31. desember 2008

Hverdagsliv for turkameratene

I går kveld ble vi kjent med utelivet i Vest-Jerusalem. Først en bedre (og dyr) middag på Gong, som uten tvil hadde det morsomste servitøren vi noen gang har møtt. Så videre til stedet Lonely Planet karakteriserer som veldig alternativt: Uganda. Var ikke mer alternativt enn Mono på dagtid, så vi tuslet fnisende videre med turistboka i hånda. Neste, og kveldens siste stopp, var Blue Hole. Om Justisen hadde hatt en kjeller, hadde dette vært stedet. Men de som jobbet der var palestinere, og det endte med at Tonje fikk styre musikken og vi fikk gratis drikke hele kvelden. Klokka fem tok vi taxi til hotellet, mens Bjørn Eidsvåg fremdeles jallet i lokalet.

For de av dere som lurer på hvordan vi bor, så kan vi avsløre at det er billig og enkelt. Hostellet ville fått Anker til å virke som et femstjernershotell. Vi bor på et åttemannsrom som er sykt kaldt, men vi klager ikke så altfor mye over det. Det vi klager mest over er den sure, tyske og gamle damen som bor i ene hjørnet. Hun har bestemt seg for å gjøre det hjemmekoslig og pynter med å legge undertøyet sitt på nattbordet. Nå er det bare oss tre som bor her, de andre har nok emigrert til finere hotell på nyttårsaften! Bildet er Tonje som er klar for å gå ut å kjøpe vin. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne!

Nå går vi snart for å ta noen øl på Hotel Jerusalem, før vi skal på lysmarkering utenfor Damaskusporten. Nyttår er ikke avlyst i Vest-Jerusalem og i går ble vi tipset om en fest med tekno og tysk DJ. Vi har bestemt oss for å ikke gå dit;)
Men vi får se hvor veien bringer oss, i mellomtiden bruker vi tiden til å ønske dere alle en riktig godt nyttår!

30. desember 2008

Nyttårsfeiringen er avlyst

I dag var dagen for å utforske gamlebyen, stedet for utallige historiske hendelser, shoppingmuligheter og flotte bygninger. Men det som skjer på Gaza la en demper på stemningen. I tre dager har palestinerne holdt stengt som en protest på israels massakre, men i dag var de fleste butikkene åpne. Vi ble invitert inn av en palestiner som bød oss på arabisk kaffe og en prat. Han var frustrert og sint, og sa blant annet at hvis palestinerne ikke hadde fred og israelerne ikke hadde fred, så var det ingen som kom til å få fred. Etter en lang prat og noen gaver til venner hjemme gikk vi videre i retning Haram Ash-Sharif. Her ble de obligatoriske turistbildene knipset før Tonje fikk behov for et dobesøk. Dette er selvfølgelig ikke verdt å fortelle hele verden, men at vi fikk personlig følge av to israelske politimenn hele veien til do var noget spesielt...

Ettermiddag ble tilbrakt med en venninne i Øst-Jerusalem. Hun kunne fortelle at hennes venninne ble hentet i sitt eget hjem for en måneds tid siden og fengslet. Hun vet enda ikke hva hun er beskyldt for å ha gjort.. Det skal visstnok være svært uvanlig at unge jenter blir hentet i sitt eget hjem, men israelerne kjenner ingen grenser!

I går fikk vi tips fra noen andre nordmenn om demonstrasjon rett siden av hostellet vårt. Vi ble enige om å gå ned for å se, men det var omtrent like mye israelsk politi som demonstranter, og vi ble nektet å gå ned til demonstrasjonen. Muligens like greit for vår del, vi har ikke noe mål om å bli arrestert med det første. Men det er et bevis på at den demokratiske staten Israel nekter palestinerne ytringsfrihet. I dag har det vært rolig, men lærere streiker i sympati med Gazas befolkning og all feiring i morra er avlyst. Det er ingenting og feire her nå, og i morgen kveld blir nok en rolig kveld for oss. Våre tanker går til palestinerne på Gaza!

29. desember 2008

Godt og vondt paa samme tid

Grytidlig i dag ankom vi Jerusalem, slitne og troette etter en lang reise. Bare timer unna raser krigen og bombene. Det var helt stille og rolig i gamlebyen i aattetida, og det var ganske saa surrealistisk aa vaere her igjen. Vi fant til slutt en liten shappe som var aapen og fikk oss hummus og falaffel til frokost, ingenting slaar akkurat det.

