi tips fra noen andre nordmenn om demonstrasjon rett siden av hostellet vårt. Vi ble enige om å gå ned for å se, men det var omtrent like mye israelsk politi som demonstranter, og vi ble nektet å gå ned til demonstrasjonen. Muligens like greit for vår del, vi har ikke noe mål om å bli arrestert med det første. Men det er et bevis på at den demokratiske staten Israel nekter palestinerne ytringsfrihet. I dag har det vært rolig, men lærere streiker i sympati med Gazas befolkning og all feiring i morra er avlyst. Det er ingenting og feire her nå, og i morgen kveld blir nok en rolig kveld for oss. Våre tanker går til palestinerne på Gaza!

Godt og vondt paa samme tid

Grytidlig i dag ankom vi Jerusalem, slitne og troette etter en lang reise. Bare timer unna raser krigen og bombene. Det var helt stille og rolig i gamlebyen i aattetida, og det var ganske saa surrealistisk aa vaere her igjen. Vi fant til slutt en liten shappe som var aapen og fikk oss hummus og falaffel til frokost, ingenting slaar akkurat det.

Men samtidig som vi spiste og koste oss, viste TV'en bilder av demonstrasjoner fra flere byer i Midtoesten. Det Israel bedriver er ren terror og maa paa det sterkeste fordoemmes. Verdenssamfunnet maa reagere og bombing av sivile maal maa ta slutt. Og jeg er glad for aa se at det det er demonstrasjoner hjemme i Norge ogsaa, men jeg maa innroemme at jeg reagerer litt paa et av kravene fra SU. De krever at den israelske ambassadoeren utvises fra Norge. Hva godt vil det egentlig foere til? Som svar vil vaar ambasse i Tel Aviv bli utvist og vi vil ikke ha diplomatisk kontakt med Israel. Det er her Norge kommer med kritikken mot Israels handlinger, det er en liten, men en likevel en mulighet til aa paavirke som jeg mener vi maa ha. Jeg liker aa demonstrere foran den israelske ambassaden i Oslo, jeg liker at de maa forholde seg til kritikk og jeg liker at vi har noen aa kjefte paa. Det i seg selv er nok kanskje ikke et argument for aa beholde ambassaden i Norge, men jeg ser heller ikke noen gode argument for aa utvise den. Er ogsaa interessant at de samme folkene som vil utvise ambassaden, ogsaa moeter opp foran ambassaden for aa demonstere...

Billig symbolpolitikk vil aldri foere fram til fred her nede. Men det Norge maa gjoere er aa slutte og finansiere Israels krigfoering og brutale okkupasjonspolitikk. Jeg er for oekonomisk boikott av Israel, og jeg oensker at Norge skal gaa foran. Samtidig som verdenssamfunnet maa toerre og kalle en spade for en spade. Naar Ehud Barak sier at de er i en "all out-war", saa er det for droyt. At USA paa sin side sier at de stoetter flyangrepene er like ille.

Ting virker haaloest akkurat naa! Saerlig her vi sitter midt oppe i det hele. I morra skal vi komme oss ut og faa snakket med vaare venner her nede. Vi kommer med oppdateringer underveis!

Endelig en slags julestemning

Så ble det jul i år også, den kom faktisk fortere i år enn tidligere. Julaften kom på en måte som en slags overraskelse, noe jeg ikke helt var forberedt på. Jeg må nok innrømme at julestemningen har latt vente på seg i år. Kan ha en sammenheng med at jeg ikke har vært like aktiv i AUFs verveinnspurt som tidligere. Er noe med det å trakse rundt på kjøpesentre i mange dager på jakt etter unge sosialdemokratiske sjeler, som gir meg en varm julefølelse. Pussig, men sant..

Kan også være fordi jeg i år ikke har kastet meg på trenden om å kjøpe julegaver til flest mulig. I år har jeg kjøpt minimalt med julegaver, og det føles egentlig bra. Jula handler jo heller ikke om gaver, selv om den nok gjorde det i yngre år. Nå handler den om fritid og tid til å gjøre ting som ikke er viktige eller nødvendige i det hele tatt. Drikke Håheims hjemmelagede rødvin, løse ubegrensede mengder kryssord og se alle filmene jeg ikke har hatt tid til å se på før nå. Det er jul det!

Men likevel er det noe som mangler i år. Min første jul uten lillebror i heimen blir ikke helt jul. Gleder meg allerede til han kommer hjem og kan le av de samme tingene som meg. For jula handler først og fremst om tid til å være med familien. Og i mangel på den riktige julestemningen satte jeg all min tiltro til NRK i dag klokken elleve. Og det hjalp, det blir liksom ikke jul før Tre nøtter til Askepott ruller over skjermen!

GOD JUL!

