23. desember 2007

Den obligatoriske ønskelista

Jess, da er det bare timer til familien Håheim skal feire jul. Som nevnt tidligere er vi litt forut for vår tid, og feirer julaften en dag før resten av Norge. Og da er det på tide å slenge inn en liten ønskeliste for årets julaften.

1) Fred på jord
Det kan være så mye klisje som det bare vil og så politisk korrekt at man blir kvalm av å lese det, men det må faktisk stå på toppen av lista. Ingen ønsker er viktigere, og det finnes nok dessverre ingen som er vanskeligere å få oppfylt. Men som AUFer tror jeg på en annen verden og jeg tror forandring er mulig. Men jeg er ikke så naiv at jeg tror ønsket blir oppfylt på julaften, så også i året som kommer er det nødvendig med en sterk og rakrygget fredsbevegelse som sier nei til krig.

2) At Jens Stoltenberg snart lander på månen
Dette månelandingsprosjektet synes jeg var skikkelig topp, men nå virker det som om jensemann er fornøyd å sveve litt uti atmosfæren. Opposisjonen godter seg og venstresida kjefter. Vi vil alle det samme, at jensemann skal lande med beina trygt planta på månen så fort som mulig!

3) En kjæreste
For å være litt vekstkritisk har jeg bestemt meg for å ikke ønske meg materialistiske gaver, og hva er vel bedre enn å ønske seg en gutt under juletreet. Men det kan ikke være en hvilken som helst gutt, han bør være like engasjert som Jan Fredrik Karlsen, like morsom som Jack Black og gjerne ha utseende til trommisen i Big Bang. Hvis han bare har litt av dette, skal jeg nok kunne vurdere det;)

4) Viljestyrke
Jess, jeg ønsker meg viljestyrke til jul i år. Slik at jeg har styrke til å si nei til ting jeg egentlig ikke må, men som jeg føler jeg må. Slik at jeg kan få mer fritid, og når jeg sier fritid mener jeg vel egentlig fri til å være litt på Blindern det neste halve året. Og når jeg sier det, mener jeg nok egentig viljestyrke til å prioritere kjedelig studier framfor artige møter, debatter, øl og venner. Jeg ønsker meg også viljestyrke til å la være å gjøre ting som skaffer meg angst på et senere tidspunkt. Og ikke minst viljestyrke til å ikke være så lat, jeg er nemlig ganske så lat når latskapen slår til for fullt..

Dett var dett for i år tror jeg, ellers har jeg det meste jeg trenger. Er ganske så priviligert egentlig:)

22. desember 2007

Jul i heimen

Et par måneder er gått siden forrige gang jeg nøt frisk og rein Valdresluft, og siden den gang har det kommet masse snø (ihvertfall i forhold til Oslo) og det er utrolig kaldt. Så kaldt at du puster frostrøyk og det knaker og knitrer når du går i snøen. Det er få ting som er så avslappende som å sitte på bussen over Tonsåsen, se på snøen som speiler seg i månelyset og lysene fra de små hyttene langs veien. Det er da du vet at du skal hjem.

I år har jeg virkelig ikke hatt julestemning, det har bare vært reising, vervemas og eksamensstress. Helt til jeg satte meg på bussen hjem. Hjemme i heimen ventet levende lys, julepynt, risengrynsgrøt og rød saft. Under juletreet ligger det julegaver og julestemninga har lagt seg i heimen. Vi pleier ikke å pynte treet før lille julaften, men fordi det jobbing på julaften, har familien Håheim lagt julaften til lille julaften. Ikke altfor mange av oss som er så opptatt av når Jesus faktisk ble født, så lenge vi kan være sammen hele familien. Så i dag er det egentlig lille julaften hos oss, og derfor er treet pyntet og det blir den tradisjonelle kveldsmaten med lefse og sylte i kveld. Og ettersom det egentlig er lille julaften, og vi alltid får lov til å åpne en gave på lille julaften, til tross for at både jeg og bruttern er over 20 år, så måtte vi jo få lov til det i dag også. Så hadde jeg så innmari lyst til å se Heroes, en serie jeg har hørt så altfor mye om, men aldri fått sjekke om ryktene faktisk var sanne. Så da løste jeg hele greia ved å kjøpe Heroes til meg selv og bruttern i lille julaftengave. Så holder vi ut spenninga til julaften, som her i hjemmet da altså er i morra. Det skal ikke være enkelt, men bra blir det nok helt sikkert!

