26. april 2009

I ytringsfrihetens navn?

Debatten har rast de siste dagene om Fritt Ord-vinner Nina Karin Monsen, og debatten er på sin plass. Stiftelsen begrunner tildelingen med hennes «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt». Jeg kunne ikke vært mer uenig. For hva er gjennomreflektert ved å sammenligne homofile med psykisk utviklingshemmede? Og skaper det virkelig en friere debatt ved å stemple en hel gruppe som mindre ærefulle? Og når var det mobbing ble en verdig del av en offentlig debatt?

Nina Karin Monsen fremstilles som ytringsfrihetens forsvarer, og jeg synes det er drøyt. Hennes holdninger minner stygt om ting jeg lærte om på videregående, en tid da man klassifiserte mennesker og behandlet folk som undermennesker. Og hvilket signal sender Fritt Ord til alle de menneskene som sliter på grunn av sin legning? At mennesker som bedriver mobbing av en hel gruppe skal bli subsidiert? At mennesker som bygger opp under hat skal tiljubles? Jeg får rett og slett vondt inni meg!

Hvis vi setter det på spissen, så er jo Vigrid også utrolig tøffe som tør og si sin mening om raseteorier. De stempler jo også en hel gruppe som undermenneker og mindreverdige. De blir også mislikt av mange, men står standhaftig på sin mening. Eller hva med Mahmoud Ahmadinejad som benekter Holocaust? Det kan ikke være lett å stå oppreist med sånne meninger. Fortjener han kanskje et klapp på skuldra i ytringsfrihetens navn? Og hva med alle mobberne ute i vårt langstrakte land? Alle de som erter de svakeste i skolegården, de som fryser andre ute av gjengen og slenger dritt? Kanskje de burde bli frontfigurer i Fritt Ords neste kampanje om ytringsfrihet?

Når Fritt Ord velger å hylle en dame med grumsete holdninger, en dame som sprer holdninger som gjør at unge mennesker tar sitt eget liv og en dame som bedriver mobbing - ja, da har de virkelig feilet! Det er ikke snakk om å kneble alle homohatere, men vi trenger vel heller ikke legge ut den røde løperen når de skal spre sitt hat!

19. april 2009

Mannen som gå meg gåsehud

Ibrahim Baylan entrer talerstolen. Han er Socialdemokratenes partisekretær og den første som får hårene til å reise seg. Han forteller sin personlige historie, en historie om en tiårig gutt som kom til Sverige og opplevde den nordiske modellen på sitt beste. Og snakker varmt og troverdig om hva sosialdemokratiet faktisk handler om.

- Politikk spiller en rolle og hvilken vei man velger har noe å si. Se over grensa, i Sverige driver regjeringen med privatisering og skattekutt. Mens Jens Stoltenberg har som mål å holde den laveste arbeidsledigheten i Europa, så varsler høyreregjeringa at man må forvente at arbeidsledigheten i Sverige vil ligge på toppen i Europa, sier Baylan og jeg kjenner jeg er glad jeg bor i Norge.

Han tar også et knallhardt oppgjør med rasismen.
- Grunnen til at vi er sosialdemokratier, er fordi vi setter menneskeverdet først. La oss sammen stå sammen i kampen mot rasismen. Hva sier min hårfarge om hva som er her inne, sier han og peker på hodet. Hva sier hudfargen min og hva som er her inne, og peker på hjertet.
Svaret er selvfølgelig at det ikke spiller noen rolle.

- Vi må være de som hever mennekeverdet høyest. Hvis USA kan velge en svart mann som president, må vi, i åpne og demokratiske Europa kunne være de første til å stå opp i kampen mot rasisme.

Jeg blir engasjert og rørt av mennesker som Baylan, mennesker som snakker om hva politikken betyr for menneskene. Mennesker som snakker om med hjertet og forteller de små historiene om hvorfor sosialdemokratiet er så fantastisk.

Helga: trygghet, tenner, mangfold og olje

Helga Pedersen legger nå frem programkomiteens innstilling og oppsummerer programmet med et ord: Trygghet. Trygghet for arbeidsplasser, trygghet for en verdig alderdom og trygghet for en god skole. Trygghet skaper frihet, og solidariteten er selve fundamentet for begge disse tingene. Med andre ord mange gode ord fra partiets nestleder.

Tenna skal bli en del av kroppen, sier Helga til stormende jubel i salen.
Arbeiderpartiet skal innføre et barnas kulturløft, alle som vil skal få plass i kulturskolen. Og Arbeiderpartiet må løfte rusomsorgen, behandlingskøene må bort og ettervernet styrkes. Norge trenger mer solidaritet, ikke mindre. Kampen for at alle skal med i samfunnet fortsetter.

Nå skryter hun av Vågå, en av Arbeiderpartiets fyrtårn i Oppland. Hun forteller om møte med damer fra Afrika, Russland og Thailand. Det er det som er det typisk norske og det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli, sier hun med stolthet i stemmen. Jeg blir så glad når jeg hører Arbeiderpartiets nestleder omfavne mangfoldet, og stolt av at hun trekker frem Vågå!

Ikke overraskende har hun også snakket om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og heller ikke overraskende er jeg ikke enig i konklusjonen hennes. Vi trenger ikke å vente med å ta en beslutning for hva vi vil i neste stortingsperiode, vi har nok kunnskap og vi vet at risikoen er høy. Denne videoen forklarer deg hvorfor jeg, Martin Henriksen, Torgeir Michaelsen og Eva-Kristin Hansen sier nei til oljeboring i nord.

18. april 2009

Dag 1: jeg kom sent, men godt

Jeg gikk glipp av åpninga av landsmøtet i dag. Ikke fordi jeg forsov meg eller drev med annet tull, men fordi jeg var hos LOungdom i Buskerud, Telemark og Vestfold for å holde innledning om Midtøsten.

