29. januar 2008

I'm lovin it!

Denne siste tiden har jeg tilbrakt en del tid på toget, noe jeg nok må vende meg til det framover. Er tross alt fylkestingspolitiker i Oppland, og det krever en del reising rundt i det vakre, vidstrakte fylket. Ikke det at det plager meg så mye heller, jeg liker nemlig å kjøre tog. Du tenker kanskje at som ung idealist elsker jeg naturlig nok å være politisk korrekt, og da er jo selvfølgelig tog å foretrekke fremfor andre transportmidler.

Men min forkjærlighet for tog har nok også andre årsaker. Minnene fra barndommen i Valdres spiller en viktig rolle. Valdresbanen ble nemlig lagt ned til fordel for den lille flyplassen vi har i Valdres. Ikke akkurat fremtidsrettet, men jeg var rett og slett for ung til å engasjere seg. Men jeg husker at det å kjøre tog var noe annerledes, og min første lange togtur var på skoleturen i sjetteklasse på barneskolen. Etter det reiste jeg ikke med tog før jeg 18 år gammel flyttet til Lillehammer, og da fikk jeg bekreftet minnene fra barnedommen, tog er rett og slett fantastisk.

Jeg blir ikke bilsjuk som jeg pleier å bli når jeg sitter i baksetet på en trang bil eller en overfylt buss. Man kan til og med gå inne på toget og det er til og med muligheter for å kjøpe seg en matbit. Det er lett å sove på toget, kan legge ned setet og lukke øynene og la drømmene fly.

En annen ting er alle de rare samtalene som foregår på et tog. Jeg vet det ikke er pent å lytte til andre sine samtaler, men noen ganger er det rett og slett umulig. Folk snakker så høyt at hele vogna hører hva som blir sagt, og av og til er det som blir sagt ganske så artig og interessant. I går var det en dame som tok den ene telefonen etter den andre, åpenbart til fremmede menn. Det ble stilt spørsmål om disse mennene kunne komme på besøk til henne og om de kunne sende bilder slik at hun fikk sett hvordan de så ut. Sånne samtaler får meg til å smile for meg selv, og jeg liker følelsen av å være sniklytter.

Etter jeg ble fylkespolitiker har jeg også oppdaget en ny herlighet, nemlig komfortavdelingen. Her snakker vi virkelig komfort, og kanskje viktigst av alt: strøm til pc. Så er det selvfølgelig gratis varm drikke og du kan lese så mange aviser du vil. Jeg simpelthen elsker det!

24. januar 2008

Rene galskapen

De siste dagene har vi vært vitne til noe jeg bare kan betegne som rene og skjære galskapen. På TV har vi sett fedre som må hjelpe barna sine med å puste fordi maskinene som gjør dette ikke lenger har strøm. Vi leser om hjertesyke gamle menn som ikke får forlate Gazastripen og få den behandlingen de er avhengig av. Vi ser mødre som ber om hjelp fordi deres barn ikke får den insulinen de er avhengige av for å overleve.

Nyhetene viser oss barn med små lys i hendene, en stille protest og en bønn om hjelp fra det internasjonale samfunnet. Hvorfor?
Fordi Israel har bestemt seg for at terrorismen skal bekjempes med alle mulig tenklige midler. "Vår fred er viktigere enn deres fred" sa en av Israels regjeringsmedlemmer. Men det Israel ikke skjønner er at ingen av partene kan få fred, før begge partene har fred. Israel vil ikke få sin etterlengtede sikkerhet, før palestinerne opplever sikkerhet.

Man bekjemper ikke terrorisme med kollektiv avstraffelse av en hel befolkning. Man stopper ikke raketter med bomber. Det Israel driver med er galskap og vil ikke føre til noe annet enn mer frustrasjon og mer ekstreme holdninger. For å ikke nevne en humanitær katastrofe.

Vis din avsky mot Israels beleiring av Gaza, møt opp på demonstrasjon i morra klokken 15.00 utenfor Stortinget!

17. januar 2008

"Som å be Paven utrede om Gud finnes"

Kampen mot EUs tjenestedirektiv har vært lang, men det var en stor seier da Nærings- og handelsdepartementet (NHD) bestemte seg for å utrede konsekvensene av det omstridte direktivet. Det var et av hovedkravene til AUF og sammen med krefter i fagbevegelsen og nei-sida har vi samlet inn underskrifter, delt ut informasjon, skrevet høringsbrev, demonstrert og skrevet utallige uttalelser.