Denne gangen har jeg planer om å være hjemme en stund, og jeg har foreløpig ikke planlagt så mye. Det eneste jeg har planer om er å lese alle bøkene jeg kjøpte i Jerusalem, sove masse, gå tur i den kalde lufta og komme inn igjen i varmen med roser i kinnene, spille poker, se hele første sesong av Heroes, drikke juleøl og muligens et par glass eller tre med Håheims hjemmelagde rødvin, spille Guitar Hero med bruttern og være masse sammen med resten av familien.

God jul!

14. desember 2007

Jeg undres

De siste dagene har jeg hatt tid til å undre meg over en del rare fenomener. Kom hjem fra Palestina, og så fort jeg slappet litt av ble jeg selvfølgelig sjuk. Hvorfor blir man bare sjuk når man slapper av? Er det kroppen som får en smak på det gode liv i sofaen og bestemmer seg for å bli syk sånn at den kan ligge der enda mer? Ikke vet jeg, men det skjer hver eneste gang jeg har litt fri...

I kveld skal jeg på 100-årsjubileum til AUF i Telemark, og som seg hør og bør, har jeg store planer om å dra på meg finstasen. Men den fine hvite kjolen min har rødvinsflekker etter forrige gang jeg pynta meg. Så da var eneste løsning å kjøpe seg ny kjole. Og her kommer det merkelige. Alle de gangene når jeg er blakk og egentlig ikke trenger noe nytt, da dukker det eneste fristende plagget etter det andre opp på stativene. Men når jeg har penger og trenger noe nytt, finner jeg noe da? Åneida... Merkelig? Åjada!

Og så den siste tingen jeg undres litt over om dagen er dette med eksamen. Det skjer hvert semester, eksamen kommer så innmari brått på. Jeg har siste eksamen om under en uke og har enda ikke begynt å lest. I stedet har jeg sett dårlige filmer, skrevet tull på bloggen, spilt ufattelig mye poker på nett (kun på facebook, altså uten pengeinnsats, men artig tidsfordriv), sett på håndballkamper (selv om jeg ikke egentlig er så veldig interessert) og i helga reiser jeg til Tromsø for å holde innledning om Midtøsten. Og på tirsdag kommer jeg til å sitte på lesesalen og undre meg over hvorfor jeg ikke begynt å lese før dagen før eksamen. Det skjer hvert år, men jeg lærer aldri. Hvorfor? Hvis noen kan hjelpe er det bare å ta kontakt!

8. desember 2007

Noen minner fra Palestina

Nå er vår tur i Palestina over for denne gang. Har kun vært der i en uke, men jeg er helt overbevist om at jeg kunne fylt side på side med alle opplevelsene våre.

Det hele begynte på vei inn, tusen spørsmål og full gjennomsøkning av all håndbagasje. De hadde til og med gått gjennom bagasjen jeg sjekket inn i Oslo. Og de hadde funnet mobilladeren min som en trussel for rikets sikkerhet, og den hadde de bare tatt. Dama på flyet lovde den skulle komme på rullebåndet i en konvolutt, men den kom aldri.. For alt jeg vet har de sprengt den i fillebiter, ingenting forundrer meg lenger over dette veldig merkelige landet.

Men vi kom oss da fram til Ramallah, og det er ingenting som slår synet av det palestinske flagget som veier i vinden etter en lang reise og plagsomme mennesker som snakker om "security". Vi hadde seminar i Ramallah i to dager sammen med Fateh Youth, og det som kanskje var mest gledelig var alle de tøffe og aktive jentene som deltok. Mange nye venner, som vi heldigvis skulle se igjen senere på turen.

Så gikk turen til Nablus. Litt ubehagelig på checkpoint, men sikkert ingenting til det palestinerne må forholde seg til hver dag. Gamlebyen i Nablus var veldig spesielt, for hvert gatehjørne var det minnesmerker over martyrer og merker etter en blodig okkupasjon. Stemningen her går veldig opp og ned. Jeg blir så sint når jeg står på checkpoint og ser fattige mennesker blir utsatt for noe som kun ligner nedverdigelse satt i system. Så møter vi palestinerne, og de har humor, et glimt av håp og en gjestfrihet jeg aldri har opplevd maken til. I Nablus var vi hjemme hos Alaa og besøkte hele familien hennes. Faren var et fyrverkeri og på turen til hotellet kunne han avsløre en ting: Nemlig at vi hadde et felles problem, vi lo for mye og for høyt. Jeg svarte at jeg ikke så på det som et problem og vi lo like høyt begge to. Da vi skulle si ha det sa han at jeg kunne kalle han onkel og at jeg når som helst var velkommen hjem til familien!

