Ja takk til prøveforsøk!

Jeg er for å prøve nye ting, både i livet og i politikken. At ting alltid har vært på en eller annen måte, er ikke alltid et argument for at det skal fortsette sånn. Denne uka lanserte Bård Vegard Solhjell nyheten om prøveprosjekt med mappeevaluering, og jeg ønsker prosjektet hjertelig velkommen.

Evalueringsformen vi har i dag har klare svakheter. En dags innsats teller like mye som standpunktkarakteren du har jobbet for et helt år. Dessuten er det mange som ikke greier å prestere maks under eksamen, nervene tar overhånd og hjerneteppet legger seg. Det er rett og slett en vurderingsform som passer bedre for noen enn for andre, og det er ikke noe annet enn urettferdig.

Det er usikkerhet knyttet til mappeevaluering, det skal jeg ikke benekte. Men det er jo nettopp derfor vi trenger et prøveprosjekt, slik at vi får kartlagt styrker og svakheter. Derfor synes jeg det er trist at FpU kategorisk avviser alle forsøk på å gjøre evalueringen i skolen bedre for elevene...

Det er ingen skam å snu

Fjellvettreglene er nyttig til så mangt, også i politikken. En av mine favoritter er nummer 8: Det er ingen skam å snu. Det kan virke som regjeringen har tatt en tur på Norsk Turistforening sine hjemmesider, når de i dag sier at MUFerne skal få ny behandling. Regjeringen viser handlekraft i en sak som har pågått altfor lenge, de viser at i saker som omhandler mennesker må vi vise solidaritet og ta oss råd til å være rause når det er på sin plass.

MUFerne er ikke som alle andre asylsaker, det er mennesker som har vært bosatt i Norge i over ti år. De har fått vekslende beskjeder fra ulike regjeringer og har opplevd å ikke vite hva fremtiden vil bringe. Det er en utenkelig situasjon å ikke vite noe om fremtiden og det er en gledelig nyhet for alle de som nå kan få verdigheten tilbake og kontroll over eget liv. Det er også en viktig seier for AUF, som alltid har kjempet for en solidarisk og human asyl- og flyktningpolitikk.

Høyres innvandringspolitiske talsmann, Bent Høie, mener at regjeringen belønner de lovløse og FrP roper skandale. Ingen av utspillene er akkurat overraskende, men det er deilig å konstantere at Arbeiderpartiet er der vi hører hjemme i asylpolitikken!

Politisk kortslutning fra FrP

FrP synes det er for lang telefonkø hos Lånekassa og har lansert sin løsning på problemet, nemlig å privatisere Lånekassa og slippe markedet til. Maken til politisk kortslutning skal du lete lenge etter, men det er ikke akkurat en overraskende løsning som kommer fra FrP. De har nemlig en løsning på de aller fleste utfordringer: mer marked, privatisering og konkurranseutsetting.

Jeg kan være enig i at det er en utfordring med lange telefonkøer hos Lånekassen, og har selv irritert meg over venting et par ganger. Det må vi gjøre noe med, men løsningen er ikke å legge ned Lånekassa. Jeg mener det er en mye større utfordring at studenter fremdeles lever 2000 kroner under SIFOs minimumsberegning per måned. Arbeiderpartiet har i regjering sørget for økt stipend og lån ved å prisjustere hvert eneste år. Det eneste Bondevik II-regjeringen sørget for var å halvere studentrabatten og rasere reisestipendet.

Hanne Maren Blåfjelldal, FrPs andrekandidat i Oppland, deltok på I Kveld på NRK forrige uke med budskapet om at alt ville bli så mye bedre hvis man bare tillot konkurranse. Jeg mener det er naivt å tro at kommersielle aktører kan løse utfordringene i Lånekassen og jeg frykter studenttilværelsen hvis FrP kommer til makten. Ved å legge ned Lånekassen får studentene en mer usikker hverdag, det vil bli mer byråkrati og de gode ordningene vi har i dag kan bli satt på prøve.

Det var Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet som opprettet Lånekassa i 1947 fordi man hadde ambisjoner om at alle skulle få mulighet til å studere. Ved å gi flere tilgang på kunnskap utjevner vi sosiale forskjeller, det har vært en av Arbeiderpartiets viktigste oppgaver. Men vi er ikke fornøye, Oppland Arbeiderparti vil utvide studiestøtten til å gjelde 11 måneder. På den måten hever vi den samlede studiestøtten og sørger samtidig for at også studenter skal få mulighet til å ha ferie. Det er slik vi gjør studenthverdagen bedre, ikke ved å la markedet overta ansvaret for studentvelferden!