Men gleden skulle vise seg å være kortvarig, dessverre.. I forrige uke ble det nemlig klart at det er FAFO som har fått oppdraget om å utrede konsekvensene i forhold til sosial dumping. Vi hadde nemlig håpet på en nøytral utredning, men den ser det ut til at vi må se langt etter. Hvis du lurer på hvorfor, skal du her få noen sitater som beviser at FAFO ikke akkurat er kritiske til EUs tjenestedirektiv:

"Hvis tjenestedirektivet blir vedtatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt."
- Jon Erik Dølvik, forskningssjef i FAFO til Nationon 16. februar 2006

"Tjenestedirektivet fører til at arbeidstakere fra andre EU-land kan jobbe for hjemlandets lønnsvilkår mens de er i Norge. Dette har ingenting med tjenestedirektivet å gjøre, men med den fire flyten av tjenester i det indre markedet. Tjenestedirektivet fører til at polske arbeidere ikke kan kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Dette er feil. Polske arbeidere har like stor eller liten rett til å kreve norsk lønn i Norge som nå."
- Debattinnlegg av Jon Erik Dølvik og Anne Matte Ødegård, FAFO i Dagsavisen
8. januar 2007

"Tjenestedirektivet er ikke en seier for markedsliberalismen, men en seier for demokratiet. Debatten om direktivet gir folkelig innflytelse på spørsmål som hittil har vært styrt av juristene."
- Hans Petter Graver i et debattinnlegg i Aftenposten 30. november 2006

Så mye for en nøytral gjennomgang av et direktiv som har skapt motstand i fagbevegelsen og venstresiden i norsk politikk. For å si det som Ungdomsalliansen mot Tjenestedirektivet sa det: "Det blir som å be Paven utrede om Gud finnes"
Det kan nok virke som om Nærings- og handelsministeren har bestemt for seg lenge siden, direktivet skal gjennomføres, koste hva det koste vil.

10. januar 2008

Nok et argument for Obama


På AUF sentralt går det heftige debatter om dagen hvem som bør bli demokratenes presidentkandidat, og jeg har selvfølgelig min mening om saken. Til tross for mye vakre ord og fagre løfter fra alle kandidatene, støtter jeg Barack Obama. Det er mange grunner til det, men jeg mener at NRKs tidligere USA-korrespondent Jan Espen Kruse sitt svar på kandidatenes forhold til Israel i et nettmøte i går var knakende godt.

Per fra Oslo stilte følgende spørsmål:
"Idag innleder president Bush et lengre besøk i Midtøsten. Da kan det passe å spørre om hvordan Israel og Israellobbyen i USA ser på å få Barack Obama som amerikansk president."

Svaret var kort og godt:
"Hei, de vil nok ha Hillary. De er skeptiske til en mann som har Hussein som mellomnavn, som trolig hadde muslimsk far og som gikk på muslimsk barneskole i Indonesia."

9. januar 2008

Pisk eller ikke?

Debatten har rast heftig om dagen, skal Arbeiderpartiets stortingspolitikere bli underlagt partipisken eller skal de få stemme etter sin egen overbevisning? Saken det handler om er endring av paragraf 93 i Grunnloven som bestemmer at Stortinget med 3/4 flertall kan vedta å overdra suverenitet på begrensede områder til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Partiledelsen ønsket å ta pisken i bruk for å sørge for at alle stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet stemte for forslaget fra to profilerte Høyre-representanter og ja-folk.

For meg er det underlig at partiledelsen i det hele tatt har vurdert å bruke partipisken på stortingspolitikere som vil følge Soria Moria og sitt eget partiprogram. Det er merkelig at partiledelsen vurderte at det ville være riktig å piske Arbeiderpartiets stortingsfolk til å stemme for et høyreforslag. Og det er høyst unaturlig at partiledelsen ville bruke pisken for å unngå at valgløftene ble holdt.

Takhøyden i Arbeiderpartiet har vært høy når det gjelder EU-sak. Sosialdemokrater mot EU (SME) jobbet iherdig og prisverdig under forrige EU-kamp, og uten SME ville nok resultatet i folkeavstemmingen ha sett annerledes ut. Men det lover ikke godt når partiledelsen i AP vifter med pisken så fort et spørsmål om EU blir aktuelt. I dag er det gruppemøte i Arbeiderpartiet hvor saken skal bli diskutert, og ting tyder på at representantene blir stilt fritt under avstemmingen. La oss også håpe at alle de representantene som i 2005 sa til Nei til EU at de ville stemme mot en slik endring i Grunnloven, nå holder løftet sitt, reiser seg opp i stortingssalen og sier et høyt og tydelig nei!