I Nablus fikk vi også besøke fabrikken som laget alt som finnes av palestina-stash i hele verden. Og det er faktisk ingen overdrivelse. Vi fikk med en bunke flagg, sjerf, buttons, smykker, pins og nøkkelbånd. Og på vei ut fra Nablus med bagasjen full av effekter, var nok ikke bare meg som tenkte at det hadde vært litt artig å bli stoppa av de israelske sikkerhetsvaktene...

Så skulle vi endelig til Jerusalem. Byen jeg aldri slutter å bli fasinert av og muligens en av mine favorittbyer her på jord. Vi kastet fra oss bagasjen og tok veien til Damaskusporten og inn i gamlebyen. Det ble julegavehandling til den store gullmedaljen, og jommen traff vi ikke på noen kjentfolk jeg møtte når jeg var i Jerusalem i sommer. Dagen etter hoppet vi på en guidet politisk tur i Jerusalem, og fikk med egne øyne se Israels dobbeltmoralisme. De sier stopp i byggingen av settlements, men bygger for full maskin i Øst-jerusalem. De snakker om fred, men stenger et helt folk inne bak murer. I en flyktningeleir i Øst-jerusalem bor det 30.000 mennesker og alle er stengt inne bak muren. De har ingen rettigheter og
husene ble bygd for snart 50 år siden, og de skulle de være en midlertidig løsning. Ikke akkurat velstand som preger husene nå. På andre siden av muren ser de rett inn i gedigen bosetning, hvor Israel subsidierer fattige mennesker slik at de skal bo i ulovlige bosetninger. Folk er tvunget til å gå gjennom kloakkrør for å komme seg på jobb eller skole og muren ruver i landsskapet. Hus står tomme fordi muren går rett gjennom hagen.

Ingen tvil i at okkupasjonen er brutal, bosetningene utvides, checkpointene blir bygd om til faste terminaler, egne veier bygges kun for okkupantene og muren er i ferd med å ferdigstilles. Man kunne blitt deprimert av mindre. Men palestinerne imponerer meg hver eneste gang, en gavmildhet, humor og gjestfrihet som jeg aldri har opplevd maken til!

2. desember 2007

Flukten fra hverdagen

Første søndag i advent, og jeg kjenner at jeg gleder meg enormt til jul. Ikke fordi vi skal feire fødselen til en fyr jeg strengt tatt ikke tror på, ikke fordi jeg egentlig trenger så mye nytt, men jeg kjenner at det jeg trenger er litt fri! Sitter i 8. etasje på Youngstorget og gjør unna siste forberedelsene til neste ukes tur til Palestina. Ute spilles det julesanger på tidenes mest tacky juletorg, og det blir litt godt å komme seg vekk fra en travel hverdagen her hjemme.

De siste ukene har gått altfor fort og jeg har reist masse. En dagstur til Bergen, en ettdøgnstur til Namsos, dagsturer til Vestfold, Oppland og Telemark for å verve nye ungdommer til bevegelsen. I går rakk jeg både å være på internasjonale konferanse i AP på Gardermoen før jeg dro til Østfold for å holde innledning om EUs tjenestedirektiv. Frykter at jeg er i ferd med å bevege meg altfor langt unna det som er vanlige ungdommers liv. Men alt det endret seg da jeg endte opp på skikkelig fjortissfyll i går kveld. Jeg har kul på armen, noen meldinger som godt kunne vært usendt og noen samtaler som kanskje var litt preget av en anelse for mye hvitvin. Det er på dager som i dag at jeg virkelig er glad i hun jeg bor med. For hva er vel bedre enn å bli vekket med pizza og champagnebrus? Faktisk ingenting som overgår det når angsten presser seg på:)

I morgen tidlig setter jeg meg altså på flyet til Tel Aviv, og før morgendagen er omme skal jeg være framme i Ramallah. Krysser fingrene for at jeg slipper dumme spørsmål i sikkerhetskontrollen og at vi kommer oss greit fram. Lover å holde dere oppdatert:)