Partiet som ropte ulv

Da jeg var liten fikk jeg høre historien om gutten som ropte ulv uten at det var sant. Når ulven til slutt kom, var det ingen som trodde på han. Jeg må innrømme at FrP minner meg mye om denne gutten, uansett hva regjeringen gjør så er det katastrofalt, naivt eller tiltaksløst. Jeg lurer på om velgeren kommer til å avsløre de til slutt...

Siste nummer ut i rekken av kriseutspill fra FrP var fredag. Regjeringen legger frem tidenes samferdselsløft, og FrP svarer med at dette er den store samferdselsbløffen. De har selvfølgelig mer penger i sin alternative transportplan. Ikke at det er så veldig overraskende, hadde det vært opp til FrP hadde vi over flere år brukt enorme summer av oljefondet. Da hadde vi vært ille ute og kjørt når finanskrisen kom. Styrken ved en ansvarlig økonomisk politikk er nemlig at vi sparer i gode tider og bruker i dårlige tider.

En ting er at FrP har en uansvarlig økonomisk politikk, en annen ting er at de kritiserer regjeringen for ting denne regjeringen faktisk gjør mye bedre enn den forrige regjeringen. Og la oss bare minne oss selv om at FrP faktisk var med på 3 av 4 statsbudsjett under den forrige regjeringen. Og da FrP satt med en hånd på rattet, greide de ikke engang å oppfylle sin egen nasjonale transportplan!

Denne regjeringen har gitt mer enn planlagt i den nasjonale transportplanen, og nå legger den frem en transportplan som bevilger 45 % mer til samferdsel. Jeg er storfornøyd med at nye E16 gjennom Valdres har fått 2,5 milliarder kroner. Av disse pengene blir det bedre og mer trafikksikker vei og en bedre vei gjennom øst og vest i landet er også et distrikspolitisk virkemiddel.

Men FrP jubler ikke, de roper at regjeringen bløffer. Det minner meg bare om gutten som ropte ulv, ulv. For dette er ingen bløff, det blir mer penger til jernbane, rassikring og midtdelere! FrP bør for sin egen del slutte å krisemaksimere, for når det virkelig er noe å kritisere vil ikke folk lenger tro de...

Monster-Håheim bak rattet

Jeg liker å tenke på meg selv som en relativt humørfylt jente. Men det er noen ting her i livet som gjør meg til et dårligere menneske, en av de tingene er bilkjøring. Dette er ikke et forsøk på å være politisk korrekt og ikke et forsøk på å si at alle som kjører bil er dårligere mennesker. Men monsteret i meg dukker frem når jeg sitter bak rattet..

Har kjørt mange mil i helga, og det er lenge siden jeg irriterte meg så grenseløst som timene langs E16. Jeg irriterer meg ikke over glatt og svingete vei, men alle de idiotiske sjåførene som finnes.

Den første er køskaperen, de som bevisst ligger å snirkler seg fram langt under fartsgrensa. Ikke fordi det er glatt eller noe, veien er finfin og legger til rette for at trafikken skal flyte bra. Men dere lager kø, dere skaper farlige forbikjøringer fordi noen her i verden faktisk har dårlig tid. Men greit, jeg skjønner at du ikke synes det er artig å kjøre for fort. Det eneste jeg ber om er at du skaffer deg vett nok til å slippe oss andre forbi!

Den andre er bremseren, de som er så livredde for fotoboksens skarpe blink at de må bremse ned i sneglefart. Hallo! Du trenger bare å holde fartsgrensa, du trenger faktisk ikke å bremse ned ved hver eneste fotoboks. Flate, jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det.

Så har du de som ikke evner å parkere skikkelig. De har gjerne små og snertne biler, men greier likevel å okkupere to parkeringsplasser. Hvis du ikke har evne til å lukeparkere eller ikke ser de hvite strekene, så kan du like gjerne la være å kjøre bil. Det er nå hvertfall min mening!

Joda, jeg innser at jeg ikke er noe hyggelig og at jeg nok kan være et skremmende syn når skriker bak rattet. Men jeg har i det minste selvinnsikt nok til å se det selv. La denne bloggposten være et argument for bedre buss og tog, slik at Kamerat Håheim slipper å kjøre bil noensinne igjen:)

Mitt hjem fritt for telefonkataloger

Verden må reddes skritt for skritt, og er utvilsomt et langsiktig og vanskelig prosjekt. Men noen tiltak burde virkelig være enklere enn andre å gjennomføre.