Men samtidig som vi spiste og koste oss, viste TV'en bilder av demonstrasjoner fra flere byer i Midtoesten. Det Israel bedriver er ren terror og maa paa det sterkeste fordoemmes. Verdenssamfunnet maa reagere og bombing av sivile maal maa ta slutt. Og jeg er glad for aa se at det det er demonstrasjoner hjemme i Norge ogsaa, men jeg maa innroemme at jeg reagerer litt paa et av kravene fra SU. De krever at den israelske ambassadoeren utvises fra Norge. Hva godt vil det egentlig foere til? Som svar vil vaar ambasse i Tel Aviv bli utvist og vi vil ikke ha diplomatisk kontakt med Israel. Det er her Norge kommer med kritikken mot Israels handlinger, det er en liten, men en likevel en mulighet til aa paavirke som jeg mener vi maa ha. Jeg liker aa demonstrere foran den israelske ambassaden i Oslo, jeg liker at de maa forholde seg til kritikk og jeg liker at vi har noen aa kjefte paa. Det i seg selv er nok kanskje ikke et argument for aa beholde ambassaden i Norge, men jeg ser heller ikke noen gode argument for aa utvise den. Er ogsaa interessant at de samme folkene som vil utvise ambassaden, ogsaa moeter opp foran ambassaden for aa demonstere...

Billig symbolpolitikk vil aldri foere fram til fred her nede. Men det Norge maa gjoere er aa slutte og finansiere Israels krigfoering og brutale okkupasjonspolitikk. Jeg er for oekonomisk boikott av Israel, og jeg oensker at Norge skal gaa foran. Samtidig som verdenssamfunnet maa toerre og kalle en spade for en spade. Naar Ehud Barak sier at de er i en "all out-war", saa er det for droyt. At USA paa sin side sier at de stoetter flyangrepene er like ille.

Ting virker haaloest akkurat naa! Saerlig her vi sitter midt oppe i det hele. I morra skal vi komme oss ut og faa snakket med vaare venner her nede. Vi kommer med oppdateringer underveis!

24. desember 2008

Endelig en slags julestemning

Så ble det jul i år også, den kom faktisk fortere i år enn tidligere. Julaften kom på en måte som en slags overraskelse, noe jeg ikke helt var forberedt på. Jeg må nok innrømme at julestemningen har latt vente på seg i år. Kan ha en sammenheng med at jeg ikke har vært like aktiv i AUFs verveinnspurt som tidligere. Er noe med det å trakse rundt på kjøpesentre i mange dager på jakt etter unge sosialdemokratiske sjeler, som gir meg en varm julefølelse. Pussig, men sant..

Kan også være fordi jeg i år ikke har kastet meg på trenden om å kjøpe julegaver til flest mulig. I år har jeg kjøpt minimalt med julegaver, og det føles egentlig bra. Jula handler jo heller ikke om gaver, selv om den nok gjorde det i yngre år. Nå handler den om fritid og tid til å gjøre ting som ikke er viktige eller nødvendige i det hele tatt. Drikke Håheims hjemmelagede rødvin, løse ubegrensede mengder kryssord og se alle filmene jeg ikke har hatt tid til å se på før nå. Det er jul det!

Men likevel er det noe som mangler i år. Min første jul uten lillebror i heimen blir ikke helt jul. Gleder meg allerede til han kommer hjem og kan le av de samme tingene som meg. For jula handler først og fremst om tid til å være med familien. Og i mangel på den riktige julestemningen satte jeg all min tiltro til NRK i dag klokken elleve. Og det hjalp, det blir liksom ikke jul før Tre nøtter til Askepott ruller over skjermen!

GOD JUL!