Når man gikk glipp av åpningen, er det greit å vite at mamma følger med på hva som skjer hjemme i Aurdal. Hun skrøt av Martin Henriksen, og hun var ikke den eneste. Gerd-Liv Valla ga også rosende ord til vår kjære leder. Godt å se at to tøffe damer er enige!

Nå sitter jeg bakerst i landsmøtesalen og følger ivrig med på de mange innleggene, med kaffekoppen trygt plassert ved siden av tastaturet. Line Vennesland snakket knakende godt om tannhelse, og sa hun var glad for at hun hadde arvet to egenskaper fra moren sin: et godt sosialdemokratisk hjerte og solide tenner. Hun er en av de ivrige forkjemperne for at tenna skal bli en del av kroppen, og jeg håper hun får gjennomslag på landsmøtet!

Liv Solveig Alfstad fra Nordre Land snakket om kommuneøkonomi, velferd og distrikt. Trygt og godt fra ordføreren, men så ufattelig viktig. Som gammel formannskapspolitiker vet jeg hvor viktig det er å ha nok penger i kommunekassa, og jeg husker hvordan det var å være ung kommunepolitiker under Jern-Ernas harde hånd. Den oppgaven unner jeg ingen..

Gleder meg allerede til morgendagen, da skal AUF i Opplands leder, Pål Helle, på talerstolen. Det er grunn nok til å stå opp tidlig på en søndagsmorgen:)

17. april 2009

Min ønskeliste til APLM

I morgen braker det løs.
Det vi alle har ventet på.
Stedet hvor viktige beslutninger for hele Oppland, Norge og Verden skal tas.
Lansmøtet i Arbeiderpartiet!

Jeg er for første gang siden landsmøtet i 2005 ikke delegat, men en lydhør observatør. Men selv om jeg ikke har taletid eller retten til å stemme, har jeg likevel mine forventninger til dette politiske verkstedet.

Nei til olje i Lofoten og Vesterålen
Som Norges største og mest ansvarlige parti, er det på tide å si et klart nei til oljeindustrien, et klart ja til fisk og en politikk som gjør jorda vår levelig for våre barnebarn. Les tidligere blogginnlegg om samme sak.

Forpliktende vedtak for likelønn
Likelønn har stått på dagsorden i flere tiår, alikevel tjener kvinner kun 84 prosent av menn. Noe av det viktigste og mest konkrete vi kan gjøre er tredeling av fødselspermisjon og realisere retten til heltid for de som ønsker det.

Nasjonalt grep for flere lærere i skolen.
Her er det bare å vise til Jan Christian Vestre og Khamshajiny Gunaratnams glimrende forslag.

En mer rettferdig skattepolitikk
Undersøkelser viser at folk flest er villig til å betale mer skatt, dersom det går direkte til bedre velferd. Og skal velferden i Norge bli bedre, må vi også ha mer i felleskassa. Men skatten må være mer rettferdig fordelt, og jeg mener vi med fordel kan gi letteler til de som har minst fra før.

At Norge skal øke antall kvoteflyktninger til 2500
Det er ti millioner flyktninger i verden i dag, og de flyktningene FN har utpekt som trenger vår hjelp aller mest. Som et av verdens rikeste land har vi råd til å ta imot flere, og gjennom våre klimagassutslipp har vi også vært med på å skape flyktningstrømmer som rømmer på grunn av klimaendringene.

En konstruktiv debatt om inkludering

Debatten om islamisering er en skremmende debatt å høre på. Ikke fordi jeg er en av de som er redd for at muslimene skal ta over Norge, men fordi den avslører så mye fremmedfrykt og grumsete holdninger at jeg blir skremt. Jeg håper på mange gode innlegg og vedtak som setter solidariteten i høysete. En debatt som faktisk diskuterer hvordan vi kan bli bedre på inkludering, og ikke en debatt som maler fanden på veggen.

I tillegg håper jeg landsmøtet vedtar økonomiske sanksjoner mot Israel, at debatten om pelsdyr ikke overskygger alle de andre og mer viktige debattene, at AUF markerer seg på talerstolen og snakker om de viktige tingene og at vi alle får en vitamininnsprøytning foran den viktige valgkampen!

15. april 2009

La elva leve!

Etter noen fantastiske dager på hytta på Aurdalsåsen, venter hverdagen og påskeferien er over for denne gang. Med rød nesetipp, oppladede batterier og en søvnkvote i pluss er jeg klar for å begynne valgkampen.

I går var vi på en snarvisit på Otta videregående, hvor Otta AUF samlet inn underskrifter mot utbygging av Nedre Otta. Deretter gikk turen ned til elva for grilling i sola, og det var en strålende ettermiddag. Naturlig nok gikk praten mye om utbygging, og jeg må innrømme at jeg er svært skeptisk. For det første vil enda en utbygging få store konsekvenser for det lokale miljøet og livet i og ved elva.

For det andre er det på høy tid at vi tar en debatt om vårt eget energiforbruk. Jeg mener oppriktig talt at vi ikke har en energikrise i Norge, men en forbrukskrise. Vi må begynne å ta innover oss at løsningen er energisparing, og ikke flere store miljøinngrep for å skaffe oss mer energi. Jorda vår har begrensede ressurser, og har vi virkelig samvittighet til å si til den fattige delen av verden at de ikke kan øke sitt forbruk, fordi vi vil fortsette å bruke mer, forrurense mer og kaste enda mer?

Jeg håper virkelig at miljøbevegelse, fylkesmann, AUF og mange andre får viljen sin denne gangen. Tida for de store vannkraftutbyggingene er over!