I dag tidlig ble jeg nok en gang minnet om det. Utenfor døra til borettslaget på Tøyen lå det et lass med telefonkataloger. Og jeg fikk med en gang dårlig samvittighet, jeg har rett og slett glemt å reservere meg. Men så leste jeg VG, og skjønte at det nok ikke hadde hatt så mye å si. Her i byen jobber man åpenbart etter slagordet: vil du ikke, skal skal du!

Hvert eneste år deles det ut 9,2 millioner kilo med telefonkataloger, og ni av ti som får den blar ikke engang litt i den. Selv har jeg har ikke brukt telefonkatalog på mange år, faktisk ikke siden den fantastiske oppfinnelsen internett så dagens lys. Men dersom det er noen der ute som har et desperat behov for å ha oversikt over alle landets telefonnumre, så burde de være såpass interessert at de ber om å få den.

Heldigvis har regjeringen tatt tak, og Liv Signe Naversete varslet i februar at det kommer en endring.

Alle monner drar, er det noe som heter. Jeg gleder meg til et telefonkatalog-fritt 2010!

Råttent valgflesk

Desperasjon er aldri pent, og særlig ikke når det kommer fra Siv Jensen.

Nå advarer hun mot snikislamisering av Norge, og hun kan berolige alle bekymrede sjeler om at hvis hun får styre landet, ja da skal norske lover styre landet! Jeg er usikker på om slike utspill fortjener oppmerksomhet, men slikt fremmedfiendtlig oppgulp må besvares.

Og jeg velger å gjøre det kort og greit:
1) I Norge gjelder norske lover (egentlig skremmende at den ledende opposisjonspolitikeren ikke vet dette...)
2) Det finnes ingen islamisering i Norge (vi har en statskirke, du får kjøpt pølser på hvert hjørne og i vårt vakre demokrati kan folk til og med ha på seg miniskjørt)
3) Snikinnføring? Hvem, hva og hvor?!

Kjære Siv Jensen, jeg har gjennomskuet deg! Dette er valgflesk det stinker råttent av. FrP gjør det dårlig på meningsmålinger fordi folk har skjønt at partiet og dets økonomiske politikk ville vært døden for Norge. Nå tyr Siv Jensen til det partiet kan aller best, nemlig å spille på fremmedfrykt.

Politikere i Malmö reagerer på utspillet, og til og med de skjønner at dette har noe med valget til høsten å gjøre. Illmar Reepalu, bystyreleder i Malmö avkrefter at kriminaliteten har noe med islame å gjøre og har invitert FrP til å ta en titt på virkeligheten. Jeg håper de tar seg en tur, de må jo gjerne kombinere det med en harrytur hvis motivasjonen er litt laber!

Barn og oljeindustrien trenger grensesetting!

Jeg er ikke så glad i bortskjemte unger. De får det alltid som de vil og hvis de får et nei, så maser de til de får et ja, gjerne med begrunnelse om at alle andre får lov. Akkurat slik er oljeindustrien i Norge. De har aldri fått et nei fra Stortinget, de har fått lete etter olje og gass akkurat der de vil og dagens regjering har rekord i utdelelse av nye områder. Problemet er at oljeindustrien ikke er små barn, men en mektig industri med kontakter i byråkrati og et enormt lobbyapparat.

StatoilHydro melder i dag om at de finner for lite olje og Helge Lund sier at de har det høyeste leteprogrammet noensinne. Det til tross for at de i går sendte ut pressemelding hvor de skryter av økt produksjon i forhold til 2007. Mye vil altså ha mer!

Petroleumssektoren har nesten doblet sine klimagassutslipp siden 1990, og nå presser oljeindustrien på for å åpne Lofoten og Barentshavet. Et av våre mest sårbare havområder og er oppvekstområde for flere av våre viktigste kommersielle fiskeslag. Når næringa selv sier at man kan utvinne områdene men nullutslipp, er det like troverdig som en 14-åringer som sier at alle andre får lov til dra på hjemme-alene-fest.

Problemet er jo egentlig ikke de bortskjemte ungene, problemet er de ansvarlige som ikke setter grenser. På samme måten er det i forhold til oljeindustrien, de trenger politikere som setter ned foten, som sier at nok er nok.

