Solidaritet i praksis

Nok en dag i Jerusalem. I dag har vi vaert og sett paa ungdomshuset som AUF har finansiert gjennom Solidaritetsfondet. Huset ligger i Abu Diis, men brukes dessverre ikke. Under den andre intifadaen ble huset nemlig brukt som skytterpost for de israelske soldatene. Selv om huset ikke brukes, er det toppers aa vite at AUF er en organisasjon som ikke bare snakker om solidaritet, men faktisk gjoer noe i praksis. Bildet er av AUF-delegasjonen i ungdomshuset. Det er Hanne, Silje, Eskil og meg.

Paa kjoerturen fikk vi naturlig nok se muren paa kloss hold. Den er stor, ruvende og grusom i landskapet. Tenker Vi har ogsaa moett flere israelere som hevder at det bare er et sikkerhetsgjerde, noe vi selvfoelgelig er totalt uenige i. jeg ikke trenger å argumentere så mye mer, bildet sier mer enn tusen ord. Muren er svaer, ruvende og grusom.

Vi sitter naa paa hotellet og venter paa inreisetillatelse til Gaza. Det er tydeligvis noe som tar tid, og mens vi har ventet har vi vaert paa en rundtur i gamlebyen. Vi har kjoept inn sjal til aa ha paa hodet, jeg ligner paa en nonne med hvit heldekkende sjal! Foroevrig er det visst ikke helt normalt med blonde dreads i Jerusalem, saa har faatt mange pekende og smilende barn etter meg, voksende menn som lurte paa om de kunne kjoepe haaret mitt og spoersmaal om jeg vasket meg ofte. Til tross for at jeg er Midtøsten, er mye med andre ord ved det vanlige.

Reisebrev fra Jerusalem

Etter 14 timers reising kom vi i dag tidlig fram til hotellet i Tel Aviv. Da hadde vi ventet over to timer paa at den ene i reisefoelget skulle komme seg gjennom sikkerthetskontrollen. Med andre ord en varm og hjertelig velkommen til Israel. Av en eller annen grunn mente de at mitt navn h;rtes veldig tysk ut, og det var ikke akkurat saerlig velkomment. Maatte derfor forklare at etternavnet mitt stammer ifra et bittelite sted paa Vestlandet, og med det var alt veldig greit.

Paa flyturer hvor de viser tegnefilm tekstet paa hebraisk, kjeder man seg veldig fort. Saa jeg har faatt lest over 200 sider pensum, naa mangler det bare 800 foer jeg er klar for eksamen!

Naa er vi kommet til hjertet i Palestina, nemlig Jerusalem. Her bor vi paa verdens beste hotell, Jerusalem Hotel rett utenfor gamlebyen. Mordechai Vanunu gikk foroevrig rett forbi oss inne paa hotellet, stor stas! Mangler selvfoelgelig de beste romkameratene (the romm), men gjoer det beste ut av situasjonen. I stad moette vi igjen Yassir, som nettopp har kommet ut fra fengselet. Han har sittet fengslet i fem maaneder for aa ha drevet med politisk arbeid. Det gjoer inntrykk, og jeg er sikker paa at resten av turen kommer til aa gi enda flere inntrykk!

Jeg holder dere oppdatert.
Fra Hotel Jerusalem, Stine Renate.

Endelig tilbake til Midtøsten

I fjor sommer var jeg så heldig å få være med AUF til Midtøsten, og nå skal jeg endelig tilbake. Vi reiser i morra, og skal være borte en uke. Tipper det blir en uke fylt med opplevelser (både kjipe og artige), mye venting, ny kunnskap, spennende mennesker, shopping på markeder og eksamenslesing på fly og buss. Ligger nemlig ekstremt dårlig ann med eksamenslesing. Men jeg kan jo trøste meg med noen opplevelser rikere dersom jeg skulle stryke på eksamen. Mens dere andre sitter og svetter over pensumbøkene på litt slitne lesesaler, så skal jeg på rundreise i Palestina.