10. desember 2008

Et flerkulturelt Oppland

Etniske minoriteter er omtrent fraværende i folkevalgte organ. Det er en udiskutabel utfordring for demokratiet. Fylkestinget i Oppland er blendahvitt, til tross for at 5,2 prosent av befolkningen i Oppland har minoritetsbakgrunn. Dette har et stort flertall av politikerne tatt inn over seg og dag ble saken om "Et flerkulturelt Oppland" tatt opp til diskusjon. Saken ble ypperlig lagt frem av Signe von Streng fra SV, og hun kunne også fortelle at FrP hadde tatt ut dissens på et punkt. FrP ville nemlig ikke ha noe Flerkulturelt Råd. Begrunnelsen? Det bor mennesker fra 104 forskjellige navn, og ikke alle de kunne være representert i rådet. Dessuten var innvandrerbefolkningen sammensatt og hadde ulike interesser og synspunkter. Et råd ville derfor ikke representere alle, og derfor var FrP ikke for å opprette et slikt råd.

Fremskrittspartiet er altså mot rådet fordi innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe. Men de er positive til Eldreråd, som er en like sammensatt gruppe. På spørsmål om hvorfor, svarte representanten fra FrP at Eldrerådet tross alt besto av etniske nordmenn. Noe som skurrer?

Jeg håper det Flerkulturelle rådet blir en stor suksess, jeg håper det bidrar til å få perspektiver og innspill på viktige politikkområder og jeg håper at rådet også kan bli en rekrutteringsarena for kommunestyrer og fylkestinget i Oppland. Det er vi alle tjent med!

3. desember 2008

Gratulerer!

Utenriksminister Jonas Gahr Støre skal i dag undertegne et internasjonal forbud mot klasevåpen sammen med kollegaer fra hele verden. 109 land er enige om å forby dette brutale og inhumane våpenet, mye grunnet initiativet fra Norges utenriksminister.

Forbudet er en virkelig seier, og i dag er det folkefest på rådhusplassen. Ikke bare skal vi feire forbudet, men i tillegg kommer Åge, Mikael Wiehe og Ingrid Olava! Her blir det allsang, førjulsstemning med snø og folkefest på en gang.

Men det er noen skår i gleden. Det er fremdeles noen viktige land som ikke vil være med på forbudet, blant annet Russland, Kina, USA og Israel. Men med Obamas valgseier får vi håpe at det blir en change også på dette området. Da Senatet stemte over resolusjonsforslag om klasevåpen i 2006 var Obama en av fire senatorer som støttet et forbud. Både McCain og Clinton stemte imot.

Men i dag er det lov å feire. Dette er en historisk dag, en dag vi kan fortelle barnebarna om når vi var gamle. Vi kan fortelle at vi var der da forbudet ble undertegnet, at vi klappet og jublet og sang for full hals. Jeg gleder meg allerede!

1. desember 2008

Metode schmode...

Følelsen av å våkne klokken fire og vite at det er noe du har glemt er i utgangspunktet en kjip følelse. Når du så innser at det du har glemt er å kjøpe en kalkulator til dagens metodeeksamen, begynner livet å rakne litt. Slik startet min dag i dag. Halvfebrilsk går jeg inn på internett for å sjekke når Akademika åpner, slik at jeg kan kjøpe en ny kalkulator. Men der åpner det ikke før ni, og min eksamen begynner klokka ni. Jeg tenker for meg selv, at dette ordner seg nok og legger meg til å sove litt til.

Klokka sju løper jeg ut døra på vill jakt etter kalkulatoren, som jeg har overbevist meg selv om at kommer til å redde eksamen. På Nei til EU sitt kontor finner jeg heldigvis noen som kan hjelpe meg og jeg setter meg lettet på t-banen til Blindern. Den lettelsen forsvinner totalt når jeg leser eksamensoppgava. Jeg forsøker og skrive meg bort fra de fleste spørsmålene, men det er vanskelig å stappe inn fyllord når svaret skal være tall.

Ikke overraskende er jeg førstemann til å levere, og det er ikke uten grunn at jeg føler at alle de andre i gymsalen ser på meg og tenker "hun er ikke så smart...". Eneste høydepunktet er eksamensvaktene som tar oppdraget dødsalvorlig, de teller ark som om livet sto på spill og advarer med streng stemme at vi kun har fire timer på oss. Jo takk, tenker jeg, trenger nok ikke all den tida...

Når jeg leverer sitter de to søte damene bakerst og smiler trøstende til meg. Den ene dama smiler bredt og skryter uhemmet av den meget pene skjønnskriften min. Men denne gangen tror jeg verken kalkulator eller skjønnskrift kan redde meg...