Et flerkulturelt Oppland

Etniske minoriteter er omtrent fraværende i folkevalgte organ. Det er en udiskutabel utfordring for demokratiet. Fylkestinget i Oppland er blendahvitt, til tross for at 5,2 prosent av befolkningen i Oppland har minoritetsbakgrunn. Dette har et stort flertall av politikerne tatt inn over seg og dag ble saken om "Et flerkulturelt Oppland" tatt opp til diskusjon. Saken ble ypperlig lagt frem av Signe von Streng fra SV, og hun kunne også fortelle at FrP hadde tatt ut dissens på et punkt. FrP ville nemlig ikke ha noe Flerkulturelt Råd. Begrunnelsen? Det bor mennesker fra 104 forskjellige navn, og ikke alle de kunne være representert i rådet. Dessuten var innvandrerbefolkningen sammensatt og hadde ulike interesser og synspunkter. Et råd ville derfor ikke representere alle, og derfor var FrP ikke for å opprette et slikt råd.

Fremskrittspartiet er altså mot rådet fordi innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe. Men de er positive til Eldreråd, som er en like sammensatt gruppe. På spørsmål om hvorfor, svarte representanten fra FrP at Eldrerådet tross alt besto av etniske nordmenn. Noe som skurrer?

Jeg håper det Flerkulturelle rådet blir en stor suksess, jeg håper det bidrar til å få perspektiver og innspill på viktige politikkområder og jeg håper at rådet også kan bli en rekrutteringsarena for kommunestyrer og fylkestinget i Oppland. Det er vi alle tjent med!

Gratulerer!

Utenriksminister Jonas Gahr Støre skal i dag undertegne et internasjonal forbud mot klasevåpen sammen med kollegaer fra hele verden. 109 land er enige om å forby dette brutale og inhumane våpenet, mye grunnet initiativet fra Norges utenriksminister.

Forbudet er en virkelig seier, og i dag er det folkefest på rådhusplassen. Ikke bare skal vi feire forbudet, men i tillegg kommer Åge, Mikael Wiehe og Ingrid Olava! Her blir det allsang, førjulsstemning med snø og folkefest på en gang.

Men det er noen skår i gleden. Det er fremdeles noen viktige land som ikke vil være med på forbudet, blant annet Russland, Kina, USA og Israel. Men med Obamas valgseier får vi håpe at det blir en change også på dette området. Da Senatet stemte over resolusjonsforslag om klasevåpen i 2006 var Obama en av fire senatorer som støttet et forbud. Både McCain og Clinton stemte imot.

Men i dag er det lov å feire. Dette er en historisk dag, en dag vi kan fortelle barnebarna om når vi var gamle. Vi kan fortelle at vi var der da forbudet ble undertegnet, at vi klappet og jublet og sang for full hals. Jeg gleder meg allerede!

Metode schmode...

Følelsen av å våkne klokken fire og vite at det er noe du har glemt er i utgangspunktet en kjip følelse. Når du så innser at det du har glemt er å kjøpe en kalkulator til dagens metodeeksamen, begynner livet å rakne litt. Slik startet min dag i dag. Halvfebrilsk går jeg inn på internett for å sjekke når Akademika åpner, slik at jeg kan kjøpe en ny kalkulator. Men der åpner det ikke før ni, og min eksamen begynner klokka ni. Jeg tenker for meg selv, at dette ordner seg nok og legger meg til å sove litt til.

Klokka sju løper jeg ut døra på vill jakt etter kalkulatoren, som jeg har overbevist meg selv om at kommer til å redde eksamen. På Nei til EU sitt kontor finner jeg heldigvis noen som kan hjelpe meg og jeg setter meg lettet på t-banen til Blindern. Den lettelsen forsvinner totalt når jeg leser eksamensoppgava. Jeg forsøker og skrive meg bort fra de fleste spørsmålene, men det er vanskelig å stappe inn fyllord når svaret skal være tall.

Ikke overraskende er jeg førstemann til å levere, og det er ikke uten grunn at jeg føler at alle de andre i gymsalen ser på meg og tenker "hun er ikke så smart...". Eneste høydepunktet er eksamensvaktene som tar oppdraget dødsalvorlig, de teller ark som om livet sto på spill og advarer med streng stemme at vi kun har fire timer på oss. Jo takk, tenker jeg, trenger nok ikke all den tida...

Når jeg leverer sitter de to søte damene bakerst og smiler trøstende til meg. Den ene dama smiler bredt og skryter uhemmet av den meget pene skjønnskriften min. Men denne gangen tror jeg verken kalkulator eller skjønnskrift kan redde meg...

Senterungdommen på tur:)

Dagens absolutte anbefaling er Senterungdommens reiseblogg. De er nemlig på tur i Tanzania og oppdaterer hver eneste dag om sine gjøremål.