Men aller først skal jeg hjem, vaske klær, pakke og få meg en god natts søvn. Skal holde dere oppdatert underveis:)

Ødelagt TV betyr mye fritid!

Til min forskrekkelse oppdaget jeg her en dagen at TV'en min er ødelagt... Eller rettere sagt, jeg har på en eller annen merkelig måte greid å rive ut støpselet som antennekabelen skal inn i. Dette er riktignok en måned siden, men merket først konsekvensene av en ødelagt TV nå når jeg plutselig fikk litt fritid. Eller rettere sagt ble liggende sjuk i et helt døgn!! Tok meg også fri en dag for å lese pensum en hel dag, men det var plutselig en rekke andre ting som var så mye mer fristenede:

- fikse gardinene slik at de ikke lenger henger ned på varmeovnen. Så slipper jeg å frykte for brann resten av vinteren.
- rydde i klesskapet, og plutselig fikk jeg plass til så mye mer
- ommøblere, en av mine store lidenskaper som jeg endelig fikk tid til. Nå virker rommet mitt mye større, selv om det riktignok er begrenset hvor stort rommet mitt faktisk kan virke...
- skrive leserinnlegg (jess, vet at jeg er litt nørd..)
- ringe kontingenter for fylkeslaget (enda mer nørd..)
- se gamle og gode filmer jeg ikke har sett på lenge (noen av de var faktisk mindre gode, men fikk tida til å gå)
- rydde ALLE papirene mine, og her snakker vi MYE papir
- lese flere bøker enn på veldig, veldig lenge

Eneste jeg egentlig ikke har fått gjort, er å lese pensum. Blir nok ingen toppkarakterer i år gitt...

Israel har gjort det igjen...

Israel har gjort det nok en gang, kjørt over det lille håpet om en fredlig løsning på Palestina-konflikten. Det kan ikke lenger være tvil om at det er Israel som må bære ansvaret for at det ikke finnes noen fredsprosess.

Mahmoud Abbas fordømmer angrepene og sier:
- Dette er en svart dag i historien om Israels angrep mot det palestinske folk, og en påminnelse om alle de massakrer som er utført av Israel siden starten på den israelsk-arabiske konflikten.

Onsdag morgen gikk Israel til angrep på byen Beit Hanoun og 18 sivile mistet livet. Drap av sivile løser ingen verdens ting. Heller tvert imot. Hvordan kan Israel forvente av selvmordsaksjonene fra palestinerne tar slutt, når staten Israel angriper bolighus og dreper sivile?

For å ta i bruk et gammelt ordtak: Israel er i ferd med å lage ris til egen bak. Du trenger ikke være Einstein for å skjønne at palestinerne ville reagere på dette hensynsløse og brutale angrepet, som ikke kan betegnes som noe annet en en massakre. Lederne for både Al-Aqsa-martyrenes brigader og Hamas har oppfordret til selvmordsaksjoner, og nok en gang er vi i ferd med å komme inn i en ny ond voldsspiral.

Det er bra at Gahr Støre fordømmer angrepene, men når skal den norske regjeringa sette makt bak krava? Historien har vist at det ikke hjelper å fortelle staten Israel at vi ikke liker det de driver med. Man kommer ingen vei ovenfor Israel med snikksnakk!

Krystallnatta

Da er det nok en gang på tide å markere Krystallnatta, en selvsagt begivenhet for alle oss antirasister. Min oppfordring til alle er å komme seg opp av sofakroken, dra på seg vinterklærne og komme seg ut i kulda. Finn ut hvor det nærmeste arrangementet er og demonstrer av hjertens lyst!



Personlig skal jeg til Otta for å holde appell og delta på arrangement, gleder meg storartet! Skal tilbringe en helaften i byen ved Rondane, være en god antirasist og møte alle AUF'erne på Otta, det kunne ikke vært bedre:)