Klimaet vårt trenger modige politikere som setter grenser for en stadig mer storkrevende industri. De fattige som blir rammet hardest av klimaendringene trenger sårt at verdens rikeste land setter solidariteten i høysete. Og fremtidige generasjoner er avhengige av at vår generasjon ikke ødelegger jorda de skal overta etter oss.

Jeg har et inderlig håp om at delegatene på landsmøtet i Arbeiderpartiet skal være disse menneskene!

Fredag den trettende

Dagen noen elsker å frykte, kommer om man vil eller ikke. Min fredag begynte strålende med øl, venner og allsang ut i de sene nattetimer. Morgenen derpå begynte med sjokkoppvåkning med det resultat at jeg var lovlig sent ute til flytoget. Jeg hadde også selvfølgelig helt glemt at det var starten på vinterferien...

Gardermoen var fylt av folk i kø som kikket utålmodig på klokkene hvert femte minutt. Jeg var nok hakket mer stressa enn gjennomsnittet, og da jeg fikk beskjed om at jeg bare kunne glemme å nå flyet mitt av en halvstreng SAS-dame, raknet det litt inni meg. Men jeg stilte meg opp i køen, og som god sosialdemokrat hadde jeg ikke samvittighet til å snike heller..

Det gikk akkurat på minuttet og jeg var sistemann som heseblesende løp inn på flyet. Har nok ikke løpt så mye siden kuppertesten på videregående, men litt løping har vel aldri skadet noen. Og med flaks i uhell havnet jeg tilslutt opp i Kirkenes og på årsmøtet til AUF i Finnmark.

Fredag den trettende var rett og slett en bra dag, og resten av helga blir nok enda bedre hvis jeg kjenner AUFerne i Finnmark rett:)

Hvor er alle kvinnene i FrP?

Etter helgens to nominasjonsmøter i FrP og AP er valgkampen offisielt i gang, og FrPs førstekandidat, Morten Ørsal Johansen, har allerede startet valgkampen med å si at "AP-kandidat bra for FrP" og fortsetter med at kvotering har ført til at en at svakere kandidat fikk fjerdeplassen. Partiets andrekandidat, Hanne Maren Blåfjelldal, følger opp med å si til Opplandssendinga i dag at hun er stolt å være med i et parti som ikke kvoterer inn folk på bakgrunn av kjønn. I hennes parti er det de dyktigste som blir nominert.

- Av FrPs 39 stortingsrepresentanter er bare 6 kvinner. Ifølge FrPs logikk er det bare de flinkeste som blir valgt, er det sånn å forstå at kvinnene i FrP er dårligere enn mennene?
- På fylkestinget i Oppland er det seks fra FrP, kun en av de er kvinne. Har ikke Fremskrittspartiet flere dyktige kvinner?
- FpUs sentralstyre består av syv medlemmer, kun en av de er kvinne. Fantes det ingen flere kvalifiserte kvinnelige medlemmer hos FpU?

Jeg tror ikke at manglende kvotering er hele svaret på at det er så få kvinner i FrP. Jeg tror det også handler om at FrP har en likestillingspolitikk og et kvinnesyn som hører mer hjemme på 30-tallet.

"Jeg råder menn som vet hva de går til å finne seg ektefeller i Asia. Samfunnet vårt trenger reserverte og høflige kvinner som ser en verdi i å ta seg av hjemmet og holde familien samlet", sier Frp-politikeren Per Bjørnar Rødde til VG.

"Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut" sa Jan Arild Ellingsen til VG for halvannet år siden om kvinner som var blitt utsatt for voldtekt.

"Det er så mye halvfleskete jenter, og det er ikke noe pent å se på", sa bystyrerepresentant i Drammen, Kjell Jensen, som begrunnelse for at han ville forby unge jenter å ga med bar mage.

Jeg skjønner godt hvorfor FrP ikke driver med kjønnskvotering. De sier jo selv at de dyktigste blir valgt, og da har de jo åpenbart ikke nok dyktige kvinner. Eller er det sånn at de fleste kvinner gjerne vil være med i partier som tar de seriøst?

Personlig er jeg stolt av å få lov til å representere et parti som tar kvinner på alvor, som gjennom tiår har pushet på for mer likestilling og kvinners rettigheter og som nå er det første politiske partiet i Norge som følger 50/50-regelen. Det kan Arbeiderpartiet gjøre fordi vi har mange dyktige folk å velge mellom, både kvinner og menn.