Jeg er veldig for demokratiprosjekt, og særlig knyttet til ungdom. Men jeg kan ikke annet enn å stusse litt over hva de velger å fortelle om på en fullt offentlig blogg. Noen høyedepunkter:

"Sumayi er overraskende bra, det ser ut som man har prøvd med litt vedlikehold her."

"Det ble også litt tid til bading og soling innemellom. Ingen er solbrente enda, noen har lært fra sist gang!"

"Så det ble en litt dramatisk start der vi faktisk mista ei før vi hadde kommet frem!"

Skippertak og tjenestedirektivet

Det er kanskje ikke overraskende at jeg sitter med voldsom panikk akkurat nå og prøver å lære meg fag før eksamen. Jeg lærer aldri og jeg har innsett at jeg for all fremtid kommer til å være et skippertaksmenneske...

Hadde store planer om å begynne eksamenslesinga litt før i år, men så ble det kamp om tjenestedirektivet. Underskrifter skulle samles inn, mennesker skulle ringes, innledninger skulle holdes og gode krefter skulle mobiliseres. Som et resultat ble eksamenslesinga utsatt.

Da LO-lederen gikk med på Arbeiderpartiets opplegg, trodde jeg slaget var tapt. Men i dag skriver ABCnyheter at Fellesforbundet og Fagforbundet fremdeles står på sitt krav om veto. Det er de to største forbundene i LO og bak kravet står nesten en halv million medlemmer. Dette beviser at hele LO ikke er betrygget av Jens sine garantier. Kanskje vi skulle latt LO-kongressen si sin mening?

Skippertakmetoden fungerer kanskje i studentlivet, jeg håper hvertfall at den slår til også denne gangen. Men skippertakspolitikk hvor beslutninger blir tatt over hodene på folk er en ytterst dårlig ide...

FrP for finanskrise?

Det er nok kanskje vanskelig å påstå at finanskrisen er FrP sin skyld, men det er ikke så vanskelig å hevde at finanskrisen skyldes en politikk FrP ivrer for å få gjennomført i Norge.

Per Sandberg uttalte til Dagbladet at finanskrisen skyldes at Bush hadde drevet en sosialistisk politikk de siste årene. Og jeg som trodde at Sandberg hadde lært at det å drikke på jobb var en veldig dårlig ide... For man kan kalle Bush mange ting, men en sosialist er han virkelig ikke. De eneste som er enige med Sandberg må være de aller mest høyreekstreme i USA. Han mener altså at Bush har styrt finanspolitikken for mye, gitt for lite skattelettelser og utjevnet for store forskjeller mellom folk. Da må jeg ærlig talt innrømme at jeg er ganske så redd for FrPs alternativ.

Og den frykten er godt begrunnet. I FrPs program står det at ”Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep”. Og dette argumenterer de fortsatt for, til tross for at hele verden nå roper etter økt statlig styring og kontroll.

La oss håpe at ikke velgerne har glemt finanskrisen om ett år. Et parti som vil skalte og valte med pensjonsfondet vårt og la markedet styre, tror jeg strengt tatt at folk flest ikke vil tjene på!

Er det skjebnen?

I dag reiste jeg og Torstein til Gardermoen for å ta flyet i retning Tiblisi i Georgia. Vi var tidlig ute, alltid greit når to personer som alltid er forsinket reiser sammen. Vi kjøpte Lonely Planet om Kaukasus og satte oss på Kon Tiki for å lade opp med varm mat. Da fikk vi første melding: flyet var forsinket. Så fikk vi melding nummer to: flyet var enda mer forsinket.

Vi burde vel kanskje tatt hintet allerede da vi så at vi skulle fly med Baltic Air..
Det hele endte med at flyet ble innstilt og vi havnet på Sas-hotellet. Her fikk vi gratis pizza og øl, et gledet selvfølgelig meg veldig! Torstein var på sin side veldig godt fornøyd med at vi nå skulle fly Lufthansa, noe han mener er guds gave til flypassasjerer. Men gleden skulle ingen ende ta. Istedenfor å fly om Riga skulle vi nå heller innom München. Jeg har aldri vært i Tyskland og tenkte at dette var toppers. Vi har nemlig hele lørdagen i byen før vi reiser videre til Georgia.

Som reisevante mennesker sjekket vi derfor turistinfoen på nett, og hva fant vi ut?!
Det er Oktoberfest denne helga! Vi snakker øltelt og tivoli, det finnes ingen bedre kombinasjon i hele verden for meg:)

Dette må være skjebnen: flyet vårt blir innstilt, vi må fly om Tyskland og vi har maaaange timer å tilbringe i en by hvor det er Oktoberfest og billig øl!