31. oktober 2009

Skjult kamera?

Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke at jeg er med på skjult kamera. Sånn som da den lille gutten på Gardermoen stoppet, pekte på meg og ropte høyt: "Se mamma, et troll". Eller da en eldre mann stoppet meg utenfor leiligheten min, og spurte om det ikke stemte at Postman Pat var fra Tøyen. Jeg måtte le litt, før jeg svarte at nok ikke var fra Norge, men at vi godt kunne late som.

Og på torsdag er jeg overbevist om at jeg var med på skjult kamera. Litt over seks tok jeg taxi til togstasjonen (jeg innrømmer det, jeg elsker å ta taxi...), jeg var altfor trøtt og satt litt i min egen verden. Så begynte sjåføren med en lang remse med sitater. Her er et lite utvalg:
- Det ordner seg, sa dritten.
- Det løser seg, sa Timbuktu.
- Jeg har en plan, sa Egon.

Slik fortsatte det, og jeg valgte å tolke det som oppmuntrende ord. Helt til det smalt: Alle som tror på gud må hoppe om bord i båten, sa Noah. På det tidspunktet var vi heldigvis fremme på Oslo S, og jeg hoppet om bord på toget mot Gjøvik. Der tilbrakte jeg en hel dag på politistasjonen, og ble noen tanker klokere i mitt liv som justispolitiker.

27. oktober 2009

Comeback

I forbindelse med min noe overraskende inntreden på Stortinget forrige uke, føler jeg det er på tide å gjøre comeback på den gode gamle bloggen min.

Tirsdagen var en vill dag. Først noen timer med neglbiting og desperate telefonsamtaler, så noen timer hvor jeg svevde på skyene og utpå kvelden slo alvoret meg. Jeg er stortingsrepresentant. Noe uventet etter en valgvake hvor jubelen ikke akkurat sto i taket, men desto mer fantastisk når det endelig slo til.

De neste dagene har gått fort. Jeg mistenker litt at noen har satt klokka på speed for å forvirre meg. Jeg har gått meg vill i tusen ganger, og hver gang har jeg bestemt latet som om jeg var på vei et sted når jeg møtte de mer erfarne traverne i gangene. Jeg har satt norgesrekord i dumme spørsmål. Ok, jeg vet det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar. Men her får man heldigvis ingen dumme svar, foreløpig!

Mange har vært utrolig interessert i slottsballet. Må innrømme at jeg er overrasket over at journalister er mer opptatt av slottsballet, enn av politikken. Eller, egentlig er jeg ikke veldig overrasket. Men det er ingen som kan beskrive ballet bedre enn min kollega Jette, så herved er denne bloggposten anbefalt.

Etter fire dager i justiskomiteen tok NRK det som en selvfølge at jeg allerede hadde oversikt over justispolitikken og inviterte meg til debatt. Ikke til å legge skjul på at jeg var ganske så klam i henda (sorry, Christian Strand!). Nå er jeg virkelig ikke lenger en hobbypolitiker som kan si litt det jeg føler, nå er det en serøis politiker som prøver å bryte seg ut av et skall som ikke akkurat lyser seriøs.

Men nå har jeg inntatt stortingskostymet mitt (vil nok imponere mange at jeg har hatt opptil flere dager i pumps) og er klar for en ny dag på verdens beste arbeidsplass!