Vi trenger ikke å se lengre enn til Sverige for å se alvoret i situasjonen. I vårt naboland er en av fire ungdommer arbeidsledige. Statsminister Reinfeldt ser ut til å være fullstendig likegyldig, til tross for at han gikk til valg på å skape flere arbeidsplasser. I valgkampen for fire år siden snakket nemlig Høyres svenske søsterparti om velferd og kampen mot utenforskap. De tok på seg sosialdemokratiske klær og sjarmerte velgerne, fire år etter er de totalt avkledd!
Samtidig som arbeidsledigheten har økt, har regjeringen prioritert å gi 100 milliarder svenske kroner i skattelettelser. Og det er de rikeste som har fått mest i skattelettelser. Og mens de rikeste blir rikere, har høyresiden gjennomført kutt til de arbeidsledige og til de syke. Og mens arbeidsledige blir henvist til Arbetsförmedlingen med en utrygg fremtid i møte, kan de rikeste gå i banken med et bredt smil.Fremtiden for ungdom i Sverige er ikke like optimistisk som her hjemme. Vi vet at sjansen for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, øker jo lenger du er arbeidsledig. Det er jo nettopp grunnen til at vi har gjeninnført ungdomsgarantien, som skal sikre unge arbeidsledige ekstra oppfølging.
Og her ser vi klart og tydelig forskjellen mellom det blå Sverige og det rødgrønne Norge. For mens høyresida alltid prioriterer skattelettelser til de som har mest fra før, prioriterer Arbeiderpartiet arbeid til alle og fellesskapsløsninger. Det er god grunn til å mene at høyresida i Norge vil prioritere på samme måte som Moderaterna har gjort i Sverige, nemlig mer til de som har mest fra før!
"Urettferdighet under rød regjering i Norge". :) hehe.... Skal blogge litt om selvstendig næringsdrivende, grundere og oss som betaler for morroa som dere politikere setter igang hihi... Er alt bra forresten??
SvarSlettTakk for god underholding, Håheim.
SvarSlettSannheten kommer nå :
I Sverige var det anslått at arbeidsledigheten nå ville være mellom 11 og 12%. Den er på 9. Ikke et tall Reinfeldt er fornøyd med, men han er fornøyd med at de klarer dette bedre enn forventet.
Så - når tallene er bedre enn forventet må jo motstanderne angripe på en annen måte og det er gjerne ved å dele problemet opp i grupper og angripe en enkelt gruppe innenfor et helt problem.
Man kan godt si det samme prisippet brukes innenfor helse : En enkeltperson i et privat sykehus stjal noen data og solgte dem. Dette var det folk på venstresiden som mente viste hvor grådige private sykehus er....
Tilbake til saken : Hva man kaller en person som ikke er i arbeid er egentlig ikke så viktig. Det som er viktig er at personen ikke er i arbeid. Ikke sant ?
Derfor utfordrer jeg deg til å slutte å snakke om arbeidsledighet men heller snakke om yrkesdeltakelse! Hvor mange er det som jobber totalt. Eller i den og den gruppen ?
Her holder AP kjeft og med god grunn!
I Norge er det slik at den gruppen som har størst økning i uførhet er gruppen 20-30 år!
Mer enn gruppen 50-60 år, faktisk. Og de er de ofte slitne!
I Norge kan vi si at arbeidsledige + trygdede utgjør ca 20% av arbedsstokken. Og så vet vi at det er 7% sykefravær (ikke så langt unna den svenske arbeidsledigheten forresten) og da får vi at det til enhver tid er 27% av arbeidsstokken som ikke jobber.
Dette er ganske stygge tall! Det nærmer seg en tredjeldel! Dette vil AP selvfølgelig ikke snakke om.
I går kunne vi lese at Norge har mistet 28.000 industriarbeidsplasser bare de siste to årene (http://e24.no/makro-og-politikk/article3725680.ece).
Dette "syns ikke" fordi staten har ansatt 30.000. Veien til AP er altså å gjøre som landene i søreuropa gjør, noe som har ført dem ut i alvorlige problemer.
Man øker offentlig sektor, noe som gjør at man eksporterer mindre og staten tjener mindre.
Man øker velferden og senker pensjonsalderen tross for at folk lever lenger og lenger.
Man øker lønningene i offentlig sektor ved å gi tiltak forskjellige navn.
Generellt : Landet øker utgiftene og tjener mindre.
AP selv sier at den beste veien ut av fattigdom og veien til velferd er arbeid.
Hvordan skape arbeid utenfor offentlig sektor ? Hvordan skape arbeidsplasser som eksporterer og tjener penger til fremtidig velferd ?
Gjør man det ved å krige mot de som skaper disse arbeidsplassene ?
Nei. Man gjør det ved å se på hvorfor industrien forsvinner. Hvorfor klarer ikke norsk industri selge ? Selvfølgelig har prisen på varene vi skal selge mye med saken å gjøre.
Om du ser to like tver i butikken, hva er sansynligheten for at du velger den dyreste, Kåheim ?
AP har økt skattetrykket mot mellomstore bedrifter de siste årene (http://e24.no/makro-og-politikk/article3726935.ece).
Pengene de betaler inn må jo komme fra et sted. Dvs. prisene går opp.
Og, når prisene går opp blir det solgt mindre. Slik er det bare - eks tvene.
Videre er det produksjonsvilkårene som er viktige. Ved å stadig øke strømavgifter blir produksjonskosten høyere. Dette må nødvendigvis reflekteres i prisen.
Og, de som har investert i å skape arbeidsplassene vil gjerne ha tilbake pengene sine - gjerne med avanse.
Avanse på investeringer er sikkert grådighet i dine øyne. Men, sannheten er at om man ikke får tilbake mer enn f.eks. bankrente på investeringen sin velger folk med penger å heller ha pengene i banken!
Der er det langt mindre risiko for å miste pengene sine. Ulempen er at arbeidsplasser da ikke blir skapt.
Jeg tror det er på tide at dere tenker dere litt om, jeg. Hva skal til for å skape arbeidsplasser (ekporterende først og fremst) ?
Er det å henge ut og jage ut kapital ? Krige mot Røkke som Brustad gjorde ? Presse Hagen så hardt at han ikke orker mer og sender pengene ut ?
Er det å øke avgifter, skatter og øke statens utgifter ?
Hva tror du skal til ?
Hehe - sensurerte du meg, Håheim ?
SvarSlettUtfordringen å snakke om arbeidsdeltakelse fremfor arbeidsledighet ble for sterk ?
Jaja - å ikke svare er av og til et veldig klart svar. Sensur forandrer ikke faktum.